Barn, utdannelse og full jobb?

[Glimtipper]

Jeg trenger råd!

Jeg prøver å planlegge framtiden min og tenkte jeg skulle ta bachelor i engelsk over tre år. Det vil kreve 16 timer hjemmestudier hver uke det første året, mer de neste to (men da vil jeg kunne jobbe mindre på grunn av samboeren min sin lønn).

Dagene mine vil da se slik ut det første året:

Stå opp, ordne meg selv, ordne barnet mitt på tre år, spise frokost. Ta barnet til barnehage og selv komme meg på jobb.

Jobbe i åtte timer.

Plukke opp sønnen min fra barnehage, dra hjem. Lage middag. Spise middag sammen, bade og legge barnet.

Studere i tre timer, fra klokka syv til klokka ti om kvelden. Tilbringe 1-2 timer sammen med samboeren. Sove.

Om jeg klarer det, vil jeg ha helgene fri til husarbeid, handling og familie-/kjærestetid.

Høres dette komplett urealistisk ut? Hvis ja, noen ideer hvordan jeg ellers kan gjøre det?

[....AV]

Jeg synes det høres mye ut å skulle studere tre timer hver eneste kveld. Sover sønnen alltid fra kl. 7? Mine har lagt seg senere når de har vært på den alderen. Jeg jobber ofte selv om kveldene etter at ungene er i seng, men synes det er vanskelig å få til mer enn 2 timer hvis ikke det skal gå for mye utover søvnen.

Jeg tror heller jeg ville satset på å lese et par timer i helgene, gjerne fra morgenen av slik at resten av tiden kan bli familie-tid.

[Glimtipper]

Jeg synes det høres mye ut å skulle studere tre timer hver eneste kveld. Sover sønnen alltid fra kl. 7? Mine har lagt seg senere når de har vært på den alderen. Jeg jobber ofte selv om kveldene etter at ungene er i seng, men synes det er vanskelig å få til mer enn 2 timer hvis ikke det skal gå for mye utover søvnen.

Jeg tror heller jeg ville satset på å lese et par timer i helgene, gjerne fra morgenen av slik at resten av tiden kan bli familie-tid.

Takk for svar og råd

Sønnen min ville gjerne lagt seg klokka fem om han fikk lov, men det går jo ikke i en normal hverdag. Så han vil garantert sove fra klokka syv.

Grunnen til at jeg prøver å holde helgene fri er fordi samboer er litt negativ i forhold til hvor mye tid vi vil få sammen. Men kanskje om jeg tar det på morgenen, mens alle allikevel våkner og ingenting spesielt skjer.

[candyqueen_83]

Jeg syns det hørtes fryktelig slitsomt ut. Man kan jo ikke garantere at du får ungen i seng da og da. Kanskje han trenger mer tid med deg osv. Du får jo hele døgnet fylt opp alle hverdagene.

Men går du ordentlig inn for det klarer du det sikkert. Er jo mange andre som må gjøre det sånn.

[Gjest Geir]

Må du ta bachelor i engelsk ?

Skal du ha det "kjøret" i tre år så kan det hende samboeren din går lei...

[Glimtipper]

Jeg syns det hørtes fryktelig slitsomt ut. Man kan jo ikke garantere at du får ungen i seng da og da. Kanskje han trenger mer tid med deg osv. Du får jo hele døgnet fylt opp alle hverdagene.

Men går du ordentlig inn for det klarer du det sikkert. Er jo mange andre som må gjøre det sånn.

Takk for svar

Jeg har heldigvis en samboer som vil stille opp også, selv om jeg helst vil maksimere min tid med sønnen min.

Jeg føler på en måte jeg må gjøre dette nå. Samboeren min vil at jeg skal vente til neste år (siden jeg da kan jobbe mindre), men jeg føler veldig på det at jeg vil komme i gang og gjøre noe positivt for meg selv.

Litt satt på spissen, så tror jeg at jeg vil være en bedre mor og partner den tiden jeg er tilgjengelig om jeg får ta utdannelsen jeg drømmer om nå.

[Glimtipper]

Må du ta bachelor i engelsk ?

Skal du ha det "kjøret" i tre år så kan det hende samboeren din går lei...

Takk for svar.

Ja, jeg er redd for det også. Men det blir kun det første året som er slik, de to neste vil jeg jobbe mindre og dermed studere på dagtid.

[Glimtipper]

Må du ta bachelor i engelsk ?

Skal du ha det "kjøret" i tre år så kan det hende samboeren din går lei...

''Må du ta bachelor i engelsk''

Glemte å svare på dette.

Nja, må. Hva må man her i livet? Jeg kan satse på null karriereutvikling, kun jobbe for å tjene penger og være hjemmeværende så snart samboeren min går opp i lønn.

Men det vil ikke gjøre meg lykkelig.

[Gjest mandolina]

Takk for svar

Jeg har heldigvis en samboer som vil stille opp også, selv om jeg helst vil maksimere min tid med sønnen min.

Jeg føler på en måte jeg må gjøre dette nå. Samboeren min vil at jeg skal vente til neste år (siden jeg da kan jobbe mindre), men jeg føler veldig på det at jeg vil komme i gang og gjøre noe positivt for meg selv.

Litt satt på spissen, så tror jeg at jeg vil være en bedre mor og partner den tiden jeg er tilgjengelig om jeg får ta utdannelsen jeg drømmer om nå.

Hør på samboeren din og vent i et år, for da får dere mere tid sammen, både nå og til neste år.

Forholdet deres er jo ennå ganske ferskt, og dere trenger tid til å bli bedre kjent, to kulturer, du fra Norge og han fra England, og så har dere bare vært sammen i litt mer enn 6 måneder.

TTT ting trenger tid, og det gjør forholdet dere to imellom også.

