Barnevakt, hva er det...?

[Gjest mandolina]

Det var nok heller ment som en innrømmelse over at inegn er perfekt, og slett ikke jeg selv.

Men jeg tror jeg forstår hvor bitterheten din kommer fra, og det er fryktelig leit at du er såpass syk som du sier. Jeg kan forstå at du blir provisert, du er mye sykere enn meg som "klager" over mine barns besteforeldre. Jeg ser den, men synd du måtte bite så hardt fra deg.

Dette er ikke ironisk eller sarkastisk ment.

Bitter er jeg ikke.

Men jeg har oppfostret fire barn, uten noen foreldre, som kunne tre støttende til som barnevakt. Foreldrene mine bor i et annet land og foreldrene til mannen min døde relativt unge, mens barna ennå var for små til å kjenne de.

Vi har greid oss og gjort tingene sammen med barna, i stedet for å ønske dem bortsatt til besteforeldre, for at vi kunne få litt fri.

Jeg synes at unge mennesker i dag er for bortskjemte, når de forventer at foreldrene, skal stille opp som barnevakt for barn som de selv har valgt å få.

Hilsen

[Gjest minnah]

Det er mye mindre press på besteforeldre enn det noen gang har vært! Poenget er at besteforeldre er yngre, og kanskje har full jobb etc. Men det har ikke minnah sine svigerforeldre.

Synes du er laangt ute på "tyttebærtur" når du insunierer at besteforeldre blir misbrukt. Mange blir ikke _brukt_ engang!

Ta deg sammen nå.

pirk - den ene er førtidspensjonert. Den andre jobber fremdeles, men med meeeget gode betingelser, med ekstra ferieuker og flexitid både her og der. Slik vil jeg også ha det!! ;-)

[Gjest mora2]

Nei, jeg synes bare at småbarnsforeldre er for kravstore i forhold til sine foreldre, at de skal stille opp som barnevakt i hytt og pine.

Foreldrene har selv hatt sin tørn med barnepass, våkenetter, skolemas og tenåringsopprør fra sine egne barn, og så unner du dem ikke å ha det litt godt, reise litt og nyte livet så lenge de har helse og penger til det.

Nei, da, de skal stille opp som barnevakt, barneoppdragere og jeg vet ikke hva, for barnebarna sine, når de nettopp selv er blitt kvitt ansvaret for egne barn.

Hilsen

Det er forskjell på å kreve at de skal være barnvakt, enn å ønske at de viser lyst til å være barnevakt.

Det kan være sårende at besteforeldre ikke ønsker passe ungene, på lik linje som at det kan være sårende for besteforeldrene at ungene aldri gidder besøke dem.

Ofte fordi man blir sittende med følelsen at de ikke bryr seg...

Jeg tror at besteforeldre som passer barnebarna, og finner på ting med dem alene, får et annet forhold til ungene også.

Og det er _det_ som er trist, at ungene går glipp av det fine båndet som enkelte har til sine besteforeldre. Det er ungene det går mest utover, ikke foreldrene. Selv om det kan såre.

Og besteforeldrene blir jo de store taperene i lengden...

Men det er min menig.

[Shova]

Jeg føler meg da heller ikke "beæret" over å få et kort i posten, men jeg blir langt fra provosert over det...

Se helheten da! De bruker null tid på barnebarn, men sender dem postkort....

Hva tror du disse barna ønsker mest? Postkort eller tid sammen.

[Gjest minnah]

Bitter er jeg ikke.

Men jeg har oppfostret fire barn, uten noen foreldre, som kunne tre støttende til som barnevakt. Foreldrene mine bor i et annet land og foreldrene til mannen min døde relativt unge, mens barna ennå var for små til å kjenne de.

Vi har greid oss og gjort tingene sammen med barna, i stedet for å ønske dem bortsatt til besteforeldre, for at vi kunne få litt fri.

Jeg synes at unge mennesker i dag er for bortskjemte, når de forventer at foreldrene, skal stille opp som barnevakt for barn som de selv har valgt å få.

