Barnevakt, hva er det...?

[Dorthe]

''Jeg har lovet meg sjøl at jeg skal være en grei bestemor og passe på barnebarna den dagen jeg får. ''

Så flott at du ikke lar din egen dårlige erfaring med dine bars bestemor ødelegge for dine tanker om hva slags bestemor du ønsker å være:-)

Nei, er du gærn. Jeg gleder meg jeg til å ha små overnattingsgjester.

[Colette]

Barnevakt hva er det, ja? Det beste er vel at barnevakten er en ungdom man betaler for jobben. Det er en annen tid enn da vi var unger. Våre foreldre har en helt annen livsstil enn deres foreldre hadde, og de vil reise og ha fritid de også. Sånn er det bare. Vi kan ikke regne med at de skal være samme type besteforeldre som de vi vokste opp med.

Jeg tror ikke et puck på at vi blir så mye bedre besteforeldre når våre barn får barn. Vi er jo superego hele gjengen, så vi kommer til å prioritere oss selv. Barnebarna kan komme i familieselskaper, men de bør helst se søte ut og ikke bråke for mye, og selvsagt være i seng når vi er klare for cognacen.

He..he....Du tonie, du tonie...du får sagt det:-) Og jeg er 100% enig med deg. Skulle gjerne ha visst hvor mange av dagens småbarnsforeldre som er lysten på en omgang til, med barnebarna, når deres egne barn endelig er i havn :-) Noe sier meg at de blir enda mindre villige til å stille opp enn dagens besteforeldre:-)

[Dorthe]

''Men ingen besteforeldre har brydd seg noe særlig om ungene mine enda jeg har vært alene med tre og ganske sliten i perioder.''

Det synes jeg er litt trist. Både for din del og barnas. Ja, en blir jo litt lei seg om besteforeldrene ikke viser interesse for dem.

Jeg håper også jeg blir en slik bestemor som både passer barna av egen interesse, og at jeg avlaster foreldrene når de trenger det.

Men nå har minstemann bare en bestemor igjen + mora mi som har Alzheimer på det 23.året. Han hadde fem da han var liten, men tre av dem døde i løpet av 8 mnd for tre år siden.

[Gjest Geir]

Men nå har minstemann bare en bestemor igjen + mora mi som har Alzheimer på det 23.året. Han hadde fem da han var liten, men tre av dem døde i løpet av 8 mnd for tre år siden.

Fem bestemødre???

[AneM1365380603]

Men nå har minstemann bare en bestemor igjen + mora mi som har Alzheimer på det 23.året. Han hadde fem da han var liten, men tre av dem døde i løpet av 8 mnd for tre år siden.

Jeg håper du og barna dine har andre i familien som er positive for dere? Jeg synes det er så viktig med nettverk til barna, og familiemedlemmer betyr noe helt ekstra. Jeg har registrert at mine føler en helt spesiell connection med familiemedlemmer, selv om de aldri har truffet dem før.

Det synes jeg har vært litt rart. De blir så fort kjent og føler en samhørighet med en gang.

[Dorthe]

Jeg håper du og barna dine har andre i familien som er positive for dere? Jeg synes det er så viktig med nettverk til barna, og familiemedlemmer betyr noe helt ekstra. Jeg har registrert at mine føler en helt spesiell connection med familiemedlemmer, selv om de aldri har truffet dem før.

Det synes jeg har vært litt rart. De blir så fort kjent og føler en samhørighet med en gang.

Nei, jeg har ikke mer familie igjen dessverre som bor i nærheten. Det er egentlig ganske trist, men jeg trøster meg med at jeg har tre barn og at minstemann kan gå på besøk til de to eldste.

[Dorthe]

Fem bestemødre???

Tre bestemødre og to bestefedre

[waxo]

Mine foreldre er nærmeste nabo. Unga går aldri opp dit og de kommer aldri ned. Det er ikke mer enn 50 meter mellom husene våre.

Vi har minimal kontakt, men likevel er vi utrolig gode venner og unga setter veldig pris på de.

