sjenert/ dårlig selvtillit

[pekkaline]

Har dere noe formening om hva som skiller disse to?

(sjenert feil skrevet? genert?)

[brilleslangen]

Jeg mener at en som er sjenert synes det er ubehagelig å være i fokus. Ting fungerer greit så lenge fokuset ikke rettes mot en selv. Det kan være at man reagerer når man møter mennesker man ikke kjenner (eller ikke kjenner godt nok.) Da er man etter mitt syn sjenert.

Men hvis man feks virker redd for å gjøre ting feil, eller aldri synes det det gjør er bra nok... Eller unnlater å bli med venner på saker og ting o.l så kan det tyde på dårlig selvbilde

Om man er sjenert så har man ikke nødvendigvis dårlig selvtillit av den grunn. Men en som er sjenert hevder sjelden seg selv... og det at andre vises og ikke en selv kan jo føre til dårlig selvbilde etterhvert...

[AAA]

Hmmmm...

Min eldste datter er sjenert. Men hun har ikke noe dårlig selvtillit.

Det er ikke det at hun ikke har tro på seg selv, men hun liker ikke for stort fokus på seg selv, og er veldig tilbaketrukket i nye situasjoner.

[Gjest Ikke lenger så sky]

De to tingene har jo en sammenheng, man er ofte sjenert fordi man har dårlig selvtillit. Man er redd for å dumme seg ut, si noe dumt, eller man har angst for å bli avvist. Jeg var veldig sjenert da jeg var yngre, nå i voksen alder har jeg mye bedre selvtillit og er ikke så sjenert som da. Når jeg tenker meg om så vet jeg ikke om jeg egentlig var sjenert, jeg ble oppfattet slik av omgivelse, som blyg, stille, rolig, sjenert og stilllferdig. Jeg har tenkt i ettertid at dette egentlig skyldtes at jeg var usikker og redd, hadde angst for å bli avvist. Vanskelig å si hva dette skyldes, men det kan jo ha vært ting jeg har opplevd, så om jeg sa noe høyt var jeg redd for at noen skulle synes jeg var dum...

I enkelte situasjoner i dag kan jeg også bli litt sjenert, og det er jo pga dårlig selvtillit, frykten for å ikke være bra nok.

Hvis man har god selvtillit så stoler en på seg selv og driter i hva andre mener. En med dårlig selvtillit er hele tiden redd for å gjøre feil, redd for at folk skal mislike en, redd for å bli avvist... osv.

og alt dette fører jo til at en blir sjenert,

en tør ikke snakke høyt eller ta initiativ til ting...

Hadde folk jeg gikk i klasse med sett meg i dag så hadde de ikke kjent meg igjen.

Jeg var den stille jenta... Jeg er ikke den mest frempå i dag selvsagt, men jeg tør i alle fall å snakke, og snakker like mye med folk jeg kjenner godt som folk jeg nettopp har møtt.

[AneM1365380603]

Jeg vil kanskje tro at en sjenert person er litt mer forsiktig i møte med nye mennesker og nye omgivelser. De trenger litt lenger tid på å føle seg trygge og vise hvem de er.