Barnevakt, hva er det...?

[Gjest Elextra]

''en burde nesten rutinemessig klippe ut svaret''

Ja, eller gjøre som jeg gjør: Jeg trykker alltid på "tråd" i 100 nyeste, og leser derfor først det som det svares på før jeg leser svaret;-)

''Ja, eller gjøre som jeg gjør: Jeg trykker alltid på "tråd" i 100 nyeste, og leser derfor først det som det svares på før jeg leser svaret;-)''

Men noen ganger jo svaret ikke til til trådstarter men til en eller annen digresjon i tråden.

[Gjest Elextra]

*knegg* Du får ta den tilbake senere hvis de spør om hjelp til noe. Da får du si: "Men vi har jo nylig stilt opp - vi var jo 73-årsdagen din!"

Hehe - men tviler på at de overhodet ville forstå parallellen.

[morsan]

Hehe - men tviler på at de overhodet ville forstå parallellen.

Neppe;-)

[morsan]

''Ja, eller gjøre som jeg gjør: Jeg trykker alltid på "tråd" i 100 nyeste, og leser derfor først det som det svares på før jeg leser svaret;-)''

Men noen ganger jo svaret ikke til til trådstarter men til en eller annen digresjon i tråden.

Ja, men nå f eks så jeg jo hvor det uleste svaret fra deg lå i denne tråden, så da er det enkelt å aller først klikke på mitt eget innlegg over det uleste før jeg leser ditt.

[Gjest Elextra]

Ja, men nå f eks så jeg jo hvor det uleste svaret fra deg lå i denne tråden, så da er det enkelt å aller først klikke på mitt eget innlegg over det uleste før jeg leser ditt.

''Ja, men nå f eks så jeg jo hvor det uleste svaret fra deg lå i denne tråden, så da er det enkelt å aller først klikke på mitt eget innlegg over det uleste før jeg leser ditt.''

Ja, men i lange tråder kan en jo selv ha lagt inn mange svar, da, og dermed få problemer med å se hvilket av innleggene det aktuelle innlegg var svar på * kverulerer *.

Men joda, bruker lignende metode selv.

[Lillemus]

Wow!!

Det er jo også stor forskjell på folk når det gjelder hvor stas det er med babyer osv. I helga var vi på et slektsarrangement, hvor moren min gikk og bar og dulla med babyen til en kusine på farssida. Jeg tenkte med meg selv at moren min der og da - som inngifta gammeltante - bar mer på den babyen enn mitt barns farmor har gjort tilsammen på det som da var hennes første og eneste barnebarn...

Men det er jo ikke alle av oss som er baby-dullete da...

[morsan]

Men det er jo ikke alle av oss som er baby-dullete da...

Nei, ikke for hvem-som-helst-sin-baby, men kanskje litt for sitt eget barnebarn? Ihvertfall å holde babyen én gang i måneden i 10 minutter uten å synes at det er for slitsomt?

[Gjest prust]

Jeg forstår veldig godt at du er skuffet.

Jeg har vært litt skuffet over min mors barnevakt-innsats, men hun har kommet seg de siste par årene, nå når ungene er blitt litt større - de er nå 4, 7 oh 9.

De overnatter 1 om gangen 1-2 ganger pr år hos henne - hun synes det blir for mye med mer enn ett barn om gangen. Hun stiller opp som barnevakt hjemme hos oss hvis vi spør, men vi spør ikke så ofte - sparer det heller til vi skal noe spesielt (reise bort, overnatting etc. - da kan hun overnatte hos oss og passe ungene hjemme hos oss - kanskje 1-2 ganger i året.

Som barnevakt om kveldene bruker vi ei jente i nabolaget som er 16 år - fungerer ypperlig :-)

Det jeg savner er vel at min mor spør om hun kan få låne ungene en gang i mellom. Og under over alle under - det har hun faktisk spurt om et par ganger det siste året!!!!

Svigermor bor langt unna, og hjelper masse til med praktiske ting når hun er hos oss. og kan ha ungene noen timer en kveld - men vil aldri at vi blir seine ;-)

[løvinne71]

Jeg har ikke lest hele tråden, som er blitt urimelig lang... så jeg forholder meg til ditt hovedinnlegg.

Jeg skjønner at du synes dette er skuffende og frustrerende.

For de fleste av oss har en slags forventning til at besteforeldre skal være engasjerte og interesserte i sine barnebarn.