Jeg tror vi på begge sider er redd for å fly ned døra til hverandre.

Men, hvis jeg spør om hjelp en ettermiddag jeg må noe jeg ikke kan ha med unga på, da vet jeg hvem jeg kan stole på...

..nemlig foreldrene mine.

Mora mi gjør alt ho kan for å hjelpe til hvis jeg trenger hjelp og jeg ber om det.

Jeg kunne godt ønske meg at de kunne stikke innom for en kopp kaffe uten å bli bedt først, men sånn er det dog ikke.

Men jeg klager ikke, jeg har foreldre som viser hensyn og som stoler på at jeg sier ifra hvis jeg trenger de.

Når sant skal sies, jeg og kunne vært flinkere til å stikke innom en tur.....men men...vi er vel hensynsfulle mennesker da :-)

[jubalong70]

Men kan du ikke bare spørre dem en gang da?

Ringe og spørre om de kunne passe barna neste lørdag noen timer. f.eks?

[Noraførr]

Nei barnevakt, hva er nå det???

Vi har to barn, som nå er hhv. 4 1/2 og 6 1/2 år. Siden vi fikk ungene kan vi vel telle på noen få fingre hvor mange ganger vi har hatt helt barnefri. Har ungdommer til å barnevakte (helst etter leggetid), men veldig sjeldent at ungene har vært hos andre på overnatting. Husker at de var ei natt hos min manns søster (og det er vel drøyt 3 år siden nå) - ut over det har det hendt at ett av barna har overnattet borte, mens den andre har vært hjemme.

For meg er dette ikke noe savn. Overhodet ikke!!

Jeg har fått barn fordi jeg ønsket meg barn. Ikke fordi jeg skulle gjøre mine foreldre eller min svigermor til besteroreldre.

Svigermor var en godt tilårskommen kvinne når vi fikk barn (hhv. 71 og 73)) - og vi hadde aldri noen forventing om at hun skulle ha våre barn på overnatting.

Mine foreldre bor 30 mil unna - og det sier seg selv at det ikke er noen lettvint løsning å ha de som barnevakt.

Når det er sagt så har vi (og har hatt) god kontakt med besteforeldrene på begge sider. Mange hyggelige ting man kan gjøre sammen.

Jeg er overbevist om at jeg ikke ville ha følt det annerledes om svigermor var ung og sprek - eller om mine foreldre hadde bodd nærmere.

[Gjest Tuddelupp]

''Pappan til ungene vet godt at jeg synes de kunne tatt litt besteforeldre-ansvar snart''

Heh, de har da absolutt ikke noe ansvar for barn _dere_ har valgt å få.

[Gjest wolken]

Nei barnevakt, hva er nå det???

Vi har to barn, som nå er hhv. 4 1/2 og 6 1/2 år. Siden vi fikk ungene kan vi vel telle på noen få fingre hvor mange ganger vi har hatt helt barnefri. Har ungdommer til å barnevakte (helst etter leggetid), men veldig sjeldent at ungene har vært hos andre på overnatting. Husker at de var ei natt hos min manns søster (og det er vel drøyt 3 år siden nå) - ut over det har det hendt at ett av barna har overnattet borte, mens den andre har vært hjemme.

For meg er dette ikke noe savn. Overhodet ikke!!

Jeg har fått barn fordi jeg ønsket meg barn. Ikke fordi jeg skulle gjøre mine foreldre eller min svigermor til besteroreldre.

Svigermor var en godt tilårskommen kvinne når vi fikk barn (hhv. 71 og 73)) - og vi hadde aldri noen forventing om at hun skulle ha våre barn på overnatting.

Mine foreldre bor 30 mil unna - og det sier seg selv at det ikke er noen lettvint løsning å ha de som barnevakt.

Når det er sagt så har vi (og har hatt) god kontakt med besteforeldrene på begge sider. Mange hyggelige ting man kan gjøre sammen.

Jeg er overbevist om at jeg ikke ville ha følt det annerledes om svigermor var ung og sprek - eller om mine foreldre hadde bodd nærmere.

