Være hjemme eller begynne i jobb

[Gjest Hjemmer best, barnehage bra :p]

Tusen takk for svar, fikk ryddet godt opp i tankene mine nå Gleder meg til sambo kommer hjem så jeg kan fortelle

[Gjest Tatjana]

''Ikke la noen gi deg dårlig samvittighet for at du vil gi ungen din det. Tøff deg opp, rett ryggen og stå for dine valg.''

Ja, jeg kunne ønske jeg var litt mer rett i ryggen og kunne svare for meg. Er ikke så flink der, desverre. Men jeg står så godt jeg kan for valgenen mine.

Skal bli flinkere. Vi velger at jeg er hjemme han jobber og hun begynner i barnehage når hun er rundt 3! Punktum finale

Flott! og så gjør du som jeg skrev i mitt første svar til deg, øv inn et svar som du har klart til folk når du blir kritisert (for det vil du bli, uansett hva du velger nemlig).

"Vi gjør det sånn, for det passer best for vår familie." Og så lar du dem ikke lure deg til å diskutere eller argumentere noe mer. Gjenta svaret ditt til de går lei.

*oppmuntringsklapp på skuldrene*

[Lillemus]

Nevnte for en venninne som jobber i barnehage (Og synes barnahage er bedre enn noe annet) at jeg tenkte å ta halv plass, det anbefalte hun ikke, for da gikk ungen glipp av så mye. Selv om jeg vil ha halv plass, så tok jeg og søkte på hel fordi hun sa det. Dum som jeg var...

Mange barnehager praktiserer det sånn at barn med halvplass alikvel får være med på Lucia-feiring, 17. maitog (på store plasser går de ofte i tog 16. mai), grøtfest og spesielle turer selv om det ikke er på barnets dag.

[Speak]

Dette er et valg som dere må ta i deres familie. Gjør det som passer for dere. Men jeg vil nok tro at ho kommer til å trenge "litt mer" etter hvert. Ved 3-års alder er det mange som både har godt av/liker å få litt mer tid sammen med andre barn.

Jeg tror også at det er best om de får gått litt i barnehagen før skolestart. Da lærer de å omgås andre barn og voksne.

Du kan jo vurdere deltid etter hvert. Da får dere jo i både pose og sekk:-)

[grot]

Jeg synes det er helt nydelig å høre om småbarnsmødre som har lyst til åvære hjemme med barna sine. Jeg har vært nødt til å sette mine i barnehage før jeg egentlig ønsket det, men de var ikke under året, slik jeg ser er ganske vanlig. Mine var 2,5 (han var 1,5 da jeg fikk han), minstegutt var 20 mnd da han startet i barnehagen.

At en ettåring har det aller best hjemme hos mamman sin, mener jeg det ikke kan være noe tvil om. Jeg skjønner ikke hvilken selvtillit (eller mangel på sådan) mødre går rundt med når de må skynde seg å få ettåringen i barnehage for at han skal få en bra utvikling. Tull og tøys sier nå jeg. Har to venninner som er førskolelærere, ingen av dem har valgt barnehage for ettåringene sine, men de har ventet til barna var to eller tre. De valgte dagmamma , eller var hjemme et år ekstra det første året etter permisjon.

At ikke alle kan velge å være ekstra lenge hjemme er jeg fullt klar over. Men å ha dårlig samvittighet om man ikke sender barnet i barnehagen samtidig som alle andre gjør det, ja det finnes det ingen grunn til. Mødre som lengter tilbake til jobb etter å ha vært hjemme et halvt år med en baby, ja de mødrene kan jeg aldri identifisere meg med.

At småbarn utsettes for unødig mye stress ved å være i barnehagen tror jeg ikke det er mye tvil om. Dette har jo også vært diskutert en del i media i det siste.

Men når barnet blir to til tre år så tror jeg det kan ha _stor_ glede av å være i barnehagen. Å bli sosialisert inn i en større gruppe enn det familien er, er verdifullt i seg selv. Barna får også nye venner, noe som selvsagt er viktig. Jeg tror barnehagen er et flott sted for å iverata dette.