Hilsen

"Jeg synes at unge mennesker i dag er for bortskjemte, når de forventer at foreldrene, skal stille opp som barnevakt for barn som de selv har valgt å få."

Og der er vi tilbake til start - det er IKKE det jeg skriver. Herregud.

[Shova]

Bitter er jeg ikke.

Men jeg har oppfostret fire barn, uten noen foreldre, som kunne tre støttende til som barnevakt. Foreldrene mine bor i et annet land og foreldrene til mannen min døde relativt unge, mens barna ennå var for små til å kjenne de.

Vi har greid oss og gjort tingene sammen med barna, i stedet for å ønske dem bortsatt til besteforeldre, for at vi kunne få litt fri.

Jeg synes at unge mennesker i dag er for bortskjemte, når de forventer at foreldrene, skal stille opp som barnevakt for barn som de selv har valgt å få.

Hilsen

Din bitterhet lyser laaang vei.

Alle klarer å oppdra å passe barna sine, men besteforeldre er et kjempegodt tilskudd på den stammen.

Hadde selv kun èn bestefar, men han gjorde sikkert opp for alle de andre! Alt man lærer og hører, om gamle dager, var bare fantastisk;)

[Lotte :o)]

Jeg er faktisk ikke fysisk i stand til å ta meg av barnebarnet mitt, jeg er for syk, når de er her kan jeg bare sitte i en stol og observere samspillet mellom far og datter, og snakke med henne, jeg greier bare å ha henne på fanget i korte stunder av gangen.

Sønnen min kommer ikke hit for å få avlastning med sitt barn, han tar gjerne omsorgsoppgavene selv, det er en glede for ham.

Han kommer hit for at vi som besteforeldre kan få kontakt med den søte lille barnebarnet vårt, ellers hadde vi ingen mulighet til det. Han reiser lang vei og det er 9 timers biltur een vei for at vi skal få oppleve gleden ved å se henne vokse til.

Han setter ingen krav, men ofrer seg for at barnet og vi kan ha kontakt.

Hilsen

Her er det ikke snakk om å sette krav til avlastning. Jeg gidder heller ikke å "prakke" barnebarna på noen åpenbart uinteresserte besteforeldre. Jeg er glad mine foreldre selv spør om å få låne barnebarna (helst en om gangen, denne gangen to). Det som forundrer meg, er besteforeldre som aldri er tilstede i barnebarnas liv, tross at forholdene ligger tilrette for det.

Som pappa og mamma sier; den tiden vi tilbringer med barnebarna er gull verdt, og samtidig en gledelig investering i senere besøk, når ungene blir store.

Det knytter bånd, og de sees ukentlig.

De som ikke er vant til å være sammen med besteforeldrene sine, kommer heller ikke til å oppsøke dem som voksne.

Det andre settet besteforeldre, er ikke på langt nær så ivrige, men de har også langt flere barnebarn å dele oppmerksomheten på.

Din sykdom, som kommer fram i dette innlegget ditt, er trist å høre om. Men du er gjennomgående frekk mot minnah her, og tar ikke innlegget hennes for det det er.

[Lotte :o)]

Se helheten da! De bruker null tid på barnebarn, men sender dem postkort....

Hva tror du disse barna ønsker mest? Postkort eller tid sammen.

Enig.

[Bookworm]

Jaja, om det er denne bisetningen du velger å legge vekt på.

Jeg _legger ikke vekt på_ den - jeg svarte på hovedinnlegget i starten. Men det sies endel om dine følelser når du lar deg provosere over en slik ting...

OG - jeg snakker ut fra egen erfaring her, jeg har selv følt på mye av det samme du snakker om, og når man har begynt å tenke "negativt" om noen i én forbindelse, er det fort at ALT blir negativt og provoserende... Jeg er ikke ute etter å ta deg på dette her, jeg forsøkte i første omgang å gi en annerledes tolkning på situasjonen enn den du selv hadde, og diskuskjonen fortsatte ...