Når det er sagt, så bør vi kanskje spørre oss selv om disse forventningene er helt realistiske?

I dagens samfunn regnes ikke folk i 50-60 års alderen som "gamle".,De fleste er fortsatt fullt yrkesaktive, og med egne barn endelig ute av redet, har de igjen friheten, og kanskje økonomien, til å kunne prioritere tid og penger på et aktivt sosialt liv, og sine egne hobbyer og interesser.

De fleste synes nok det er stas å ha barnebarn. Og liker å ha kontakt med dem. Men samtidig føler de seg litt "ferdige" med den delen av barne-perioden som krever intens oppmerksomhet og tilsyn.

For folk som ikke er vant til å ha småbarn rundt seg daglig, er det svært krevende og slitsomt å ha ansvaret for barn som må passes på, og ha hjelp til alt mulig.

At man er i 50-60 årene - istedet for i 20-30 årene, har jo også sitt å si. Derfor tror jeg mange besteforeldre kvier seg litt for å passe barnebarn mens de er helt små. Mens de gjerne stiller mere opp når barna blir større.

Siden dine fortsatt er såpass små, kan dette være årsaken til at de er litt unnvikende m.h.t å stille opp som barnevakter? De merker kanskje et visst forventningspress om å stille opp, samtidig som de føler at de ikke orker, eller har kapasitet til å bidra noe særlig?

[Mrs. Wallace]

Men det er jo ikke alle av oss som er baby-dullete da...

Jeg finnes ikke baby-dullete i det hele tatt, men når babyen er en veldig nær slektning (som feks niese), blir jeg allikevel øm om hjertet og vil veldig gjerne bli kjent med henne - ikke minst fordi jeg vil fortsette å kjenne henne. Kan ikke tenke meg at det blir noe svakere når (bank i bordet) jeg får barnebarn en gang i fremtiden.

[Mrs. Wallace]

Hehe, minner også om hvordan vi har det her.

For en stund siden nevnte de at det var lenge siden de hadde sett barna, og jeg inviterte dem med på en søndagstur. Jeg stilte med barn og mat og termos til alle.

Da jeg noen få dager senere akutt trengte barnevakt et par timer mente min far at de jo nylig hadde stilt opp... .

Herlighet, det er jo helt villt.

[Lillemus]

Jeg finnes ikke baby-dullete i det hele tatt, men når babyen er en veldig nær slektning (som feks niese), blir jeg allikevel øm om hjertet og vil veldig gjerne bli kjent med henne - ikke minst fordi jeg vil fortsette å kjenne henne. Kan ikke tenke meg at det blir noe svakere når (bank i bordet) jeg får barnebarn en gang i fremtiden.

Jeg har ingen babyer i omgangskrets eller familie for tiden, men lurer på hvordan jeg vil bli som mormor/farmor ja. ) Men jeg håper det blir leeeeeenge til!

[morsan]

Jeg finnes ikke baby-dullete i det hele tatt, men når babyen er en veldig nær slektning (som feks niese), blir jeg allikevel øm om hjertet og vil veldig gjerne bli kjent med henne - ikke minst fordi jeg vil fortsette å kjenne henne. Kan ikke tenke meg at det blir noe svakere når (bank i bordet) jeg får barnebarn en gang i fremtiden.

Enig.

Jeg har aldri vært særlig baby-dullete, og f eks så holdt jeg ikke min kusines babye en eneste gang;-) Men det er noe helt annet med nærstående barn.

[Gjest minnah]

Jeg har ikke lest hele tråden, som er blitt urimelig lang... så jeg forholder meg til ditt hovedinnlegg.

Jeg skjønner at du synes dette er skuffende og frustrerende.

For de fleste av oss har en slags forventning til at besteforeldre skal være engasjerte og interesserte i sine barnebarn.

Når det er sagt, så bør vi kanskje spørre oss selv om disse forventningene er helt realistiske?

I dagens samfunn regnes ikke folk i 50-60 års alderen som "gamle".,De fleste er fortsatt fullt yrkesaktive, og med egne barn endelig ute av redet, har de igjen friheten, og kanskje økonomien, til å kunne prioritere tid og penger på et aktivt sosialt liv, og sine egne hobbyer og interesser.

De fleste synes nok det er stas å ha barnebarn. Og liker å ha kontakt med dem. Men samtidig føler de seg litt "ferdige" med den delen av barne-perioden som krever intens oppmerksomhet og tilsyn.