At barna går glipp av så mye lærdom, sakker akterut før skolestart er jeg ikke enig i . ... Barnehagen er først og fremst et sted for lek, og det er vel og bra. Noen utdanningsinstitusjon er det slett ikke (får kanskje noen førskolelærere på nakken her nå). Jeg har ikke noen problem med selv å ta æren for det aller meste av det storebror har tilegnet seg av kunnskaper og ferdigheter som han har hatt nytte av i forbindelse med skolestart. Det er ikke i barnehagen han har lært alt dette, men det synest jeg også er helt greitt.

[grot]

Her er greia: Du MÅ ikke noe som helst bare fordi folk sier det. Mine barn har alltid gått deltid i barnehagen, med en fridag i uka. Ja, de går glipp av noe. Turer, forming, besøk av folk som kommer innom barnehagen på fridagen deres. lek og slikt. MEN de får noe annet i stedet: En dag hjemme hvor de kan sove til de våkner av seg sjøl, hvor de kan gå i pysjen til langt utpå formiddagen hvis de vil, langsom tid sammen med meg (eller faren). Tid vi bruker til å spille spill, gå i skogen, tørke støv... SAMMEN.

Ikke la noen gi deg dårlig samvittighet for at du vil gi ungen din det. Tøff deg opp, rett ryggen og stå for dine valg.

*oppmuntrende klapp på skuldra*

Mine gutter har alltid gått deltid i barnehagen, stort sett tre dager. De har ikke gått glipp av noen verdens ting etter mitt syn. Men de har fått en mye bedre hverdag. Skal man liksom ha barna fulltid i barnehagen for å være sikker på at de får bli med på luciafeiring og alle turer i skogen? Vel, mine unger er ikke på tur i skogen bare sammen med barnehagen. Og Luciafeiring og andre ting får man gjerne bli med på når man kommer sammen med barnet i barnehagen.

vi har hatt mange dager der vi kunne gjøre ting som vi ikke hadde hatt tid og overskudd til om vi hadde full uke ellers. Og det finnes ikke en av kompisene til gutta som ikke har vært overlykkelig de dagene de har vært invitert sammen med oss på tur, til å ha julegaveverksted, bakedag o.l.

Spør heller venninnen din hvor mye barna hennes må gå glipp av som har full tid i barnehagen. Det er slett ikke en ideel hverdag å måtte dra opp barna så tidlig hver dag og alltid ha et så stramt program.

[Gjest prust]

Vil bare si at alle våre tre barn har hatt deltid i barnehagen nesten hele barnehagetida - fra 50% til 80%. Bare eldstemann hadde 100% siste halvår i første barnehageår (da var jeg gravid med nr to).

De begynte i familiebarnehage da de var hhv 15 mnd, 13 mnd og 17 mnd. Etter to år der (med 4 barn), gikk de over i vanlig barnehage.

Nå er minstejenta 4 år, og går 80% i barnehagen. Fri hver fredag sammen med meg :-)

Muligens at hun kommer til å få full plass fra neste høst, men vi får se!

[Gjest togli]

Hvis du har mulighet til å være hjemme, så hvorfor ikke

Jeg var hjemme med minstejenta til hun var 2 år og 3 mnd. Da var hun veldig klar for å begynne i barnehagen

Bry deg ikke om hva andre sier! Det virker ganske snålt at folk maser på deg om dette når barnet ditt er så lite?! Jeg tror nok at det kan være en fordel for barn å begynne i barnehagen fra treårsalderen, evt deltid (min yngste på fire har fri hver onsdag), men før treårsalderen synes jeg man kan gjøre det som passer best for ens egen familie, enten det er barnehage eller ikke

[Gjest mora2]

Jeg har valgt å gå hjemme, og stor trives!