[Shova]

pirk - den ene er førtidspensjonert. Den andre jobber fremdeles, men med meeeget gode betingelser, med ekstra ferieuker og flexitid både her og der. Slik vil jeg også ha det!! ;-)

Beklager, jeg ble revet litt med;)

Mine fremtidige barnebarn, skal ihvertfall oppleve en bestemor som elsker dem!

Men, "what goes around, comes around", vil de få oppleve på sine gamle dager, ingen som bryr seg om dem.

[Lotte :o)]

*klem* Enkelte besteforeldre er mindre interessert enn andre Hvis vi skal få barevakt av farmor/farfar, må vi spørre om eksakt tidspunkt - å si "en dag blablabla", det går ikke, for da blir det aldri noe av det.

[Shova]

Det er forskjell på å kreve at de skal være barnvakt, enn å ønske at de viser lyst til å være barnevakt.

Det kan være sårende at besteforeldre ikke ønsker passe ungene, på lik linje som at det kan være sårende for besteforeldrene at ungene aldri gidder besøke dem.

Ofte fordi man blir sittende med følelsen at de ikke bryr seg...

Jeg tror at besteforeldre som passer barnebarna, og finner på ting med dem alene, får et annet forhold til ungene også.

Og det er _det_ som er trist, at ungene går glipp av det fine båndet som enkelte har til sine besteforeldre. Det er ungene det går mest utover, ikke foreldrene. Selv om det kan såre.

Og besteforeldrene blir jo de store taperene i lengden...

Men det er min menig.

Helt enig med deg;)

[Shova]

[quote name=Lotte )' timestamp='1221335357' post='3957720]

Her er det ikke snakk om å sette krav til avlastning. Jeg gidder heller ikke å "prakke" barnebarna på noen åpenbart uinteresserte besteforeldre. Jeg er glad mine foreldre selv spør om å få låne barnebarna (helst en om gangen, denne gangen to). Det som forundrer meg, er besteforeldre som aldri er tilstede i barnebarnas liv, tross at forholdene ligger tilrette for det.

Som pappa og mamma sier; den tiden vi tilbringer med barnebarna er gull verdt, og samtidig en gledelig investering i senere besøk, når ungene blir store.

Det knytter bånd, og de sees ukentlig.

De som ikke er vant til å være sammen med besteforeldrene sine, kommer heller ikke til å oppsøke dem som voksne.

Det andre settet besteforeldre, er ikke på langt nær så ivrige, men de har også langt flere barnebarn å dele oppmerksomheten på.

Din sykdom, som kommer fram i dette innlegget ditt, er trist å høre om. Men du er gjennomgående frekk mot minnah her, og tar ikke innlegget hennes for det det er.

Flott skrevet;)

[Lotte :o)]

Det er forskjell på å kreve at de skal være barnvakt, enn å ønske at de viser lyst til å være barnevakt.

Det kan være sårende at besteforeldre ikke ønsker passe ungene, på lik linje som at det kan være sårende for besteforeldrene at ungene aldri gidder besøke dem.

Ofte fordi man blir sittende med følelsen at de ikke bryr seg...

Jeg tror at besteforeldre som passer barnebarna, og finner på ting med dem alene, får et annet forhold til ungene også.

Og det er _det_ som er trist, at ungene går glipp av det fine båndet som enkelte har til sine besteforeldre. Det er ungene det går mest utover, ikke foreldrene. Selv om det kan såre.

Og besteforeldrene blir jo de store taperene i lengden...

Men det er min menig.

Enig!

[Lotte :o)]

Det er mye mindre press på besteforeldre enn det noen gang har vært! Poenget er at besteforeldre er yngre, og kanskje har full jobb etc. Men det har ikke minnah sine svigerforeldre.

Synes du er laangt ute på "tyttebærtur" når du insunierer at besteforeldre blir misbrukt. Mange blir ikke _brukt_ engang!

Ta deg sammen nå.

