tegn på dårlig selvtillit?

[Gjest lurer jeg på da]

Hva kan være tegn på dårlig selvtillit hos et barn?

[Gjest "dumme mamma"]

Det kan være "synlige" og usynlige ting...

Sengevæting, stamming, ønske om å kun være sammen med voksne eller noen de stoler på..passitivitet både hjemme og på skolen. Unnvikelse, ønske om å være usynlig osv..

Det kan vel bli en lang liste. Hvor gammel er han/hun?

Mvh

[AneM1365380603]

Det kan være et barn som ikke våger å prøve på noe nytt i frykt for å mislykkes. Et barn som ikke tar kontakt med andre i frykt for å bli avvist. Noen ganger kan et barn med lite selvtillit se veldig sur ut, og da kan noen tro de er sure, og ikke sjenert som de egentlig er. At man holder seg unna et slikt barn forsterker følelsen i barnet, at det ikke er verdt noe.

Et barn med liten selvtillit tar ikke alltid ordet uoppfordret. F eks er ikke det barnet den første som rekker opp hånden i timen. Slike barn kan noen ganger være langt mer "usynlige" enn andre barn, for de gjør lite av seg.

Har barnet liten selvtillit kan en kjenne igjen flere punkt hos samme barnet. Det kan også være laber selvtillit på enkelte områder, men bra selvtillit på andre.

[AneM1365380603]

Det kan være "synlige" og usynlige ting...

Sengevæting, stamming, ønske om å kun være sammen med voksne eller noen de stoler på..passitivitet både hjemme og på skolen. Unnvikelse, ønske om å være usynlig osv..

Det kan vel bli en lang liste. Hvor gammel er han/hun?

Mvh

Stamming er ikke tegn på dårlig selvtillit, men barnet kan få dårlig selvtillit av å stamme. Det samme kan en si om sengevæting.

[Gjest "dumme mamma"]

Stamming er ikke tegn på dårlig selvtillit, men barnet kan få dårlig selvtillit av å stamme. Det samme kan en si om sengevæting.

Jeg har hørt det motsatte, men jeg er ikke lege så det er fullt mulig jeg tar feil.

Mvh

[Anonym 82]

Det kan være et barn som ikke våger å prøve på noe nytt i frykt for å mislykkes. Et barn som ikke tar kontakt med andre i frykt for å bli avvist. Noen ganger kan et barn med lite selvtillit se veldig sur ut, og da kan noen tro de er sure, og ikke sjenert som de egentlig er. At man holder seg unna et slikt barn forsterker følelsen i barnet, at det ikke er verdt noe.

Et barn med liten selvtillit tar ikke alltid ordet uoppfordret. F eks er ikke det barnet den første som rekker opp hånden i timen. Slike barn kan noen ganger være langt mer "usynlige" enn andre barn, for de gjør lite av seg.

Har barnet liten selvtillit kan en kjenne igjen flere punkt hos samme barnet. Det kan også være laber selvtillit på enkelte områder, men bra selvtillit på andre.

Også har du de det slå motsatt ut hos... De som synes mest, roper høyest, er suuuuupertøffe! Bøller og bråkebøtter har gjerne ikke mer selvtillit enn de stille skyggene, er min erfaring!

[pekkaline]

Også har du de det slå motsatt ut hos... De som synes mest, roper høyest, er suuuuupertøffe! Bøller og bråkebøtter har gjerne ikke mer selvtillit enn de stille skyggene, er min erfaring!

De har jeg også sett noen av ja. De er brautne for å dekke over sin sjenanse på en måte.

[pekkaline]

De fleste er veldig musestille og rolige, men også rake motseningen som AneM beskriver. Holder seg gjerne unna det utrygge. Er en helt annen person borte enn hjemme. Tør ikke svare eller si sin mening. En tankefull person vil jeg tro. Vil kanskje ikke være med på idrett eller forestillinger på skolen. Kan være utrolig mange symptomer på dårlig selvtillit. Sjenanse kommer i samme bane, ganske likt i grunnen........... Hvis en av ti sier noe negativt om en ting en gjør, så er det gjerne denne personens ord h*n hører på, ikke de ni andre som roser h*n opp i sky. (kan jeg tenke meg)

[AneM1365380603]

Også har du de det slå motsatt ut hos... De som synes mest, roper høyest, er suuuuupertøffe! Bøller og bråkebøtter har gjerne ikke mer selvtillit enn de stille skyggene, er min erfaring!

De absolutt verste er de som må tråkke på andre for å framheve seg selv.