Eldste har begynt i barnehage nå, han er 5år.(snart)

Han går 3 dager i uken. Greit å forberede seg før skolestart.

Lille snuppa her er 2år (snart). Kommer til å gå hjemme med henne i minst et år til.

Denne tiden kommer aldri igjen, og ingene penger eller jobb i denne verden kunne fått meg til å gi avkall på dette.

Økonomisk går det helt fint, alt er priorotering.

Men vær forberedt på at mange ser ned på deg som hjemmeværende... Men det er bare heve seg over.

Da jeg jobbet med eldre, var det en tid i livet i mange savnet mest.De årene da barna var små... Og de som hadde jobbet og vært mye borte angret sårt..

(Finnes sikkert de som ikke angrer også, som trives utenfor heimen best. )

Men har du lyst å være hjemme, synes jeg du skal være hjemme :0)

[Gjest Blir hjemme en god stund til, ja:)]

Jeg har valgt å gå hjemme, og stor trives!

Eldste har begynt i barnehage nå, han er 5år.(snart)

Han går 3 dager i uken. Greit å forberede seg før skolestart.

Lille snuppa her er 2år (snart). Kommer til å gå hjemme med henne i minst et år til.

Denne tiden kommer aldri igjen, og ingene penger eller jobb i denne verden kunne fått meg til å gi avkall på dette.

Økonomisk går det helt fint, alt er priorotering.

Men vær forberedt på at mange ser ned på deg som hjemmeværende... Men det er bare heve seg over.

Da jeg jobbet med eldre, var det en tid i livet i mange savnet mest.De årene da barna var små... Og de som hadde jobbet og vært mye borte angret sårt..

(Finnes sikkert de som ikke angrer også, som trives utenfor heimen best. )

Men har du lyst å være hjemme, synes jeg du skal være hjemme :0)

''Men vær forberedt på at mange ser ned på deg som hjemmeværende''

Det er det nok, men hvorfor i allverden skal de det, det er en heltidsjobb å være mor.

[Gjest mora2]

''Men vær forberedt på at mange ser ned på deg som hjemmeværende''

Det er det nok, men hvorfor i allverden skal de det, det er en heltidsjobb å være mor.

Det er det!

Og vi får den aller beste lønna også ;0)

[Gjest Løveføtter]

''Men vær forberedt på at mange ser ned på deg som hjemmeværende''

Det er det nok, men hvorfor i allverden skal de det, det er en heltidsjobb å være mor.

Jeg opplever at mange syns jeg er heldig, som kan være hjemme med barna lenger enn permisjonstiden. Har ikke opplevd at folk har sett ned på meg, de syns heller det er flott at vi har økonomi til å være hjemme ;o) Og som fler har sagt, de skulle ønske de hadde hatt samme muligheten...

[jubalong70]

Du skal gjøre som du føler er best for dere.

Jeg var selv hjemme i 2 år med eldste og yngste mine, og ville ikke vært det foruten i det hele tatt.

Nyt tiden mens de er små - den tiden får du aldri tilbake

Og skulle noen komme med negative bemerkninger, så bare overhør det.

[Gjest sint på staten!]

9 mnd er veeeldig tidlig til barnehage - kan du ikke ta ut full permisjon ihvertfall da?

Jeg har 100 % permisjon og da er det bare 9 mnd babyen er pga man går i permisjon 3 uker før termin... men men det går vel. Jeg jobbet i en barnehage for hundreogørten år siden, der var det to babyer på 9 mnd, vi hadde kun en avdeling, men det gikk kjempefint selv om barna der var fra 9 mnd til 6 år

Men føler selv at jeg kunne tenkt meg vært hjemme lenger med henne... ulønnet permisjon i så fall da. Dumme staten, jeg syns alle skulle hatt rett til 100 % permisjon i 1 år med full lønn!

[Anonym 82]

'' og solgte bilen min for å ha råd til å være hjemme med henne!''

