Venter gutt nr 3, ble litt skuffet...

[Anonym 82]

''Ikke glem at legene kan ta feil ved ultralyd.''

Det er tross alt svært sjelden de tar feil i disse dager.

Men en må huske på at om man har én gutt, er det mer enn 50% sjanse for at nr. to også er gutt. Og har man to gutter er det en betydelig sannsynlighetsovervekt for at nr. tre blir gutt. Og så videre .

Hmm, men dette følger mannen, ikke sant?

Samboeren har ei jente på 11, og vi har ei babyjente sammen. Er det da ca. 50 % sjanse for at vi får jente neste gang fordi jeg har ei jente, eller enda større sjanse fordi han har to jenter?

Hvis du forstod spørsmålet...?

[morsan]

Ja, mener å huske at senere forskning har vist at "min" teori ikke er den hele og sunne sannhet lenger. Likevel mener jeg ogå å ha lest "at det i det vestentlige og i resultatet" likevel gjerne er slik at mannens celler "bestemmer".

*kverulerer*

Klart! :-)

(Ps: I siste avsnitt skulle det være x-kromosom, men det skjønte du vel! *S*)

Har du forresten sett den Tommy & Tiger'n-stripa der han har gjort et eller annet (husker ikke) og moren flyr i flint, går inn til faren og kjefter "det er ditt fordømrade y-kromosoms skyld at jeg ikke har en stille og snill pike!!"? ;-)

[laban]

Det er slett ikke alle jenter som leveres med musefletter, kjole og pensko.

Kanskje ville du blitt skuffet dersom hun tok etter brødrene og ble skitten, tøff og bråkete. Da ville du også fått dårlig samvittighet. På akkurat den måten kommer du ikke til å bli skuffet over lillebroren...

Men altså, jeg skjønner deg egentlig veldig godt. Jeg har ikke brødre, var usikker på min kompetanse på smågutter og var derfor glad da vår eldste ble jente. Jeg ønsket meg to barn, og det eneste jeg hadde litt problemer med å se for meg, var to sønner.

Lykke til, og ikke bebreid deg selv. Det er ikke unormalt eller stygt å ha de følelsene du beskriver (inkludert vissheten om at det er forbigående).

[Gjest ikke nå nei]

Hadde det som deg, da jeg fikk vite at jeg ventet gutt nr 3. Følte meg så SLEM, som egentlig ønsket meg noe annet. Men gutten kom, en stor, fin kjekk gutt. I dag 21 år senre er han den mest spesielle av mine 3 gutter, en utrolig tørr sarkastisk humor, godt humør, og takket være 2 eldre brødre kunne han lese lenge før han begynte på skolen. Følelsen av å være skuffet går fort over. Trøst deg med at nr fire nok blir ei jente! ! ! ! ! Det ble det her, nemlig. Helt uventet og overraskende:-))

Takk for fint innlegg. Fikk helt tårer i øynene.

lurer på om vi skal prøve enda en gang for å se om jenta kommer da, men kjenner en som har fire gutter.

Må jo ha tid til de også, synes de kreve så mye når de begynner på skolen, med leksehjelp henting og bringing til trening osv.

Vi får se om jeg er fornøyd nok når nestemann kommer.

[morsan]

Fikk du ei jente 3 gang?

Jeg har sagt lenge at jeg ikke ville vite kjønnet på ultralyd, nettopp med tanke på å kunne bli skuffet.

Jeg er så nysjgerrig så jeg klarte ikke å vente.

De så selvfølgelig ikke kjønnet på ultralyden på sykehuset i dag, da fosteret lå med beina i kors.

Jeg kjørte da direkte til volvat og betalte 800kr for å få vite det.

Jeg tankte at hvis det ble ei jente måtte jeg ut og kjøpe jenteklær.

''Jeg har sagt lenge at jeg ikke ville vite kjønnet på ultralyd, nettopp med tanke på å kunne bli skuffet. ''

Men er det ikke bedre at du fikk vite det nå, slik at du har noen måneder på deg til å slutte å være skuffet, fremfor at skuffelesen hadde slått deg på fødestua?

Jeg husker jeg for mange, mange år siden leste et intervju med Hanne Krogh der hun sa at hun ropte ut "Neeeeiii!!!" på fødestua da de fortalte henne at hennes førstefødte var gutt.

(Lurer forresten på om en mann som hadde ropt det samme for en datter hadde kunnet fortelle hostorien med et smil til et ukeblad...*S*)

[Mrs. Wallace]

Du får ikke noe pepper av meg, rett og slett fordi det virker som om du gir deg selv mer enn nok pepper som det er. Jeg synes tvert om du skal gi deg selv en pause fra den dårlige samvittigheten og heller tillate deg å føle det du gjør og komme videre fra det.