For folk som ikke er vant til å ha småbarn rundt seg daglig, er det svært krevende og slitsomt å ha ansvaret for barn som må passes på, og ha hjelp til alt mulig.

At man er i 50-60 årene - istedet for i 20-30 årene, har jo også sitt å si. Derfor tror jeg mange besteforeldre kvier seg litt for å passe barnebarn mens de er helt små. Mens de gjerne stiller mere opp når barna blir større.

Siden dine fortsatt er såpass små, kan dette være årsaken til at de er litt unnvikende m.h.t å stille opp som barnevakter? De merker kanskje et visst forventningspress om å stille opp, samtidig som de føler at de ikke orker, eller har kapasitet til å bidra noe særlig?

Ja, helt utrolig som tråden har vokst..! :-o

Mulig de er slitne, men eldste er over 4 år, fikk tidlig godt utviklet språk og motorikk, og er alltid veldig rolig og grei når han er borte på besøk. De gangene han har vært hos besteforeldrene alene, skryter de fælt av han, hvor grei han har vært og hvor morsomt de har det.

Men de er jo innmari aktive på alle andre områder, så spesielt slitne pga alder er de nok ikke. (Nå skriver jeg dette fordi du spurte, ikke fordi jeg bruker det som argument.)

Jeg *forventer* ingenting som sådan, men synes det er trist at de ikke vil finne på noe med hvertfall eldste barnebarnet et par ganger i året, siden de har hatt det så flott sammen de forrige gangene. Også fordi de vet at jeg ikke har vært på topp - det blir i perioder tøft for sønnen deres når han må ha begge fordi jeg ikke har energi. Men sånn er det jo å være foreldre, vi er inneforstått med det ;-)

[Gjest minnah]

Jeg finnes ikke baby-dullete i det hele tatt, men når babyen er en veldig nær slektning (som feks niese), blir jeg allikevel øm om hjertet og vil veldig gjerne bli kjent med henne - ikke minst fordi jeg vil fortsette å kjenne henne. Kan ikke tenke meg at det blir noe svakere når (bank i bordet) jeg får barnebarn en gang i fremtiden.

Enig med deg, jeg var ikke interessert i barn overhodet før jeg ble mamma selv, men nå synes jeg babyer rundt omkring er utrolig skjønne, jeg kommer til å bli en sånn gammel dame jeg selv ikke kunne fordra - som stikker hodet nedi vogna til babyer for å dikke og dulle ;-)

[Gjest klokkeline]

Enig med deg, jeg var ikke interessert i barn overhodet før jeg ble mamma selv, men nå synes jeg babyer rundt omkring er utrolig skjønne, jeg kommer til å bli en sånn gammel dame jeg selv ikke kunne fordra - som stikker hodet nedi vogna til babyer for å dikke og dulle ;-)

Uffda, tenk deg hvor redd babyene vil bli, rynkete gammel dame som står over dem og dikker.

[Gjest minnah]

''en burde nesten rutinemessig klippe ut svaret''

Ja, eller gjøre som jeg gjør: Jeg trykker alltid på "tråd" i 100 nyeste, og leser derfor først det som det svares på før jeg leser svaret;-)

Du har skjønt det - slik gjør jeg også :-) Men noen ganger når tråden er så lang som her, kan det være lurt å trykke rett på svaret uten å lese det, så det blir markert i tråden og man ser hvor man er. ;-P

[Gjest minnah]

Uffda, tenk deg hvor redd babyene vil bli, rynkete gammel dame som står over dem og dikker.

He he - ikke sant, kommer til å skremme vannet av dem - bra de har bleier da. ;-)

[Gjest minnah]

Den debatten ble avsluttet med sluttkommentarer fra min side den dagen innlegget ble skrevet.

Hilsen

Sluttkommentaren din hadde ikke endret seg fra førstekommentaren din uansett.

[Mrs. Wallace]

Enig med deg, jeg var ikke interessert i barn overhodet før jeg ble mamma selv, men nå synes jeg babyer rundt omkring er utrolig skjønne, jeg kommer til å bli en sånn gammel dame jeg selv ikke kunne fordra - som stikker hodet nedi vogna til babyer for å dikke og dulle ;-)

Jeg er fremdeles svært lite interessert i babyer generelt, altså. Men jeg er glad i å være sammen med unger når de kommer over babystadiet.