spiky Skrevet 12. september 2008 Del Skrevet 12. september 2008 For et og et halvt år siden gikk jeg og pappaen til sønnen min fra hverandre. Vi har delt foreldreansvar så jeg savner jo barnet mitt mer eller mindre halve året. Men – tross alt synes jeg det har kommet noe godt ut av dette. Jeg har fått et mye nærere forhold til gutten min. Man blir så oppmerksom på den tiden man har sammen, og gjør det beste ut av hver time. Vi gjør alt vi skal – sammen. Handler, lager mat, gjør lekser, tegner, baker, leser, og har lange interessante samtaler. Når jeg var «mamma på heltid» var jeg ikke så tilstede. For vi hadde jo hverandre hele tiden. Jeg merker at gutten min har fått et mye nærere forhold til pappaen sin også. Så selv om jeg sliter med dårlig samvittighet fordi gutten min ikke fikk det familielivet de fleste barn ønsker seg (mor-far-barn) så har det på en måte ført med seg noe postivit også. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Elextra Skrevet 12. september 2008 Del Skrevet 12. september 2008 ''Man blir så oppmerksom på den tiden man har sammen, og gjør det beste ut av hver time.'' Du har selvfølgelig helt rett. Mange skilsmissebarn får bedre oppfølging av foreldrene, fordi foreldrene har fullt fokus på dem tiden de har dem. Noen vil hevde barna dermed blir bortskjemt, men jeg tror ikke man kan bli bortskjemt av oppmerksomhet og oppfølging. Godt du evner å se fordelene i situasjonen 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
løvinne71 Skrevet 12. september 2008 Del Skrevet 12. september 2008 Du påpeker noe veldig viktig! Skillsmisse er ikke nødvendigvis så negativt for barna sålenge begge foreldrene er innstillt på å ta sitt foreldreansvar allikevel. En bekjent av meg sa en gang at "hun hadde gitt barna sine en far, ved å skilles fra ham" Da de bodde sammen, hadde han virket nærmest litt fjern og uengasjert i barna, og det meste som angikk barna hadde falt på henne. Da de skiltes, og han ble helge-pappa, var han plutselig nødt il å engasjere seg å ta ansvar for barna på en annen måte enn før. Noe som resulterte i at han plutselig "oppdaget" at de faktisk var interessante små individer som var verdt å bruke tid på. Barna fikk dermed et nærmere forhold til sin far, enn de kanskje ville hatt om de fortsatt bodde sammen.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Geir Skrevet 13. september 2008 Del Skrevet 13. september 2008 Supert innlegg! Lykke til videre, ser ut som barnet deres har vært heldig med "valget" av foreldre. :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Snikkersen Skrevet 13. september 2008 Del Skrevet 13. september 2008 Dette har jeg tenkt på også! Jeg er i en familie med mor/far(barn, og har ingen planer om skillsmisse. Men jeg vil tro at dersom samarbeidet mellom foreldrene går bra, så kan nok ungene få dette godet du beskriver. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.