Barnevakt, hva er det...?

[AneM1365380603]

Jeg nevnte forresten ikke at vi har en halvveis avtale med besteforeldrene om et par uker - mannen min skal ut og reise, og han har spurt om de kunne tenke seg å passe eldstemann en dag.

De var her i går for en kaffekopp, og når de skal reise sier farmor at - ja, vi får vel planlegge litt for den dagen xx skal være hos oss. (egentlig begynner setningen slik - ja *SUKK* vi får vel planlegge litt...) Så jeg er happy for at han får en dag med farmor, men litt lei meg for at det virket som et prosjekt fra hennes side... neida, jeg skal ikke klage, er overbevist om at de kommer til å kose seg sammen :-)

Så kjedelig at de sier ikke viser mer glede da. Jeg kjenner godt til det med å si ja, men å uttrykke noe annet. Da tar en i mot tjenesten med så dårlig samvittighet.

Håper de får kose seg skikkelig

[Gjest minnah]

Så kjedelig at de sier ikke viser mer glede da. Jeg kjenner godt til det med å si ja, men å uttrykke noe annet. Da tar en i mot tjenesten med så dårlig samvittighet.

Håper de får kose seg skikkelig

Jeg er sikker på at farmor kommer til å skryte hemningsløst av barnebarnet sitt etterpå, for jeg vet at han kommer til å oppføre seg som den sjarmerende lille engelen han er ;-)

[linko]

Jeg gjør det ganske enkelt jeg:

Jeg spør innimellom både mine svigerforeldre og mine foreldre om de kan være barnevakt, men sier samtidig at de ikke skal være redd for å si nei dersom det ikke passer. Derfor har jeg opplevd at de både har sagt ja og nei, etter som det passer for dem.

[Gjest Elextra]

Mener du at besteforeldrene er pliktige til å være barnevakt for dine barn bare fordi de er farfar og farmor til dem?

Hilsen

Det var et unødvendig spørsmål, hun forklarer da ganske godt at det ikke er det hun mener.

[Gjest Elextra]

Skjønner godt hva du mener. Besteforeldre har ikke noe ansvar for å passe barnebarna, men man håper jo at de skal ønske å tilbringe tid med barnebarna, som de kanskje har ventet i årevis på. Og at de også skal ønske å hjelpe sine egne travle barn med litt barnevakt.

Slik også med mine foreldre. Jeg fikk barn ganske sent, og mine foreldre hadde nærmest gitt opp håpet på barnebarn.

Det er ikke grenser for hvor mye de snakker om barnebarna både til oss og til andre, og overfor sine venner og naboer gir de inntrykk av at de er barnevakt både sent og tidlig, og de liksom er hovedinteressen i deres pensjonisttilværelse. Kanskje er det slik i deres hode?

Besteforeldrene passer nå barna kanskje et par ganger i året, og barna er på overnatting hos dem kanskje én gang i året. Barna husker ikke hvor de skal sove når de er der.

Jeg har blitt litt frustrert av det, men har etterhvert avfunnet meg med situasjonen. Har bare bedt dem ikke lenger å love barnebarna opplevelser - har ikke grenser for hvor mange ganger de har lovet dem sirkus, teater, andre opplevelser... som sjelden blir noe av.

Grrr... kjenner jeg fortsatt blir litt provosert når jeg snakker om det :-).

[morsan]

Skjønner godt hva du mener. Besteforeldre har ikke noe ansvar for å passe barnebarna, men man håper jo at de skal ønske å tilbringe tid med barnebarna, som de kanskje har ventet i årevis på. Og at de også skal ønske å hjelpe sine egne travle barn med litt barnevakt.

Slik også med mine foreldre. Jeg fikk barn ganske sent, og mine foreldre hadde nærmest gitt opp håpet på barnebarn.

Det er ikke grenser for hvor mye de snakker om barnebarna både til oss og til andre, og overfor sine venner og naboer gir de inntrykk av at de er barnevakt både sent og tidlig, og de liksom er hovedinteressen i deres pensjonisttilværelse. Kanskje er det slik i deres hode?

Besteforeldrene passer nå barna kanskje et par ganger i året, og barna er på overnatting hos dem kanskje én gang i året. Barna husker ikke hvor de skal sove når de er der.

