Ved hvilken alder slutte å gi gaver til barn?

[caprice]

I min familie har vi alltid hatt praksis at vi slutter å gi gaver til "barna" i familien etter at de er konfirmert - eller om de velger å ikke konfirmere seg, -konfirmasjonsalder. Dette gjelder da onkler, tanter, evt andre nære venner av familien, og faddere. Vi har alltid syntes det er en grei ordning. Når man kommer i denne alderen er det vanskeligere og vanskeligere å finne på noe å kjøpe, ikke minst å evt kjøpe "riktig", samt at det stort sett blir dyrere og dyrer ting som står på ønskelisten. Man erfarer også at det som stort sett ønskes er PENGER! Personlig synes jeg det er møkka kjedelig å gi bort penger, og jeg ser ikke helt poenget i at jeg kun etterhvert skal fungere som en som fyller opp kontoen til nevøene og niesene mine heller... Poenget med "gave" forsvinner liksom...

Jeg forsøkte forsiktig å ta opp dette med min svigerinne (gift med min manns bror) siden de er den første med en konfirmant i huset (denne høsten). Mitt forslag falt på steinjord. Det var helt tydelig IKKE populært at ikke hennes sønn skulle få gave fra oss lengre. Virket som hun syntes vi var både kjipe og gjerrige. Det er ikke summen som er poenget her, det er prinsippet, og vi kan ikke holde på i evigheter. Jeg har allerede ca17-18 nevøer, nieser, fadderbarn, barn av nære venner som får jule og bursdagsgaver fra oss, og det kommer stadig nye små barn til. Kan noen gi meg tips til hvordan dere gjør det i deres familier?

[Glimtipper]

Jeg husker jammen meg ikke hvordan det ble gjort. Tante og onkelt sluttet definitivt å gi gaver en eller annen gang, og jeg husker jeg var glad for det. Det holdt hardt å takke pent for såper når jeg var seksten år gammel.

Jeg gir fremdeles julegave til min ste-niese som er seksten-sytten år nå. Men nå har jeg ingen "ekte" nieser eller nevøer, bare fire barn som stesøstrene mine har fått. Jeg gir til de to barna jeg har kontakt med noen ganger i året.

Noen ganger må man ta avgjørelser som ikke alle er fornøyd med. Hvis du ønsker å gi gave fram til konfirmasjonsalderen og så stoppe, så gjør du det.

[Lillemus]

Dette er det jo du som bestemmer, ikke mottakers mor! Jeg mener å huske at hos oss pleide de voksne å stoppe ved konfirmasjonalder. Selv har jeg ikke så mange tantebarn så de har nå fått, men vi tantene vurderer å stoppe med julegaver snart, de er jo i myndighetsalder nå.

Om mora blir sur fordi du ikke gir gave til hennes sønn så er det hennes problem. Forklar ungdommen at når man når en viss alder så er det vanlig at man ikke får så mange julegaver lengre.

[AAA]

Du mener til jul går jeg ut fra? ;-)

Vi slutter ved konfirmasjonsalder, med unntak av når vi faktisk tilbringer julaften sammen. Da gir vi en liten ting.

[Gjest Elextra]

Vi har liten familie, og til de nærmeste (nevøer og nieser) har vi fortsatt å gi til til de er minst 18 - ingen er eldre enn det ennå .

Men synes absolutt ikke du er kjip om du slutter etter konfirmasjonsalderen. Det viktigste er vel at du er konsekvent, slik at ingen kan føle seg tilsidesatt.

[Elis31]

Mange slutter v konfirmasjonsalder, men det er jo selvfølgelig vanskelig når dere ikke blir enig. Synes kanskje også det har noe å si hvor mange barn man har i familien og hvor nær kontakt man har. Noen gir også mindre ting som et par sokker, eller noe mer spennende til en rimelig penge.

