Personlighets- kollisjon (og utålmodig mamma)

[Gjest Blir veldig takknemlig for gode råd]

Det er ingen god følelse å innrømme det, men det ene barnet vårt "trigger" meg mer enn det andre. Rent objektivt tror jeg ikke den ene er mer "veloppdragen" enn den andre, det er mer måten de oppfører seg på som er forskjellig.

Det ene barnet vårt har alltid vært veldig lett til sinns, munter og glad. Han kan bli sint, men det går over etter to minutter, og så er han blid igjen. Det andre barnet kan være muggen over lengre tid, er ikke av dem som tramper i gulvet, men er heller mutt og sur. Dette barnet er også mer vrang enn broren - der broren kan lokkes eller overtales til noe (f.eks om vi er på besøk hos noen), blir det andre barnet enda mer vrang, svarer frekt om noen snakker med henne osv.

Akkurat nå føler jeg litt på at jeg jobber veldig mot personligheten hennes, om dere skjønner hva jeg mener. Etter x antall episoder hvor hun har oppført seg dårlig da vi har hatt besøk eller vært på besøk, ligger jeg nå i forkant og snakker med henne om at i dag skal vi ikke svare frekt, vi skal svare da folk sier hei til oss (hun er ikke sjenert btw) osv. Jeg skjønner ikke helt hvorfor hun gjør dette, for vi har aldri tolerert surmuling og dårlig oppførsel.

Vi ser at hun storkoser seg med alenetid sammen med oss, og setter derfor av tid til dette. Både sammen med pappaen, sammen med meg, eller med begge. Hun får også gode tilbakemeldninger fra skolen, ikke noe tull der.

Jeg vet det er uenighet om dette om dagen, men jeg er nok gammeldags på den måten at jeg ønsker at barna mine skal si hei, takk, ha det osv. De er ikke sjenerte noen av dem, men som sagt føler jeg at vi kaver litt i løse luften med det ene barnet.

Om noen vil dele erfaringer eller råd så blir jeg veldig glad!