Ny venninne, merkelige reaksjoner

[Gjest no nick today]

Dattera har akkurat begynt i 1.klasse, og har nylig blitt kjent med en jente. De bor i nærheten, og det var riktig så stas i noen dager uka som gikk. Besøkte hverandre flere ganger. Så skulle de treffes hos venninnen en dag, men det gikk ikke, for dattera bare klamret seg til meg og ville ikke leike. Ga opp til slutt.

Dattera sa at det var fordi hun ikke kjente moren og faren til venninna, og at hun ikke likte dem. De var så rare, og hun skvatt så når mora til venninna kom inn på rommet til venninna. Vi mente at det nok ble bedre når hun ble kjent med dem, og at de bare var forskjellige fra oss, og at dattera må venne seg til ulike mennesker og familier.

Så hadde vi lekeavtale på lekeplassen i dag så jentene skulle få bli enda litt bedre kjent. Men venninna ville bare leke med moren sin, ikke med dattera mi. Jeg prøvde å holde meg i bakgrunnen så ungene skulle få leke uten å holde mamma i hånda, men den andre moren hadde stikk motsatt taktikk.

Det endte med at venninna bare henvendte seg til moren sin, overså dattera mi fullstendig, bare gikk videre fra henne uten å si noe, ville ikke dele en morsom ting de fant på bakken.

Begge mødrene er enige i at det er flott om disse jentene blir gode venninner siden de bor så nær, men jeg skjønner litt hva dattera sier når hun mener mora er litt rar.

Lurer litt på om vi skal oppmuntre til vennskap eller ikke.

[Gjest Geir]

''Lurer litt på om vi skal oppmuntre til vennskap eller ikke.''

Nei, det syns eg ikkje du skal gjøre.

Men heller la deres datter følge sin intuisjon, i forhold til disse menneskene.

[Gjest sahoda]

Hva er det rare her da? At en mor leker med sin datter? Hun er sikkert vant til å vie henne mye oppmerksomhet og dette er en ny situasjon. Jeg ville nå gitt det litt tid jeg da. Tatt en prat med henne, kommet med forslag til hva dere kunne gjøre, mens døtrene deres kunne nærme seg hverandre lik. Eller at dere begge involverer dere som mødre i det som foregår, slik at de kan føle seg trygge. Kaste litt ball ute, spille noen spill inne e.l. Dette er jeg sikker på går seg til når situasjonene føles litt tryggere for alle parter

[Gjest no nick today]

Hva er det rare her da? At en mor leker med sin datter? Hun er sikkert vant til å vie henne mye oppmerksomhet og dette er en ny situasjon. Jeg ville nå gitt det litt tid jeg da. Tatt en prat med henne, kommet med forslag til hva dere kunne gjøre, mens døtrene deres kunne nærme seg hverandre lik. Eller at dere begge involverer dere som mødre i det som foregår, slik at de kan føle seg trygge. Kaste litt ball ute, spille noen spill inne e.l. Dette er jeg sikker på går seg til når situasjonene føles litt tryggere for alle parter

Ja, det var litt rart at mora "gikk med på" å leke med jenta si når vi skulle treffes for at jentene skulle leke sammen. Hvis mor og datter ville leke kunne de vel gjort det hjemme? Nå endte jeg med å snakke med dattera mi fordi venninna var mer opptatt av å leke med mora si enn med min datter

Jeg trodde målet var at jentene skulle bli bedre kjent nemlig, ikke at vi voksne skulle leke.

[Gjest Wita]

Begge dere mødrene mente det godt og hadde samme mål, men hver deres metoder. Dette vil nok ordne seg etterhvert med litt tålmodighet.

[Gjest no nick today]

Begge dere mødrene mente det godt og hadde samme mål, men hver deres metoder. Dette vil nok ordne seg etterhvert med litt tålmodighet.

Ja, vi får håpe det ordner seg når jentene treffer hverandre på skolen i morgen. Jeg er sikker på at det beste er om de får være sammen uten at vi voksne blander oss, de lekte veldig fint torsdag og fredag ettermiddag.

[PieLill]

Jeg ville vel også syntes det var litt merkelig at en mor var så aktivt med når jentene skulle bli kjent. Men det er jo alltid mange ting man ikke vet.

Kanskje det beste er å la jentene ordne opp selv, å verken pushe på eller bremse?

mvh

[Gjest no nick today]

Jeg ville vel også syntes det var litt merkelig at en mor var så aktivt med når jentene skulle bli kjent. Men det er jo alltid mange ting man ikke vet.

Kanskje det beste er å la jentene ordne opp selv, å verken pushe på eller bremse?

mvh

Ja, det er vel det vi konkluderte med også; de får styre det sjøl.

Denne veninna er yngst av flere søsken som er ganske mye eldre enn henne, så jeg tror nok hun får ganske mye oppmerksomhet av mor - går ikke på SFO og er mye hjemme med "bare" mor så de er nok vant til å leke mye sammen...