Ja, det er kjipt å føle seg skuffet over barnets kjønn. Men du sier jo også at du kommer til å elske barnet uansett når det kommer, og at du er trygg på at du blir en fin mamma for gutten. Bedre at du gjør unna skuffelsen og de litt kjipe tankene allerede nå, slik at du sitter igjen med gleden over et fint barn når gutten din blir født.

Du må bare rekke å rekalibrere de søte dagdrømmene om jenter og musefletter og andre småpikeaktige ting - over til skjønne smågutter som elsker mammaen sin. ;o) Tenk, du får en hel flokk, så kult! Snart kommer du til å glede deg over at du først og fremst venter en liten _person_, ikke et bestemt kjønn.

Og sånn apropos: Jeg var aldri en hårbånd- og kjolejente, så det å få ei jente er slett ingen garanti for at man får oppfylt denslags uansett. ;o)

[Gjest Elextra]

Hmm, men dette følger mannen, ikke sant?

Samboeren har ei jente på 11, og vi har ei babyjente sammen. Er det da ca. 50 % sjanse for at vi får jente neste gang fordi jeg har ei jente, eller enda større sjanse fordi han har to jenter?

Hvis du forstod spørsmålet...?

Forstod spørsmålet, men vet ikke svaret

[Mrs. Wallace]

Klart! :-)

(Ps: I siste avsnitt skulle det være x-kromosom, men det skjønte du vel! *S*)

Har du forresten sett den Tommy & Tiger'n-stripa der han har gjort et eller annet (husker ikke) og moren flyr i flint, går inn til faren og kjefter "det er ditt fordømrade y-kromosoms skyld at jeg ikke har en stille og snill pike!!"? ;-)

''og moren flyr i flint, går inn til faren og kjefter "det er ditt fordømrade y-kromosoms skyld at jeg ikke har en stille og snill pike!!"? ;-)''

Hoho, akkurat som om pike = stille og snill. Den instruksen må jentungen her i huset ha oversett. Hun er hundre ganger mer bråkete og tøff enn storebroren sin. *tørker svetten*

[Anonym 82]

Forstod spørsmålet, men vet ikke svaret

Nei nei... Spiller nå i grunnen heller ingen rolle...! Så lenge jeg fikk ei jente først, har det ingenting å si for meg hvilket kjønn den/de neste får!

[Gjest Elextra]

Nei nei... Spiller nå i grunnen heller ingen rolle...! Så lenge jeg fikk ei jente først, har det ingenting å si for meg hvilket kjønn den/de neste får!

[Gjest ikke nå nei]

Du får ikke noe pepper av meg, rett og slett fordi det virker som om du gir deg selv mer enn nok pepper som det er. Jeg synes tvert om du skal gi deg selv en pause fra den dårlige samvittigheten og heller tillate deg å føle det du gjør og komme videre fra det.

Ja, det er kjipt å føle seg skuffet over barnets kjønn. Men du sier jo også at du kommer til å elske barnet uansett når det kommer, og at du er trygg på at du blir en fin mamma for gutten. Bedre at du gjør unna skuffelsen og de litt kjipe tankene allerede nå, slik at du sitter igjen med gleden over et fint barn når gutten din blir født.

Du må bare rekke å rekalibrere de søte dagdrømmene om jenter og musefletter og andre småpikeaktige ting - over til skjønne smågutter som elsker mammaen sin. ;o) Tenk, du får en hel flokk, så kult! Snart kommer du til å glede deg over at du først og fremst venter en liten _person_, ikke et bestemt kjønn.

Og sånn apropos: Jeg var aldri en hårbånd- og kjolejente, så det å få ei jente er slett ingen garanti for at man får oppfylt denslags uansett. ;o)

Takk, tusen takk:)

Jeg er jo veldig spent på om guttene kommer til å likne på hverandre. De guttene jeg har nå er halvsøsken, så lillebror får nå en lillebror med samme far.

Jeg har også et kjempefint guttenavn på lager, så nå er det jo fint at jeg får bruke dette.

Det har allerede hjulpet litt på skuffelsen min ved å lese alle de fine svarene jeg har fått.

Håper bare jeg får noen kjekke svigerdøtre da:)

[Gjest Elextra]

Klart! :-)

(Ps: I siste avsnitt skulle det være x-kromosom, men det skjønte du vel! *S*)

Har du forresten sett den Tommy & Tiger'n-stripa der han har gjort et eller annet (husker ikke) og moren flyr i flint, går inn til faren og kjefter "det er ditt fordømrade y-kromosoms skyld at jeg ikke har en stille og snill pike!!"? ;-)

Hehe, nei den har jeg ikke sett.

