Må man være sammen i fritiden

[black wealch]

Har en gutt i 6 klasse.

I klassen hans er det en gutt som han absolutt ikke trives sammen med. Han tøyser mye og kan være litt ekkel tiltider (ikke mobbing).

Denne gutten har ikke så mange venner, og foreldrene hans prøver å "dytte" han på sønnen vår, og ønsker at de skal være sammen i fritiden sammen. Vi har forsøkt flere ganger å ha han på besøk og med oss på ting, men det fungerer dårlig. Det blir ukoslig og han er veldig negativ til det meste.

Min gutt synes det er vanskelig å si fra om at han ikke vil leike med denne gutten, og jeg har foreløpig oppfordret han til å prøve å få det til å fungere.

Spørsmålet mitt er er det greit å fjerne seg fra denne gutten?

Og hva når foreldrene ringer meg for å spørre om de kan være sammen, kan jeg si at gutten vår ikke får det til å fungere bra med deres sønn?

Vanskelig dette her. Men vi har prøvd lenge å få det til å fungere, og det gjør det bare ikke.

[Gjest Valnøtt]

Ja, det er greit å si at sønnen din velger sine egne venner.

Men at det er fint hvis han kan ta med denne fyren en gang iblant.

Til foreldrene til denne gutten er det lov å si at sorry, men barna våre går ikke så godt sammen - sånn er det bare.

Vi ville jo ikke likt om noen prøvde å instruere oss til å bruke fritiden vår sammen med en kollega vi ikke kommer helt overens med uansett hvor gjerne sjefen vår ville det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fritid er fritid. En velger sine egne venner.

Barn skal ikke være støttekontakt!!!

[Lillemus]

Ja, jeg synes dere kan skjerme gutten deres fra denne gutten når dere har prøvd lenge og det ikke går. Selvsagt er det synd på den andre gutten som tydeligvis har problemer med samspill med andre barn, men det skal ikke gå utover deres gutt.

[Speak]

Dette synes jeg at gutten deres skal få velge selv. Noen ganger ringer foreldre og foreslår at ungene skal ha tid sammen. (Evt. overnatte da de trenger barnepass) Jeg spør alltid snuppa om ho vil dette. Det er ho som bestemmer hvem ho vil leke med. Og det er lov til å si nei dersom man heller vil være alene eller leke med andre.

[Bookworm]

Jeg synes barn skal få velge sine venner, og være sammen med dem de trives med - akkurat som vi voksne.

[Gjest mora2]

Jeg synes barn skal få velge sine venner, og være sammen med dem de trives med - akkurat som vi voksne.

Enig. :0)

[black wealch]

Da kan jeg si til han at han kan si nei til spørsmål om å leike sammen.

Og så får jeg manne meg opp å si det samme når foreldrene ringer og spør. De er greie og hyggelige folk, og jeg synes det er litt ekkelt og si det, når jeg vet de sliter litt med å få sønnen sin inn i de sosiale kodene.

Men det jo er ikke riktig at min gutt skal ha ansvar for dette..

[AneM1365380603]

Da kan jeg si til han at han kan si nei til spørsmål om å leike sammen.

Og så får jeg manne meg opp å si det samme når foreldrene ringer og spør. De er greie og hyggelige folk, og jeg synes det er litt ekkelt og si det, når jeg vet de sliter litt med å få sønnen sin inn i de sosiale kodene.

Men det jo er ikke riktig at min gutt skal ha ansvar for dette..

Bare lurer på en ting.. Han går på 6. trinnet. Er det vanlig at foreldre da ringer rundt og fikser venner til barna sine, eller er det pga at denne gutten er litt spesiell?

Sønnen min på 5. trinnet avtaler med venner selv, og jeg må si det er utrolig lenge siden noen foreldre har ringt og avtale noe på vegne av barna. Jeg har kontakt med foreldre kun om det er noe spesielt.

[black wealch]

Bare lurer på en ting.. Han går på 6. trinnet. Er det vanlig at foreldre da ringer rundt og fikser venner til barna sine, eller er det pga at denne gutten er litt spesiell?

Sønnen min på 5. trinnet avtaler med venner selv, og jeg må si det er utrolig lenge siden noen foreldre har ringt og avtale noe på vegne av barna. Jeg har kontakt med foreldre kun om det er noe spesielt.

Har egentlig ikke tenkt på at det er rart at foreldrene spør, men det stemmer nok. Som oftest avtaler de andre barna seg imellom.

Men, dette er som sagt hyggelige folk som jeg gjerne tar en prat med, og som jeg treffer i flere sammenhenger. Og jeg vet de ønsker å få han til å være mere ute og fungere bedre sosialt. Det gjør det litt vanskelig når barna våre er helt kræsj, og de kanskje ikke ser (eller ikke vil se) dette.

[AneM1365380603]

Har egentlig ikke tenkt på at det er rart at foreldrene spør, men det stemmer nok. Som oftest avtaler de andre barna seg imellom.

Men, dette er som sagt hyggelige folk som jeg gjerne tar en prat med, og som jeg treffer i flere sammenhenger. Og jeg vet de ønsker å få han til å være mere ute og fungere bedre sosialt. Det gjør det litt vanskelig når barna våre er helt kræsj, og de kanskje ikke ser (eller ikke vil se) dette.

Når jeg tenker meg om hender det at en venninne av meg spør om det passer at sønnen kommer bort, eller jeg spør henne om min kan komme bort. Mye pga at vi har endel kontakt på sms utenom barna våre )

Det er sikkert litt vanskelig for deg å avslå, men det går sikkert greit å si at sønnen din har en annen avtale.

[puppola]

Synes det går an å si at gutten ikke vil leke med han. hvis de lurer på hvorfor kan du jo si at de ikke leker så godt sammen eller noe sånt!

Din gutt kan ikke "lide" bare for å beholde freden!

[PieLill]

Jeg er enig i at barn må ha lov å sette grenser på dette området.

Samtidig lurer jeg på hvor tydelige tilbakemeldinger den andre gutten får på sin adferd. (Jeg forsto det slik at han til dels oppfører seg på en måte som de fleste ikke vil like?)

Ser for meg at den andre gutten kan ha kommet i en vond sirkel av stadig avvisning pga at han ikke oppfører seg OK uten at han egentlig skjønner hvorfor. Dermed blir han stadig mer sosialt dessorientert.

Finnes det måter dere evt. kan tipse foreldrene til å hjelpe gutten inn på et bedre spor?

mvh

[black wealch]

Jeg er enig i at barn må ha lov å sette grenser på dette området.

Samtidig lurer jeg på hvor tydelige tilbakemeldinger den andre gutten får på sin adferd. (Jeg forsto det slik at han til dels oppfører seg på en måte som de fleste ikke vil like?)

Ser for meg at den andre gutten kan ha kommet i en vond sirkel av stadig avvisning pga at han ikke oppfører seg OK uten at han egentlig skjønner hvorfor. Dermed blir han stadig mer sosialt dessorientert.

Finnes det måter dere evt. kan tipse foreldrene til å hjelpe gutten inn på et bedre spor?

mvh

Ja, kanskje..

Jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Og jeg tror nok de er klar over at han er litt "vanskelig" å være sammen med.

Men, skal ha det i bakhodet, og se om det kommer en passende anledning som vi kan snakke om dette.