Ååå, det var litt søtt

Etter å ha lest litt her, tror jeg at det blir barnehage fra ca 3 år

Men skal jeg bare takke nei til den plassen jeg har søkt til 09 da?

Og heller søke på nytt seinere. Eller kanskje det går ann å gå inn å endre...

Ja, vi kan søke langt frem i tid

:-) Du synes det var søtt, andre synes det var helt teit... Jeg syntes ikke det var noen alternativer!

Hmm, synes ikke du skal vente, og så takke nei. Veit ikke om du kan endre søknaden din, men ta en telefon til kommunen så får du nok svar på det! Evt kan du jo trekke tilbake den søknaden, og legge inn en ny... Venter du, og så svarer nei, så må du jo likevel søke på nytt, og er bakerst i køen igjen!

Å vente til hun er 3 år vil jo si at du har henne hjemme hele det første leveåret til andremann da. Du orker det altså? Mange som gjør det, og klarer det helt supert! Det er jo også med på å skape bånd mellom søsknene... Men jeg hadde nok altså valgt å ha eldstemann i barnehage et par dager i uka mens jeg gikk hjemme med den nyfødte tror jeg... Men for all del, har du energi til det, så synes jeg du gjør noe flott for jenta di:-)

[Gjest gjør det som dere vil!!]

Vet du, det er du som bestemmer og hvis du og din mann ønsker å være hjemme med småtten så gjør dere det!!

Barnehage kan man få når barnet nærmer seg førskolealder hvis det skulle være behov for det. Men det blir flotte barn som aldri har gått i barnehage også!!

[Tvillingmamma]

Vet du, jeg var hjemme med ungene, er det delvis enda. Jeg synse det var så flott. Behøvde ikke stresse opp om morningen for å rekke barnehage, arbeid osv.

Jeg koste meg masse sammen med de. Det året de fylte 3 år begynte de halv tid i barnehage. Da fikk de leke og være sammen med andre barn mens jeg fikk tatt unna handling og husvask, og så var det bare kos etterpå

Jeg hadde gjort det samme om igjen. Ikke bry deg om hva andre mener. Gjør det som er riktig for deg og dine. Tiden med barna er så kort. Plutselig er de store og vil gjøre andre ting enn å være sammen med mor og far!

Nyt tiden sammen!

Hilsen meg

[Gjest Introvert]

Du virker som en klokt og reflektert forelder, velg det som passer for dere du, så betyr det ikke så mye hva andre mener.

Jeg var forresten fast bestemt på at våre barn ikke skulle i barnehage for tidlig... helt til førstemann nærmet seg året. Vi hadde fått et barn som var helt annerledes enn vi foreldre, han trengte å klatre, løpe, omgåes store og små barn. Han er fortsatt veldig sosial og aktiv, og er skolegutt nå. Om han ikke får nok utløp for energien trives han rett og slett ikke, og han blir ikke sliten av å forholde seg til mange mennsker (det blir jeg, og ble det også som barn.)

Barn er like forskjellige som oss voksne (noen liker å feriere alene på hytta, andre trenger at det skjer noe hele tiden, og gjerne sammen med mange andre, både kjente og ukjente.) Noen segner om i godstolen på kvelden, andre springer mellom møter, trening og venner.)

[Gjest EvyM]

Hvis du har tid, lyst, råd og anledning så er det vel ingenting i veien for å bli hjemme litt til?

[Gjest En kjempeglad hjemmeværende mamma!!]

Tusen takk for svar, fikk ryddet godt opp i tankene mine nå Gleder meg til sambo kommer hjem så jeg kan fortelle

Snakket med samboeren min i går, vi ble enig om at jeg er hjemme til hun er rundt tre år, og da tar vi deltidsplass. Merker hvor glad jeg blei når dette ble ordna. Har vis plaget meg mer enn jeg visste...

Jeg sa til sambo at jeg ville ha så mye tid med henne som mulig, hun blir jo ikke liten igjen. Da var han helt enig, og hvis jeg ville være hjemme så var ikke det noe problem.