Og tror ikke min mor vil være enig i at alle piker er så søte & snille hele tiden :#

[morsan]

''og moren flyr i flint, går inn til faren og kjefter "det er ditt fordømrade y-kromosoms skyld at jeg ikke har en stille og snill pike!!"? ;-)''

Hoho, akkurat som om pike = stille og snill. Den instruksen må jentungen her i huset ha oversett. Hun er hundre ganger mer bråkete og tøff enn storebroren sin. *tørker svetten*

*S*

Min mor, som har tre døtre, har nå fått likt antall guttebarnebarn som jentebarnebarn. Husn sier hun dengang vi vokste opp trodde at "sånn er barn", men at hun nå tenker "sånn er jenter"! ;-)

Det er flere enn én drama queen i flokken;-)

[morsan]

Hehe, nei den har jeg ikke sett.

Og tror ikke min mor vil være enig i at alle piker er så søte & snille hele tiden :#

;-)

[Gjest Varierer vel...]

Jeg tenkte veldig mye på sånn rød julekjole i fløyel med hvit strømpebukse da jeg fikk vite at nr ble en gutt til......

Men vet du hva?

Tenk på jenter i puberteten.... Det er ikke så gæli med gutter :-)

Tja...jeg vet nå ikke det. Har to av hvert, og her har det ihvertfall vært adskillig mer styr md guttene.

[Gjest Valnøtt]

Tja...jeg vet nå ikke det. Har to av hvert, og her har det ihvertfall vært adskillig mer styr md guttene.

Shhh... Ikke si sånn - jeg skal snart inn i den første puberteten og venter spent på at det skal gå enkelt og greit :-)

Noe skal jeg ha igjen for den julekjolen jeg gikk glipp av ;-)

[Gjest mora2]

Jeg ble kjempe skuffet når jeg skjønte at jeg fikk en gutt...

Hadde sååå lyst på jente..Og jeg skjønte det før ultralyden, så ble ikke overasket når vi fikk se han.

Min mor ble også skuffet.. Hun var med på ultralyd, og første hun sa var " jaja, bare det er velskapt" Der og da kunne jeg klappet til henne.

Men når han kom ut, kunne jeg ikke tenkt meg ei jente ;0)

[Lillemus]

Hmm, men dette følger mannen, ikke sant?

Samboeren har ei jente på 11, og vi har ei babyjente sammen. Er det da ca. 50 % sjanse for at vi får jente neste gang fordi jeg har ei jente, eller enda større sjanse fordi han har to jenter?

Hvis du forstod spørsmålet...?

Det er mannens sædceller som bestemmer kjønnet ja, men miljøet i skjeden har vel også sitt å si for om jente- eller guttesædcellene får best mulige forhold kanskje?

[KaVa]

Kjære deg, det er naturlig å reagere, dersom man får en annen beskjed enn den man håpet på. Hos meg var det litt motsatt: Hadde to gutter fra før, og trodde nr 3 skulle være en gutt, også.

Da jeg fikk babyen, var det ei lita jente! Det tok meg omtrent 20 sekunder å komme over det, og elske nurket betingelsesløst.

Du skriver jo at du vil elske barnet når det kommer, og det gjør du helt sikkert. Når du har gutt nr 3 i armene dine, vil du nok tenkte: "Hvorfor i all verden ville jeg ha ei jente? DETTE barnet er jo helt perfekt - verdens skjønneste"

Desuten: Tenk på det praktiske i det: både leker og klær kan arves uten noen problemer ;-)

Uansett, er HELT sikker på at du ikke er den eneste som har hatt en slik følelse som du sitter med - og det er helt OK - så lenge du innser at barnet ditt en en fantastiask skapning, uansett hvilket kjønn det måtte være!

[Gjest Ikke nå jeg heller]

Jeg ble også skuffet over kjønnet på nr 3 da jeg vite på UL at det mest sannsynlig var ei jente..... (hadde gutt og jente fra før, og ønsket inderlig at nr 3 skulle være en gutt). Hadde nesten ikke tenkt tanken på at det kunne være ei jente - det MÅTTE jo være en gutt! Kjente et lite stikk når jordmora sa at det nok var ei jente, og leste alt jeg kom over om folk som hadde fått opplyst feil kjønn på UL.....

Men etter hvert ble jeg vant til tanken, og begynte å bli glad i den lille i magen - uansett kjønn. Nå er hun 10 mndr og HELT HERLIG!!! Ville elsket en gutt også, men jeg er overhodet ikke skuffet over at det ble lillesøster

Ikke for å være flåsete eller undervurdere den følelsen du har nå, men jeg tror all skuffelse forsvinner når du får se barnet ditt

Lykke til med alle guttene!!!!

Hilsen