Barnevakt, hva er det...?

[Gjest minnah]

Begynner nesten å lure litt jeg nå, om det er noe galt. Farmor og farfar, som bor 10 min med bil unna oss, er ikke tilstede for barnebarna sine.

Det er ikke sånn at de aldri har passet dem her eller hatt en av dem hos seg, for de har det, men det er utrolig lenge siden.

Dette er ikke noe klage-syte-stakkars-slitne-meg-innlegg, for vi kan fint ta oss av barna vi har satt til verden - men ønsker ikke besteforeldrene kontakt med de eneste barnebarna sine? Den ene av dem er førtidspensjonist, men vi merker ikke noe til det, for å si det sånn. De er aktive, reiser masse, har vennekvelder, klubber, osv. Flott for dem, håper jeg er like aktiv når jeg er 63. Men.. jeg tror jeg kommer til å ønske å treffe barnebarna mine også..?

OK, litt syting må til - jeg har ikke vært ordentlig frisk på snart et år, og dette vet de, de spør alltid når vi treffes om hvordan går det med meg nå, da. Jeg har vært relativt ærlig om tilstanden, men vil ikke "klage" overfor dem heller (medfører at jeg har svært redusert energi, må sove mye, også en del på dagtid), og de sier huff, ja får håpe legen finner ut av det snart da..... men ingen tilbud om å passe et av barna en ettermiddag eller lørdag eller hva som helst.. Vi får stadig postkort fra reiser de er på, og det er hyggelig at de husker på oss, men nå blir jeg bare provosert av det..

Pappan til ungene vet godt at jeg synes de kunne tatt litt besteforeldre-ansvar snart, ungene elsker å være hos dem og de har det gøy med dem når de er der (de har forresten bare passet eldstemann på 4 år) - og han har hintet frampå for foreldrene sine at en av ungene kanskje kan være hos dem en dag - men det skjer ikke noe. Så jeg er i ferd med å gi opp, og har ikke sagt noe til mannen min om dette på et par mnd nå.

Ble litt syt-og-klag likevel, men jeg forundrer meg over dette.. Mine foreldre, som bor 3 timer unna, ser sine barnebarn oftere enn farmor og farfar gjør. Skulle gjerne hatt EN kveld alene med mannen min - jeg har hatt bursdag, vi har hatt "jubileum" osv, men det blir ingen hotellovernatting eller voksentid på oss. Litt slitsomt.

Forventer altså ikke at noen skal gi meg svar på hvorfor det er sånn, måtte bare få ut litt irritasjon ;-)

[Bookworm]

Jeg vet ikke hva som er årsaken til dette, men jeg vet at mange besteforeldre ikke vil "blande" seg inn i livet til sine barn og ikke minst svigerbarn. Dette er foreldrene til mannen din, skjønner jeg. Og kanskje vil de ikke tilby seg av redsel for å trenge inn på ditt territorium.

Har du _spurt_ dem om de vil ha barna hos seg da? Kanskje de egentlig også bare går å venter på å bli spurt/tilbudt og lurer på hvorfor _dere_ aldri tar initiativ til dette?

Man kan fort få et litt annet syn på ting, hvis man reflekterer litt over hvorfor ting er som de er...

At de har et aktivt liv og reiser mye, har overhodet ingenting med saken (eller dere) å gjøre. Det må de da få lov til å gjøre, når de endelig har sjansen til dette. At de skulle gjøre dette for å provosere dere, er en helt vanvittig tanke og du bør skyve den vekk så fort som mulig... De kan ikke bare sitte å vente på å være besteforeldre, sant?

Men dette er én teori - kanskje er den helt feil, og at besteforeldrene tenker slik som du tror, men kanskje verdt å ta med i vurderingen?

[Dorthe]

Minstemann ser farmor tre ganger i året, når de tre søskenbarna hans har bursdag.

Tror ikke det plager ham så veldig, han hadde ymtet et ønske om å se henne litt oftere siste gang, men jeg har ikke hørt et ord og heller ikke faren. Hun er hjertlig velkommen hit

Hun er 10 år eldre enn meg og syk da, men ikke sykere enn at hun kan dra på bingo.

[Lillemus]

Spør dem da vel - kanskje de venter på et konkret spørsmål om dag og tid?