''Jeg er overbevist om at jeg ikke ville ha følt det annerledes om svigermor var ung og sprek ''

Kanskje ikke, men enn om du selv av en eller annen grunn ikke var sprek lengre?

[Gjest minnah]

''Pappan til ungene vet godt at jeg synes de kunne tatt litt besteforeldre-ansvar snart''

Heh, de har da absolutt ikke noe ansvar for barn _dere_ har valgt å få.

I dårlige øyeblikk sier jeg dette ja, siden energien min svinger veldig. Men stort sett klarer vi oss fint selv. Så, feil bruk av ordet ansvar, men jeg synes likevel det er ille at de ikke vil praktisere besteforeldrerollen, om det er et bedre valg av ord. ;-)

[Gjest minnah]

Nei barnevakt, hva er nå det???

Vi har to barn, som nå er hhv. 4 1/2 og 6 1/2 år. Siden vi fikk ungene kan vi vel telle på noen få fingre hvor mange ganger vi har hatt helt barnefri. Har ungdommer til å barnevakte (helst etter leggetid), men veldig sjeldent at ungene har vært hos andre på overnatting. Husker at de var ei natt hos min manns søster (og det er vel drøyt 3 år siden nå) - ut over det har det hendt at ett av barna har overnattet borte, mens den andre har vært hjemme.

For meg er dette ikke noe savn. Overhodet ikke!!

Jeg har fått barn fordi jeg ønsket meg barn. Ikke fordi jeg skulle gjøre mine foreldre eller min svigermor til besteroreldre.

Svigermor var en godt tilårskommen kvinne når vi fikk barn (hhv. 71 og 73)) - og vi hadde aldri noen forventing om at hun skulle ha våre barn på overnatting.

Mine foreldre bor 30 mil unna - og det sier seg selv at det ikke er noen lettvint løsning å ha de som barnevakt.

Når det er sagt så har vi (og har hatt) god kontakt med besteforeldrene på begge sider. Mange hyggelige ting man kan gjøre sammen.

Jeg er overbevist om at jeg ikke ville ha følt det annerledes om svigermor var ung og sprek - eller om mine foreldre hadde bodd nærmere.

"Jeg har fått barn fordi jeg ønsket meg barn. Ikke fordi jeg skulle gjøre mine foreldre eller min svigermor til besteroreldre."

Å? Nei, slik pleier vi ikke å gjøre det i min familie. ;-)

"Svigermor var en godt tilårskommen kvinne når vi fikk barn (hhv. 71 og 73)) - og vi hadde aldri noen forventing om at hun skulle ha våre barn på overnatting."

Slik er det ikke her.

"Mine foreldre bor 30 mil unna - og det sier seg selv at det ikke er noen lettvint løsning å ha de som barnevakt."

Og slik er det heller ikke her, så situasjonene våre kan ikke sammenlignes. Men fint at det fungerer bra hos dere da. ;-)

[Gjest minnah]

Vi som har 4 barn er ikke bortskjemt med at noen tilbyr seg å ha dem på overnatting. Det forstår jeg veldig godt da Det hender en eller to av dem er borte samtidig, men at alle har vært borte samme natt har jeg bare opplevd et par ganger.

Vi vet at besteforeldre og tanter/onkler har både arbeid og annet de holder på med, og noen av dem viser virkelig at de bryr seg om barna selv om de ikke har dem hjemme hos seg. Det betyr mye.

Hvis vi skal på noe stiller de opp som barnevakt, og da spør vi i god tid slik at de også kan planlegge litt framover.

Jeg synes dere skal spørre besteforeldrene om en konkret dag, framfor å spørre om de kan ha dem en dag )

Jeg nevnte forresten ikke at vi har en halvveis avtale med besteforeldrene om et par uker - mannen min skal ut og reise, og han har spurt om de kunne tenke seg å passe eldstemann en dag.