[Gjest mallet]

Jeg er voksen, og får fremdeles gave fra onklene mine. Jeg gir også dem en liten oppmerksomhet. Det er på ingen måte snakk om store eller dyre ting, men f.eks en liten eske med noen eksklusive konfektbiter eller noe av lignende verdi. Men dette er en liten familie, jeg ser helt klart at det blir annerledes om man har så mange nevøer/nieser som du har.

Vi har mye kontakt med tremenningene til barna mine, og i den generasjonen er det mange flere barn, så når barna blir eldre blir det nok naturlig å redusere på gavene. Ett problem der er at to av disse barna er en god del eldre enn de andre, og det kan føles litt feil å gi gave til alle de andre men ikke til disse to. Jaja, jeg har et par år igjen å tenke på før de når konfirmasjonsalder

[Snikkersen]

Tja....hvis de er så store er det greit å slutte å gi gave (i hvert fall bursdagsgave) dersom de ikke inviterer til bursdagsfeiring. Hvis de gjør det, ville jeg gitt gave. Til jul er det litt værre. Jeg husker jeg ble skuffet selv da jeg en jul plutselig fikk mye færre gaver enn før... Da bør i hvert fall barnet få et hint, sånn at h*n er forberedet på det. De er ikke så store når der 14....

[caprice]

Tja....hvis de er så store er det greit å slutte å gi gave (i hvert fall bursdagsgave) dersom de ikke inviterer til bursdagsfeiring. Hvis de gjør det, ville jeg gitt gave. Til jul er det litt værre. Jeg husker jeg ble skuffet selv da jeg en jul plutselig fikk mye færre gaver enn før... Da bør i hvert fall barnet få et hint, sånn at h*n er forberedet på det. De er ikke så store når der 14....

- hadde de bare ønsket seg noe hadde saken for så vidt vært grei, men når kun penger står på ønskelisten så er det jo ikke mye spennende å pakke opp uansett.... det må være overraskelsen over strls på beløpet da...

[Snikkersen]

- hadde de bare ønsket seg noe hadde saken for så vidt vært grei, men når kun penger står på ønskelisten så er det jo ikke mye spennende å pakke opp uansett.... det må være overraskelsen over strls på beløpet da...

Enig, penger er litt kjedelig å gi bort.....Mye lettere dersom de ønsker seg noe. Veldig krevende å skulle finne på noe ut av løre lufta. Et gavekort på cder eller en god ungdomsbok er bra alternativer. Jeg ville ikke gått tomhendt til et bursdagsselskap, uansett alder på jubilanten.

Hvis de ikke inviterer deg, er det en annen sak. Da kan du droppe det, synes jeg.

[AneM1365380603]

I min manns familie har det blitt praktisert slik, at de slutter å gi gaver når barna er konfirmert.

Da jeg kom i familien var det fire barn igjen som ikke var konfirmert. Disse barna var søsken. Siden det var jeg som tok over gaveinnkjøp valgte jeg å ikke gjøre forskjell på barna til jul. Jeg hadde ikke hjerte til å kjøpe julegaver til tre av dem, og så utelate en pga at barnet var konfirmert. Det er barn det er snakk om, så jeg kjøpte til hele barneflokken til den siste nylig ble konfirmert.

Det kan jo hende denne mora tenker slik. Jeg skjønner dine tanker rundt bursdager, men i jula ville jeg ikke gjort forskjell.

[caprice]

Enig, penger er litt kjedelig å gi bort.....Mye lettere dersom de ønsker seg noe. Veldig krevende å skulle finne på noe ut av løre lufta. Et gavekort på cder eller en god ungdomsbok er bra alternativer. Jeg ville ikke gått tomhendt til et bursdagsselskap, uansett alder på jubilanten.

Hvis de ikke inviterer deg, er det en annen sak. Da kan du droppe det, synes jeg.

helt enig - er man invitert - da har man med gave. På samme måte som jeg normalt ikke gir gave til min venninne når hun har bursdag - men selvsagt har med noe dersom hun feks inviterer til bursdagsmiddag. For ordens skyld - vi feirer aldri jul med nevøer/nieser. Det er alltid vår lille familie på fire samt et sett besteforeldre. Dermed ikke supernaturlig at vi må fortsette med gaver til nevøer og nieser når de likevel ikke er til stede.

