Venter gutt nr 3, ble litt skuffet...

[Gjest ikke nå nei...]

Jeg trenger litt pepper nå tror jeg.

Vært på ultralyd i dag og fikk vite at det blir gutt. Jeg ønsker meg så inderlig ei lita jente med musefletter, rosa kjole og pensko...

Jeg elsker guttene mine og de er verdens søteste gutter.

Før jeg ble gravid nå hadde jeg to spontanaborter, så jeg ble glad da denne graviditeten har gått bra så langt.

Nå sitter jeg altså her og er skuffet og lei meg for at jeg ikke får oppleve å få en datter.

Føler meg som verdens verste mor. Vet jeg kommer til å elske den lille gutten min når han kommer.

Noen som har opplevd det samme?

[Speak]

Mamma hadde også noen slike tanker. Så fikk ho meg. Som ikke likte å pynte meg eller ville danse ballett. Men det har gått bra lell *ler*

Det er heldigvis (eller dessverre) ingen mulighet til å velge kjønnet på barnet. Du blir nok veldig glad i den 3. lille gutten når han kommer.

Men jeg kan jo forstå at du hadde ønsket å oppleve å få ei jente også. (På samme måte som jeg tenkte at det ville vært flott å få en gutt om jeg skulle hatt et barn til.)

[Gjest Elextra]

Jeg opplevde et snev av det samme, men det ga seg svært fort . Tror ikke det er helt uvanlig, men det går vanligvis ganske fort før en husker at andre ting er langt viktigere enn barnets kjønn.

[morsan]

''Jeg ønsker meg så inderlig ei lita jente med musefletter, rosa kjole og pensko...''

Se alltid lyst på livet! Kan hende får du en sønn som har lyst til å ha musefletter, rosa kjole og pensko! :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg tenkte veldig mye på sånn rød julekjole i fløyel med hvit strømpebukse da jeg fikk vite at nr ble en gutt til......

Men vet du hva?

Tenk på jenter i puberteten.... Det er ikke så gæli med gutter :-)

[Zelda77]

Da jeg var gravid med mitt tredje barn, hadde da to gutter fra før, ønsket jeg ikke å vite hvilket kjønn det var. Rett og slett fordi jeg var redd for at jeg skulle bli skuffet viss jeg fikk vite at det var en gutt. Jeg viste og at når jeg fikk barnet i armene ville det ikke ha noe som helst å si hva kjønn det var.

Så jeg forstår følelsen din veldig godt men den forsvinne helt sikkert når du har banet ditt i armene.

Ikke glem at legene kan ta feil ved ultralyd.

[Gjest Valnøtt]

Jeg tenkte veldig mye på sånn rød julekjole i fløyel med hvit strømpebukse da jeg fikk vite at nr ble en gutt til......

Men vet du hva?

Tenk på jenter i puberteten.... Det er ikke så gæli med gutter :-)

Noen døtre blir sånne som meg - med Nemi som forbilde - vi går ikke i rosa uansett vi :-)

[Gjest ViViola]

''Jeg ønsker meg så inderlig ei lita jente med musefletter, rosa kjole og pensko...''

Se alltid lyst på livet! Kan hende får du en sønn som har lyst til å ha musefletter, rosa kjole og pensko! :-)

Oh-la-la, du skal ha for din positive natur, ja! :-)

[Gjest bestem deg for at dette er det beste]

Ja. Ikke akkurat samme situasjonen, men jeg følte en slags skuffelse etter å ha fått vite kjønn på nr 2 ved ultralyden i uke 19.

Det varte ikke så lenge, allerede neste dag var stemningen inni meg i gang med å snu.

og etter fødselen kunne jeg ikke forstå at jeg hadde tenkt slike tanker denne korte stunden, og jeg har ikke tenkt de siden.

Fint at du har denne siden du kan fortelle om det på, jeg ville ikke ha sagt det til noen du kjenner.

Tenk så utrolig flott å være mamma til tre gutter! Si det til deg selv også, og ikke la de andre tankene få sette seg fast.

Bli verdens snilleste tante for niesene eller venninners jenter, det er lov å kjøpe fine kjoler og sløyfebånd, enda mer feminint og søtt enn jentemammaene selv tør å kjøpe!