Jeg har blitt litt frustrert av det, men har etterhvert avfunnet meg med situasjonen. Har bare bedt dem ikke lenger å love barnebarna opplevelser - har ikke grenser for hvor mange ganger de har lovet dem sirkus, teater, andre opplevelser... som sjelden blir noe av.

Grrr... kjenner jeg fortsatt blir litt provosert når jeg snakker om det :-).

''og overfor sine venner og naboer gir de inntrykk av at de er barnevakt både sent og tidlig''

;-) Denne var mistenkelig kjent, du! Vi har hørt igjen fra onkler og tanter på min manns side kommentarer om at det jo er vår sønns farmor og farfar som er de store barnevakt-personene i vårt liv....;-)

[Gjest Elextra]

''og overfor sine venner og naboer gir de inntrykk av at de er barnevakt både sent og tidlig''

;-) Denne var mistenkelig kjent, du! Vi har hørt igjen fra onkler og tanter på min manns side kommentarer om at det jo er vår sønns farmor og farfar som er de store barnevakt-personene i vårt liv....;-)

Det verste er at jeg tror de innbiller seg at det faktisk er slik - at de tilbringer mye tid med barnebarna og er en reell avlastning for oss travle foreldre. Kanskje fordi de så ofte tenker på det? Samt det faktum at tiden for dem løper forferdelig fort - for en stund siden nektet de å tro på at det var allerede var et halvt år siden en viss overnatting. Jeg kunne dokumentere med min kalender at det faktisk skjedde i februar og ikke for få uker siden, slik de mente.

[Gjest mandolina]

Det var et unødvendig spørsmål, hun forklarer da ganske godt at det ikke er det hun mener.

Den debatten var for flere dager siden og tråden er så gammel og land, at jeg ikke greier å finne ut av hva du svarer på engang.

Hilsen

[Gjest Elextra]

Den debatten var for flere dager siden og tråden er så gammel og land, at jeg ikke greier å finne ut av hva du svarer på engang.

Hilsen

Skjønner deg godt, jeg lurer også ofte på hva folk kommenterer i sine svar - en burde nesten rutinemessig klippe ut svaret.

Jeg kommenterte følgende kommentar fra deg:

''Mener du at besteforeldrene er pliktige til å være barnevakt for dine barn bare fordi de er farfar og farmor til dem?

Hilsen''

[morsan]

Det verste er at jeg tror de innbiller seg at det faktisk er slik - at de tilbringer mye tid med barnebarna og er en reell avlastning for oss travle foreldre. Kanskje fordi de så ofte tenker på det? Samt det faktum at tiden for dem løper forferdelig fort - for en stund siden nektet de å tro på at det var allerede var et halvt år siden en viss overnatting. Jeg kunne dokumentere med min kalender at det faktisk skjedde i februar og ikke for få uker siden, slik de mente.

Ja, jeg tror ikke besteforeldrene her heller skjønner hvor lite og sjelden de ser han.

Kanskje er det slik at de tenker på han mye - det vet jeg ingen ting om - men jeg ble litt snurt her for en tid tilbake over hva svigermor fikk seg til å kalle "passing", i betydningen "jobb".

Hun hadde hjulpet datter med familie med noe arbeid i heimen (ikke pass av barn), og sa til oss at det skulle jo bare mangle at de ikke hjalp henne litt med slikt så mye som de hadde passet vår sønn i det siste!!!

Og denne "passingen" har bestått i at han max én gang i måneden går hjem til dem etter skoletid fremfor å dra hjem eller leke med venner, så spiser han der og snakker med dem. Vi trenger ikke denne "passinga" overhodet - han klarer seg utmerket alene. Jeg kaller dette for "samvær" og ikke "passing", men svigermor synes tydeligvis at det kan likestilles med å hjelpe folk med arbeidsoppgaver....

''for en stund siden nektet de å tro på at det var allerede var et halvt år siden en viss overnatting.''

;-)

Første - og siste - gang poden overnattet hos dem var for 6 år siden...;-) (men for å være 100% rettferdig, så må jeg ta med at han i disse 6 årene har hatt 3 netter sammen med dem på hytta deres....)

[Gjest Elextra]

Ja, jeg tror ikke besteforeldrene her heller skjønner hvor lite og sjelden de ser han.