[Gjest minnah]

Jeg vet ikke hva som er årsaken til dette, men jeg vet at mange besteforeldre ikke vil "blande" seg inn i livet til sine barn og ikke minst svigerbarn. Dette er foreldrene til mannen din, skjønner jeg. Og kanskje vil de ikke tilby seg av redsel for å trenge inn på ditt territorium.

Har du _spurt_ dem om de vil ha barna hos seg da? Kanskje de egentlig også bare går å venter på å bli spurt/tilbudt og lurer på hvorfor _dere_ aldri tar initiativ til dette?

Man kan fort få et litt annet syn på ting, hvis man reflekterer litt over hvorfor ting er som de er...

At de har et aktivt liv og reiser mye, har overhodet ingenting med saken (eller dere) å gjøre. Det må de da få lov til å gjøre, når de endelig har sjansen til dette. At de skulle gjøre dette for å provosere dere, er en helt vanvittig tanke og du bør skyve den vekk så fort som mulig... De kan ikke bare sitte å vente på å være besteforeldre, sant?

Men dette er én teori - kanskje er den helt feil, og at besteforeldrene tenker slik som du tror, men kanskje verdt å ta med i vurderingen?

"Har du _spurt_ dem om de vil ha barna hos seg da? Kanskje de egentlig også bare går å venter på å bli spurt/tilbudt og lurer på hvorfor _dere_ aldri tar initiativ til dette?"

Jeg har ikke spurt, men mannen min har det. Jeg føler liksom at det blir hans oppgave, siden det er hans foreldre. Jeg har tenkt på om "problemet" kan skyldes at det aldri er *jeg* som spør, men kan ikke se at det skulle ha noen betydning.

"At de har et aktivt liv og reiser mye, har overhodet ingenting med saken (eller dere) å gjøre. Det må de da få lov til å gjøre, når de endelig har sjansen til dette. At de skulle gjøre dette for å provosere dere, er en helt vanvittig tanke og du bør skyve den vekk så fort som mulig... De kan ikke bare sitte å vente på å være besteforeldre, sant?"

Dette unner jeg dem, som skrevet i innlegget håper jeg at jeg er like aktiv på den aldreren. Det jeg begynner å blir provosert over, er postkortene de sender - se hvor aktive vi er, nå skal dere høre hvor fint vi har det, osv Jeg vet godt at det ikke er _ment_ sånn, men jeg begynner å føle det slik. Barnslig, I know..

Og jeg pålegger dem ikke noe "besteforeldreansvar", bare synes det er litt rart. De gangene eldste har vært hos dem, skryter de sånn over hvor snill og flink han er, og hvor moro de har hatt det. Så jeg ser ikke hvorfor de ikke ønsker å gjenta det.

Men jeg prøver å ikke la det _bli_ et problem for meg, altså.

[Gjest minnah]

Spør dem da vel - kanskje de venter på et konkret spørsmål om dag og tid?

Det kan godt hende.

Mannen min har som sagt flere ganger spurt om de kunne ha en hos seg en dag, men jeg vet ikke hva svaret var. Jeg har i utilregnelige øyeblikk skreket og ropt til mannen min i frustrasjon - hvorfor i helvete kan vi ikke få litt hjelp snart? Han har ikke akkurat videreformidlet det på den måten.. :-) men nå har jeg sluttet å spørre mannen min, men kanskje på tide å hinte igjen.. Føler liksom at det er han som bør ta den delen.

[Snikkersen]

Ber dere om barnepass? Kanskje er de litt redde for å mase, og er av typen som må bli spurt?

[Gjest sjøstjerna]

Har lite trøst å gi.

Jeg har sett flere slike tråder. Dagens besteforeldre er ikke som gårdagens...

Søsken (tante/onkel) er ikke bedre, er min erfaring. Vi har alltid måtte betalt en fremmed tenåring fremfor at barna ble hos familie. Min mann og jeg hadde rund dag- og et søsken lurte på hva vi ønsket oss. Vi sa at vi ønsket oss avlastning en helg. Tror vi fikk blomster.

Så ikke regn med dem, tenker jeg.

Bli heller overrasket og glad om de plutselig viser interesse.

[Gjest minnah]

Ber dere om barnepass? Kanskje er de litt redde for å mase, og er av typen som må bli spurt?