[Speak]

Jeg har bare 3 tantebarn, så vi kommer nok til å gi "i det uendelige". Nå blir det snart 3 nye på den andre siden av familien, så vi får se da.

[Lotte :o)]

Jeg ville avslutte v/ konfirmasjon, men vi holder på til 18-årsdagen. Da avsluttes det med en 500-lapp.

[laban]

I vår familie avsluttes det når de blir 18. Unntak til jul hvis man feirer sammen, men gaven er da mer symbolsk.

Jeg har ofte sendt noe småtteri til de "yngste voksne" (rundt 20 år) som mannen min er onkel til, når vi får julegavene til våre barn av deres foreldre. Men det er virkelig noe smått - et år var det f.eks. noen julekonfekter og etpar flaxlodd.

[grot]

Vi har avsluttet ved konfirmasjonsalder av akkurat samme begrunnelse som dere; gaveønskene blir ofte temmelig dyre på denne tiden og som deg synes jeg det er meningsløst å bare skulle fylle på med penger. Jeg storkoser meg med å kjøpe gaver til nevøer og nieser så lenge de er små og glad for gavene de får. Når de blir store og langt mer kresne er det ikke den samme hyggen,f or å si det slik.

Vi er heldigvis enige om i vår familie at vi gjør det slik. vi avslutter med å kjøpe en gave på 18-årsdagen.

Jeg synest egentlig ikke det spiller noen rolle hva din svigerinne synest om dette. Når du har lagt frem din begrunnelse om hvorfor dere velger å gjøre det slik så må hun jo bare godta det. Men om hun ble "snurt" av dette så ville jeg vurdert å også snakke med ungdommen det gjelder. Ville ikke stolt på at mamman da la det frem på den måten du gjorde det:-)

[morsan]

Jeg skjønner tankegangen din, men det er jo et litt vanskelig tema å ta opp. Jeg vet ikke om jeg ville tatt kontakt med foreldrene til det eldste barnet og luftet noe slikt - ville vel kanskje heller krysset fingrene for at forslaget kom derfra;-)

I min familie ble eldste tantebarn konfirmert i våres, og hun fikk senere bursdagsgave fra oss, og det har ikke vært noe som helst snakk oss søstrene i mellom at gaver skal kuttes ut nå, så jeg satser på at vi gir julegave i år også. Kanskje slutte ved fylte 18 år?

Da jeg var barn hadde vi helt ulike "regler" på hver side av familien. På den ene siden var det ingen søskenbarn, bare en barnløs onkel, og han har gitt gave til niesene helt til vi selv fikk barn - etter det er det barna som får gaver:-)

På den andre sida har det vært slik at individuelle gaver ble utfaset ved konfirmasjonsalder, og deretter ble det gitt "familiegaver". Men uansett var de individuelle gavene dengangen på et helt annet nivå enn det som vi i dag gir tantebarna.

[Tinkebøtta]

Jeg synes at din tankegang er fornuftig, tatt i betraktning størrelsen på familien.

Regner med at du fortsatt kjøper gave dersom du blir bedt i bursdager o.l., men ellers ikke.

Julegave ville jeg kanskje gitt likevel dersom det var andre, mindre barn i husstanden som fortsatt fikk gave fra deg. Selv om de ikke har noen ønskeliste går det jo fint an å finne på en liten ting.

[Gjest Ulvinnen]

Til nevøer og nieser har jeg gitt gaver til de var rundt 20 (men jeg har ikke så mange av dem), mens til barn som ikke har stått meg så nær (fadderbarn, naboer, venners barn) har jeg sluttet når de kom i konfirmasjonsalder. Jeg har aldri spurt om tillatelse til dette, bare informert om at "sånn er det".