[mariaflyfly]

''Jeg ønsker meg så inderlig ei lita jente med musefletter, rosa kjole og pensko...''

Se alltid lyst på livet! Kan hende får du en sønn som har lyst til å ha musefletter, rosa kjole og pensko! :-)

*Gapskratter*

[Gjest Elextra]

Da jeg var gravid med mitt tredje barn, hadde da to gutter fra før, ønsket jeg ikke å vite hvilket kjønn det var. Rett og slett fordi jeg var redd for at jeg skulle bli skuffet viss jeg fikk vite at det var en gutt. Jeg viste og at når jeg fikk barnet i armene ville det ikke ha noe som helst å si hva kjønn det var.

Så jeg forstår følelsen din veldig godt men den forsvinne helt sikkert når du har banet ditt i armene.

Ikke glem at legene kan ta feil ved ultralyd.

''Ikke glem at legene kan ta feil ved ultralyd.''

Det er tross alt svært sjelden de tar feil i disse dager.

Men en må huske på at om man har én gutt, er det mer enn 50% sjanse for at nr. to også er gutt. Og har man to gutter er det en betydelig sannsynlighetsovervekt for at nr. tre blir gutt. Og så videre .

[Gjest ikke nå nei]

Jeg opplevde et snev av det samme, men det ga seg svært fort . Tror ikke det er helt uvanlig, men det går vanligvis ganske fort før en husker at andre ting er langt viktigere enn barnets kjønn.

Takk for trøstende ord.

Føler meg som moren fra hel.. her jeg sitter.

Jeg vet jeg kommer til å elske den lille gutten og det er jo kjekt for lillebror å bli storebror til en gutt... Det blir jo under 3 år mellom dem.

Skuffelsen går vel over, men jeg hadde bestemt å dra ut å kjøpe kjoler hvis det ble ei jente. Gutteklær har jeg nok av...

Mamma fikk 3 jenter, rart jeg bare får gutter.

[Gjest ikke nå nei]

Ja. Ikke akkurat samme situasjonen, men jeg følte en slags skuffelse etter å ha fått vite kjønn på nr 2 ved ultralyden i uke 19.

Det varte ikke så lenge, allerede neste dag var stemningen inni meg i gang med å snu.

og etter fødselen kunne jeg ikke forstå at jeg hadde tenkt slike tanker denne korte stunden, og jeg har ikke tenkt de siden.

Fint at du har denne siden du kan fortelle om det på, jeg ville ikke ha sagt det til noen du kjenner.

Tenk så utrolig flott å være mamma til tre gutter! Si det til deg selv også, og ikke la de andre tankene få sette seg fast.

Bli verdens snilleste tante for niesene eller venninners jenter, det er lov å kjøpe fine kjoler og sløyfebånd, enda mer feminint og søtt enn jentemammaene selv tør å kjøpe!

Tusen takk for flott svar. Det er så deilig når noen forstår. Jeg har så vondt av de følelsene jeg sitter med nå. Stakkars lille gutt...

[Gjest Elextra]

Takk for trøstende ord.

Føler meg som moren fra hel.. her jeg sitter.

Jeg vet jeg kommer til å elske den lille gutten og det er jo kjekt for lillebror å bli storebror til en gutt... Det blir jo under 3 år mellom dem.

Skuffelsen går vel over, men jeg hadde bestemt å dra ut å kjøpe kjoler hvis det ble ei jente. Gutteklær har jeg nok av...

Mamma fikk 3 jenter, rart jeg bare får gutter.

Det er visstnok farens celler som "bestemmer" hvilket kjønn det blir, ergo er det barnas kjønn på mannssiden i din manns familie som er mest relevant.

[Gjest ikke nå nei]

Da jeg var gravid med mitt tredje barn, hadde da to gutter fra før, ønsket jeg ikke å vite hvilket kjønn det var. Rett og slett fordi jeg var redd for at jeg skulle bli skuffet viss jeg fikk vite at det var en gutt. Jeg viste og at når jeg fikk barnet i armene ville det ikke ha noe som helst å si hva kjønn det var.

Så jeg forstår følelsen din veldig godt men den forsvinne helt sikkert når du har banet ditt i armene.

Ikke glem at legene kan ta feil ved ultralyd.