Kanskje er det slik at de tenker på han mye - det vet jeg ingen ting om - men jeg ble litt snurt her for en tid tilbake over hva svigermor fikk seg til å kalle "passing", i betydningen "jobb".

Hun hadde hjulpet datter med familie med noe arbeid i heimen (ikke pass av barn), og sa til oss at det skulle jo bare mangle at de ikke hjalp henne litt med slikt så mye som de hadde passet vår sønn i det siste!!!

Og denne "passingen" har bestått i at han max én gang i måneden går hjem til dem etter skoletid fremfor å dra hjem eller leke med venner, så spiser han der og snakker med dem. Vi trenger ikke denne "passinga" overhodet - han klarer seg utmerket alene. Jeg kaller dette for "samvær" og ikke "passing", men svigermor synes tydeligvis at det kan likestilles med å hjelpe folk med arbeidsoppgaver....

''for en stund siden nektet de å tro på at det var allerede var et halvt år siden en viss overnatting.''

;-)

Første - og siste - gang poden overnattet hos dem var for 6 år siden...;-) (men for å være 100% rettferdig, så må jeg ta med at han i disse 6 årene har hatt 3 netter sammen med dem på hytta deres....)

Hehe, minner også om hvordan vi har det her.

For en stund siden nevnte de at det var lenge siden de hadde sett barna, og jeg inviterte dem med på en søndagstur. Jeg stilte med barn og mat og termos til alle.

Da jeg noen få dager senere akutt trengte barnevakt et par timer mente min far at de jo nylig hadde stilt opp... .

[Gjest mandolina]

Skjønner deg godt, jeg lurer også ofte på hva folk kommenterer i sine svar - en burde nesten rutinemessig klippe ut svaret.

Jeg kommenterte følgende kommentar fra deg:

''Mener du at besteforeldrene er pliktige til å være barnevakt for dine barn bare fordi de er farfar og farmor til dem?

Hilsen''

Den debatten ble avsluttet med sluttkommentarer fra min side den dagen innlegget ble skrevet.

Hilsen

[morsan]

Hehe, minner også om hvordan vi har det her.

For en stund siden nevnte de at det var lenge siden de hadde sett barna, og jeg inviterte dem med på en søndagstur. Jeg stilte med barn og mat og termos til alle.

Da jeg noen få dager senere akutt trengte barnevakt et par timer mente min far at de jo nylig hadde stilt opp... .

*knegg* Du får ta den tilbake senere hvis de spør om hjelp til noe. Da får du si: "Men vi har jo nylig stilt opp - vi var jo 73-årsdagen din!"

[Gjest ViViola]

For noen år siden så jeg et TV-program som handlet om ektefeller til noen som ble alvorlig skadet/fikk alvorlig sykdom i voksen alder, og som ble fullstendig hjelpetrengende (samt at de også ble hjerneskadet).

Den ene kvinnen i programmet sa noe sånt som at det hun savnet mest i hverdagen var noen _andre_ som var like interessert i hennes barn som hun var.

Det har jeg tenkt på mange ganger, for heller ikke vi har besteforeldre som kan/vil stille opp. Vi har barnevakter, ja, men da må vi selvfølgelig spørre noen, det er aldri noen som ber om å få låne våre barn. Og det siste er et savn; vi _ønsker_ oss noen som er genuint interessert i våre barn.

Jeg tror at dette kan være det som får oss i foreldregenerasjonen til å bli skuffet over barnas besteforeldre; våre foreldre var da genuint opptatt av vår gjøren og laden da vi var barn/ungdommer/tidlig voksne, ergo "tror vi" kanskje at de også vil være genuint interessert i det vi muligens ser på som vår aller største "prestasjon" - våre barn.

Jeg _vet_ ikke, men jeg tror kanskje det ligger noe der.

Synes ikke du er rar overhode, men som flere har sagt - helt unik er dessverre ikke situasjonen deres... Uten at den dermed blir noe morsommere...

[morsan]

For noen år siden så jeg et TV-program som handlet om ektefeller til noen som ble alvorlig skadet/fikk alvorlig sykdom i voksen alder, og som ble fullstendig hjelpetrengende (samt at de også ble hjerneskadet).