De var her i går for en kaffekopp, og når de skal reise sier farmor at - ja, vi får vel planlegge litt for den dagen xx skal være hos oss. (egentlig begynner setningen slik - ja *SUKK* vi får vel planlegge litt...) Så jeg er happy for at han får en dag med farmor, men litt lei meg for at det virket som et prosjekt fra hennes side... neida, jeg skal ikke klage, er overbevist om at de kommer til å kose seg sammen :-)

[Mrs. Wallace]

Takk. Ble litt rørt her nå, så noen ganger tenker jeg at jeg ikke er så flinkt til å ikke forvente noe likevel. Kanskje det bare er et ferniss og at under overflaten er alt like sårbart som det alltid har vært.

Du har realitetsorientert deg, og det er bra. Men det underliggende kan selvsagt være sårt, selv om du ikke har noen konkrete forventninger. Ingen motsetninger i det, jeg vil snarere si det er ganske så naturlig.

[Gjest minnah]

Du har realitetsorientert deg, og det er bra. Men det underliggende kan selvsagt være sårt, selv om du ikke har noen konkrete forventninger. Ingen motsetninger i det, jeg vil snarere si det er ganske så naturlig.

ikke sant - det er til en viss grad unaturlig å slutte å forvente (i større eller mindre grad) at slekten skal bry seg om hverandre.

[Mrs. Wallace]

ikke sant - det er til en viss grad unaturlig å slutte å forvente (i større eller mindre grad) at slekten skal bry seg om hverandre.

Klart det er både sårt og kjipt når besteforeldre ikke er særlig interessert i barnebarna sine. Jeg ville blitt veldig lei meg, i hvert fall. Vi er rimelig heldige der: Vi er ikke fullt oppsatt med fire besteforeldre, men de vi har, er heldigvis interesserte og glad i ungene, og ønsker å være en del av livet til barnebarna sine.

Jeg synes for øvrig at du har fått urimelig mye pepper her, det er da ikke så vanskelig å forstå at man ønsker større deltakelse fra besteforeldrene. At man av og til kunne ønske seg barnevakt, er vel heller ikke ensbetydende med at man er storforlangende og bortskjemt. Sånn jeg ser det, gagner det alle om barnebarn og besteforeldre får tid sammen, samtidig som foreldre får litt alenetid.

[Gjest minnah]

Klart det er både sårt og kjipt når besteforeldre ikke er særlig interessert i barnebarna sine. Jeg ville blitt veldig lei meg, i hvert fall. Vi er rimelig heldige der: Vi er ikke fullt oppsatt med fire besteforeldre, men de vi har, er heldigvis interesserte og glad i ungene, og ønsker å være en del av livet til barnebarna sine.

Jeg synes for øvrig at du har fått urimelig mye pepper her, det er da ikke så vanskelig å forstå at man ønsker større deltakelse fra besteforeldrene. At man av og til kunne ønske seg barnevakt, er vel heller ikke ensbetydende med at man er storforlangende og bortskjemt. Sånn jeg ser det, gagner det alle om barnebarn og besteforeldre får tid sammen, samtidig som foreldre får litt alenetid.

Det spiller nok en rolle at jeg valgte å legge til mine sårbare øyeblikk - at jeg i desperasjon har ropt og skreket til mannen min om avlastning.

Jeg mener slett ikke at besteforeldre *plikter* å stille opp, men det er likevel noe som skurrer når nærmeste slekt spør hvordan du har det - får et ærlig svar - og deretter bare ønsker lykke til videre. Jeg må innrømme det.

[Mrs. Wallace]

Det spiller nok en rolle at jeg valgte å legge til mine sårbare øyeblikk - at jeg i desperasjon har ropt og skreket til mannen min om avlastning.

Jeg mener slett ikke at besteforeldre *plikter* å stille opp, men det er likevel noe som skurrer når nærmeste slekt spør hvordan du har det - får et ærlig svar - og deretter bare ønsker lykke til videre. Jeg må innrømme det.

Jeg er helt enig med deg. Moren min har hjulpet oss praktisk når vi har hatt problemer, og vi har gjort det samme når hun har vært syk. Vi stiller opp for hverandre, rett og slett. Det er lov å bli skuffet.