Jordmora sa at det var sjelden hun var så sikker i sin sak. Hun visste meg både pungen og penisen. Ikke noe tvil der nei...

[morsan]

Det er visstnok farens celler som "bestemmer" hvilket kjønn det blir, ergo er det barnas kjønn på mannssiden i din manns familie som er mest relevant.

Ikke bare, hvis jeg har fått riktig informasjon.

Riktignok så er det mannens x eller y-kromosom som bestemmer kjønnet, men det har blitt meg fortalt at de "lokale forholdene" i morens livmor/eggledere også kan påvirke resultatet.

For å ta en særdeles u-akademisk tilnærmingsmåte, så er skal det visst nok være slik at det på eggløsningstidspunktet dannes en slags "kjemisk sti" som leder sædcellene fram til målet. Er dette en autostrada, kommer de raske y-kromosom-sæcdellene raskest fram til målet og det er størst sjanse for gutt.

Men er det derimot en kronglete krøttersti, kan de ikke fullt så raske men dertil mer utholdende y-kromosom-sædcellene ha størst sjans på å komme frem, og dermed jente.

[Gjest ikke nå nei]

Da jeg var gravid med mitt tredje barn, hadde da to gutter fra før, ønsket jeg ikke å vite hvilket kjønn det var. Rett og slett fordi jeg var redd for at jeg skulle bli skuffet viss jeg fikk vite at det var en gutt. Jeg viste og at når jeg fikk barnet i armene ville det ikke ha noe som helst å si hva kjønn det var.

Så jeg forstår følelsen din veldig godt men den forsvinne helt sikkert når du har banet ditt i armene.

Ikke glem at legene kan ta feil ved ultralyd.

Fikk du ei jente 3 gang?

Jeg har sagt lenge at jeg ikke ville vite kjønnet på ultralyd, nettopp med tanke på å kunne bli skuffet.

Jeg er så nysjgerrig så jeg klarte ikke å vente.

De så selvfølgelig ikke kjønnet på ultralyden på sykehuset i dag, da fosteret lå med beina i kors.

Jeg kjørte da direkte til volvat og betalte 800kr for å få vite det.

Jeg tankte at hvis det ble ei jente måtte jeg ut og kjøpe jenteklær.

[Gjest Elextra]

Ikke bare, hvis jeg har fått riktig informasjon.

Riktignok så er det mannens x eller y-kromosom som bestemmer kjønnet, men det har blitt meg fortalt at de "lokale forholdene" i morens livmor/eggledere også kan påvirke resultatet.

For å ta en særdeles u-akademisk tilnærmingsmåte, så er skal det visst nok være slik at det på eggløsningstidspunktet dannes en slags "kjemisk sti" som leder sædcellene fram til målet. Er dette en autostrada, kommer de raske y-kromosom-sæcdellene raskest fram til målet og det er størst sjanse for gutt.

Men er det derimot en kronglete krøttersti, kan de ikke fullt så raske men dertil mer utholdende y-kromosom-sædcellene ha størst sjans på å komme frem, og dermed jente.

Ja, mener å huske at senere forskning har vist at "min" teori ikke er den hele og sunne sannhet lenger. Likevel mener jeg ogå å ha lest "at det i det vestentlige og i resultatet" likevel gjerne er slik at mannens celler "bestemmer".

*kverulerer*

[Gjest nickloose]

Hadde det som deg, da jeg fikk vite at jeg ventet gutt nr 3. Følte meg så SLEM, som egentlig ønsket meg noe annet. Men gutten kom, en stor, fin kjekk gutt. I dag 21 år senre er han den mest spesielle av mine 3 gutter, en utrolig tørr sarkastisk humor, godt humør, og takket være 2 eldre brødre kunne han lese lenge før han begynte på skolen. Følelsen av å være skuffet går fort over. Trøst deg med at nr fire nok blir ei jente! ! ! ! ! Det ble det her, nemlig. Helt uventet og overraskende:-))

[Rith]

Noen døtre blir sånne som meg - med Nemi som forbilde - vi går ikke i rosa uansett vi :-)

Noen av dem er bare sure å grinete å kle på også.

Aldri i livet om de vil ha en søt kjole med prinsesser på, sånn som mamma så for seg at var så fint! )