Den ene kvinnen i programmet sa noe sånt som at det hun savnet mest i hverdagen var noen _andre_ som var like interessert i hennes barn som hun var.

Det har jeg tenkt på mange ganger, for heller ikke vi har besteforeldre som kan/vil stille opp. Vi har barnevakter, ja, men da må vi selvfølgelig spørre noen, det er aldri noen som ber om å få låne våre barn. Og det siste er et savn; vi _ønsker_ oss noen som er genuint interessert i våre barn.

Jeg tror at dette kan være det som får oss i foreldregenerasjonen til å bli skuffet over barnas besteforeldre; våre foreldre var da genuint opptatt av vår gjøren og laden da vi var barn/ungdommer/tidlig voksne, ergo "tror vi" kanskje at de også vil være genuint interessert i det vi muligens ser på som vår aller største "prestasjon" - våre barn.

Jeg _vet_ ikke, men jeg tror kanskje det ligger noe der.

Synes ikke du er rar overhode, men som flere har sagt - helt unik er dessverre ikke situasjonen deres... Uten at den dermed blir noe morsommere...

Veldig enig i det du skriver her. Er ikke nettopp andres genuine interesse i barna våre det største komplimentet vi kan få?

[morsan]

Skjønner deg godt, jeg lurer også ofte på hva folk kommenterer i sine svar - en burde nesten rutinemessig klippe ut svaret.

Jeg kommenterte følgende kommentar fra deg:

''Mener du at besteforeldrene er pliktige til å være barnevakt for dine barn bare fordi de er farfar og farmor til dem?

Hilsen''

''en burde nesten rutinemessig klippe ut svaret''

Ja, eller gjøre som jeg gjør: Jeg trykker alltid på "tråd" i 100 nyeste, og leser derfor først det som det svares på før jeg leser svaret;-)

[Gjest ViViola]

Veldig enig i det du skriver her. Er ikke nettopp andres genuine interesse i barna våre det største komplimentet vi kan få?

Jo, og den bekreftelsen trenger vi kanskje aller mest fra de som gjerne står oss nærmest - våre foreldre.

Jeg traff forresten en utrolig søt eldre dame på treningssenteret i dag, og undre over alle undre - hun lurte på om vi av og til trengte barnevakt, hennes egne barnebarn bor så langt unna, og hun hadde så mye tid til overs! Jeg datt nesten på baken, jeg, og er vel mer som litt i svime enda. :-)

[morsan]

Jo, og den bekreftelsen trenger vi kanskje aller mest fra de som gjerne står oss nærmest - våre foreldre.

Jeg traff forresten en utrolig søt eldre dame på treningssenteret i dag, og undre over alle undre - hun lurte på om vi av og til trengte barnevakt, hennes egne barnebarn bor så langt unna, og hun hadde så mye tid til overs! Jeg datt nesten på baken, jeg, og er vel mer som litt i svime enda. :-)

Wow!!

Det er jo også stor forskjell på folk når det gjelder hvor stas det er med babyer osv. I helga var vi på et slektsarrangement, hvor moren min gikk og bar og dulla med babyen til en kusine på farssida. Jeg tenkte med meg selv at moren min der og da - som inngifta gammeltante - bar mer på den babyen enn mitt barns farmor har gjort tilsammen på det som da var hennes første og eneste barnebarn...

[Gjest ViViola]

Wow!!

Det er jo også stor forskjell på folk når det gjelder hvor stas det er med babyer osv. I helga var vi på et slektsarrangement, hvor moren min gikk og bar og dulla med babyen til en kusine på farssida. Jeg tenkte med meg selv at moren min der og da - som inngifta gammeltante - bar mer på den babyen enn mitt barns farmor har gjort tilsammen på det som da var hennes første og eneste barnebarn...

Åja, man skal ikke forvente at babyer er "verdens deiligste" for alle; heller ikke jeg synes det var en spesielt vanvittig herlig tid mens ungene var bittesmå. Jeg likte mammarollen bedre og bedre ettersom ungene vokste til, og det er jo også noe man må ta med seg.

Mora di hørtes jo riktig babyglad ut, da! :-)

[Gjest Elextra]

Den debatten ble avsluttet med sluttkommentarer fra min side den dagen innlegget ble skrevet.

Hilsen

Ok . Jeg leste ikke hele tråden.