Mannen min har spurt noen ganger, men når man ikke får respons blir det jo til at man slutter å spørre. Man vil jo ikke mase - og dessuten er det jo meningen at vi foreldrene skal ta vare på ungene våre selv ;-)

[Bookworm]

"Har du _spurt_ dem om de vil ha barna hos seg da? Kanskje de egentlig også bare går å venter på å bli spurt/tilbudt og lurer på hvorfor _dere_ aldri tar initiativ til dette?"

Jeg har ikke spurt, men mannen min har det. Jeg føler liksom at det blir hans oppgave, siden det er hans foreldre. Jeg har tenkt på om "problemet" kan skyldes at det aldri er *jeg* som spør, men kan ikke se at det skulle ha noen betydning.

"At de har et aktivt liv og reiser mye, har overhodet ingenting med saken (eller dere) å gjøre. Det må de da få lov til å gjøre, når de endelig har sjansen til dette. At de skulle gjøre dette for å provosere dere, er en helt vanvittig tanke og du bør skyve den vekk så fort som mulig... De kan ikke bare sitte å vente på å være besteforeldre, sant?"

Dette unner jeg dem, som skrevet i innlegget håper jeg at jeg er like aktiv på den aldreren. Det jeg begynner å blir provosert over, er postkortene de sender - se hvor aktive vi er, nå skal dere høre hvor fint vi har det, osv Jeg vet godt at det ikke er _ment_ sånn, men jeg begynner å føle det slik. Barnslig, I know..

Og jeg pålegger dem ikke noe "besteforeldreansvar", bare synes det er litt rart. De gangene eldste har vært hos dem, skryter de sånn over hvor snill og flink han er, og hvor moro de har hatt det. Så jeg ser ikke hvorfor de ikke ønsker å gjenta det.

Men jeg prøver å ikke la det _bli_ et problem for meg, altså.

Jeg tror faktisk det er dine følelser som er det mest problematiske her altså... aldri har jeg vel hørt om noen som synes det er provoserende å få postkort fra folk som er ute å reiser...

[Gjest mandolina]

Jeg tror faktisk det er dine følelser som er det mest problematiske her altså... aldri har jeg vel hørt om noen som synes det er provoserende å få postkort fra folk som er ute å reiser...

Noen mener at det er et must å sende postkort til familie, venner og kjente, når de er ute og reiser.

Det er jo bare en hyggelig hilsen.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Mener du at besteforeldrene er pliktige til å være barnevakt for dine barn bare fordi de er farfar og farmor til dem?

Hilsen

[Bookworm]

Noen mener at det er et must å sende postkort til familie, venner og kjente, når de er ute og reiser.

Det er jo bare en hyggelig hilsen.

Hilsen

Nettopp:-)

Jeg lar med til stadighet forundre over hva folk lar seg provosere over...

[Gjest miskunnsam]

Mener du at besteforeldrene er pliktige til å være barnevakt for dine barn bare fordi de er farfar og farmor til dem?

Hilsen

Det var da ganske fjernt fra det hun skrev.

[Gjest mandolina]

Nettopp:-)

Jeg lar med til stadighet forundre over hva folk lar seg provosere over...

Ja, tenk å bli provosert over at folk på ferie tar seg tid til å finne postkort. kjøpe frimerker og så bruke av sin korte ferietid til å skrive hilsener til kjære venner og familie.

De burde hellere være beæret over at foreldrene tenker på dem på sine korte travle feriereiser.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Det var da ganske fjernt fra det hun skrev.

Det var sammendrag av flere innlegg, hun har skrevet lengre nede i tråden.

Hilsen

[Gjest Geir]

De skal sikkert bare realisere seg sjøl litt.

[Gjest minnah]

Jeg tror faktisk det er dine følelser som er det mest problematiske her altså... aldri har jeg vel hørt om noen som synes det er provoserende å få postkort fra folk som er ute å reiser...

Jaja, om det er denne bisetningen du velger å legge vekt på.

[Gjest minnah]

Ja, tenk å bli provosert over at folk på ferie tar seg tid til å finne postkort. kjøpe frimerker og så bruke av sin korte ferietid til å skrive hilsener til kjære venner og familie.

De burde hellere være beæret over at foreldrene tenker på dem på sine korte travle feriereiser.

Hilsen

"De burde hellere være beæret over at foreldrene tenker på dem på sine korte travle feriereiser."

?

[Gjest minnah]

Mener du at besteforeldrene er pliktige til å være barnevakt for dine barn bare fordi de er farfar og farmor til dem?

Hilsen

Nei, og det har jeg lagt vekt på i innlegget.........