*hihi*

[Shova]

Jeg _legger ikke vekt på_ den - jeg svarte på hovedinnlegget i starten. Men det sies endel om dine følelser når du lar deg provosere over en slik ting...

OG - jeg snakker ut fra egen erfaring her, jeg har selv følt på mye av det samme du snakker om, og når man har begynt å tenke "negativt" om noen i én forbindelse, er det fort at ALT blir negativt og provoserende... Jeg er ikke ute etter å ta deg på dette her, jeg forsøkte i første omgang å gi en annerledes tolkning på situasjonen enn den du selv hadde, og diskuskjonen fortsatte ...

Da bør du faktisk _tenke_ mer;)

[Gjest minnah]

[quote name=Lotte )' timestamp='1221335357' post='3957720]

Her er det ikke snakk om å sette krav til avlastning. Jeg gidder heller ikke å "prakke" barnebarna på noen åpenbart uinteresserte besteforeldre. Jeg er glad mine foreldre selv spør om å få låne barnebarna (helst en om gangen, denne gangen to). Det som forundrer meg, er besteforeldre som aldri er tilstede i barnebarnas liv, tross at forholdene ligger tilrette for det.

Som pappa og mamma sier; den tiden vi tilbringer med barnebarna er gull verdt, og samtidig en gledelig investering i senere besøk, når ungene blir store.

Det knytter bånd, og de sees ukentlig.

De som ikke er vant til å være sammen med besteforeldrene sine, kommer heller ikke til å oppsøke dem som voksne.

Det andre settet besteforeldre, er ikke på langt nær så ivrige, men de har også langt flere barnebarn å dele oppmerksomheten på.

Din sykdom, som kommer fram i dette innlegget ditt, er trist å høre om. Men du er gjennomgående frekk mot minnah her, og tar ikke innlegget hennes for det det er.

"De som ikke er vant til å være sammen med besteforeldrene sine, kommer heller ikke til å oppsøke dem som voksne."

slik har jeg faktisk ikke tenkt på det før, og det ga meg et stikk i magen da jeg leste det. Du har helt rett. Jeg tror vi må forsøke oss på en annen tilnærming til besteforeldrene, jeg vet jo at ungene elsker dem. De lyser opp i fjesene når vi snakker om dem - selv vesla på 1,5, enda hun ikke har truffet dem så veldig ofte.

Ingen skal tvinges til noe, men jeg vil uansett angre om vi ikke gjør et forsøk.

[morsan]

Et godt råd : Bare gi opp...

Mine svigers passer aldi ungene. De passet eldste mann ei natt når var rundt 2år. Nå er han 5år. Lille snuppa har de aldri passet.

Ikke en time engang. De vil ikke.

Og de bor under 10 min bilkjøring unna.

Jeg har brukt mye energi på tid på å være forbanna, skuffet og såret. Men det hjelper så lite..

Det beste er å respektere ders valg, og bare innfinne seg med at situasjonen er slik. Men du dæven så vanskelig det kan være!

Hvertfall når de passer det andre barnebarnet, og det h*n med på gøye ting. Provoserende, og trist for mine unger!

''Et godt råd : Bare gi opp...

.....

Jeg har brukt mye energi på tid på å være forbanna, skuffet og såret. Men det hjelper så lite..''

Synd å si det, men jeg er helt enig. forventer man mindre, blir man ikke så skuffet heller.

[Bookworm]

Da bør du faktisk _tenke_ mer;)

Unnskyld?

[Gjest minnah]

Din bitterhet lyser laaang vei.

Alle klarer å oppdra å passe barna sine, men besteforeldre er et kjempegodt tilskudd på den stammen.

Hadde selv kun èn bestefar, men han gjorde sikkert opp for alle de andre! Alt man lærer og hører, om gamle dager, var bare fantastisk;)

"Hadde selv kun èn bestefar, men han gjorde sikkert opp for alle de andre!"

Ditto! Jeg forgudet bestefar. Heldige vi ;-)