Hilsen

[frosken]

Takk for svar.

Ja, jeg er redd for det også. Men det blir kun det første året som er slik, de to neste vil jeg jobbe mindre og dermed studere på dagtid.

Hvorfor kan du ikke vente ett år før du begynner å studere?

Jeg synes du legger opp til å bli veldig sliten, og mener det er en dårlig prioritering i forhold til både din egen helse og din sønns utvikling.

[frosken]

Takk for svar

Jeg har heldigvis en samboer som vil stille opp også, selv om jeg helst vil maksimere min tid med sønnen min.

Jeg føler på en måte jeg må gjøre dette nå. Samboeren min vil at jeg skal vente til neste år (siden jeg da kan jobbe mindre), men jeg føler veldig på det at jeg vil komme i gang og gjøre noe positivt for meg selv.

Litt satt på spissen, så tror jeg at jeg vil være en bedre mor og partner den tiden jeg er tilgjengelig om jeg får ta utdannelsen jeg drømmer om nå.

Du kan begynne å lese på egen hånd i den grad du har overskudd til det, uten at du samtidig melder deg på et studieprogram. Dermed vil du også få det lettere når du begynner å studere.

[Glimtipper]

Hør på samboeren din og vent i et år, for da får dere mere tid sammen, både nå og til neste år.

Forholdet deres er jo ennå ganske ferskt, og dere trenger tid til å bli bedre kjent, to kulturer, du fra Norge og han fra England, og så har dere bare vært sammen i litt mer enn 6 måneder.

TTT ting trenger tid, og det gjør forholdet dere to imellom også.

Hilsen

Takk for svar

Vi har vært sammen lenger enn 6 måneder. Vi har bodd sammen i 9 måneder.

Jeg skal vurdere rådet ditt nøye og tenke hva forholdet tåler. Han er oppriktig bekymret for om vi skal ha nok tid til hverandre, spesielt siden han nylig har startet en ny karriere i tillegg. Samtidig begynner ikke kurset før om seks måneder, vi har derfor god tid til å tilpasse oss livet i England.

Men, jeg skal tenke på det

[Glimtipper]

Hvorfor kan du ikke vente ett år før du begynner å studere?

Jeg synes du legger opp til å bli veldig sliten, og mener det er en dårlig prioritering i forhold til både din egen helse og din sønns utvikling.

Hei frosken. Takk for godt spørsmål

Jeg kan vente ett år. Samtidig kan jeg ikke se det vil gå utover sønnen min eller familien om jeg begynner i februar, i stedet for oktober neste år.

Akkurat nå er jeg utrolig lei av å stå på stedet hvil og føler jeg trenger "noe" som er viktig for bare meg, og ikke alle andre. Det høres jo ganske egoistisk ut, når jeg tenker etter.

Jeg skal revurdere tidsplanen.

[Glimtipper]

Du kan begynne å lese på egen hånd i den grad du har overskudd til det, uten at du samtidig melder deg på et studieprogram. Dermed vil du også få det lettere når du begynner å studere.

Kurset begynner i februar, altså om fire-fem måneder.

Hva om jeg leser hva jeg kan fram til da, slik at det vil kreve mindre av meg når jeg skal begynne på "ordentlig"?

[Gjest mandolina]

Takk for svar

Vi har vært sammen lenger enn 6 måneder. Vi har bodd sammen i 9 måneder.

Jeg skal vurdere rådet ditt nøye og tenke hva forholdet tåler. Han er oppriktig bekymret for om vi skal ha nok tid til hverandre, spesielt siden han nylig har startet en ny karriere i tillegg. Samtidig begynner ikke kurset før om seks måneder, vi har derfor god tid til å tilpasse oss livet i England.

Men, jeg skal tenke på det

Ja, men det er allikevel veldig kort tid, og så har dere bodd i to forskjellige land, og sønnen din trenger spesialoppfølging.

Ta, det litt med ro, og få tingene rundt deg til å fungere i en lengre periode, før du påtar deg en så stor oppgave.

Hilsen

[frosken]

Hei frosken. Takk for godt spørsmål

Jeg kan vente ett år. Samtidig kan jeg ikke se det vil gå utover sønnen min eller familien om jeg begynner i februar, i stedet for oktober neste år.

Akkurat nå er jeg utrolig lei av å stå på stedet hvil og føler jeg trenger "noe" som er viktig for bare meg, og ikke alle andre. Det høres jo ganske egoistisk ut, når jeg tenker etter.

Jeg skal revurdere tidsplanen.

Skjønner utålmodigheten din, men her mener jeg du bør tenke deg nøye om. Du kommer til å være sliten når kvelden kommer du som oss andre, en og annen natt ender opp som enten våkenatt som følge av sønnen din og andre netter er det du selv som er for stresset til å få sove nok. Det er ikke realistisk å tro at du vil klare å jobbe effektivt tre timer hver eneste kveld, og så i etterkant av det også klare å være tilstedeværende for samboeren din.

I tillegg er det vel ikke usannsynlig at sønnen din etterhvert vil trenge at det settes i gang spesielle tiltak for å støtte opp rundt hans utvikling. Det vil også kreve ekstra tid fra din side.

Så - hold fast ved det som er bra i livet ditt, og ikke ta sjansen på å ødelegge det som er godt fordi du akkurat nå (eller rettere sagt ganske snart) må ha noe som er enda bedre.

[frosken]

Kurset begynner i februar, altså om fire-fem måneder.

Hva om jeg leser hva jeg kan fram til da, slik at det vil kreve mindre av meg når jeg skal begynne på "ordentlig"?

Du kan begynne å lese nå. Men såfremt ikke påmeldingen er uforpliktende, så mener jeg du ikke bør melde deg på noe studieprogram nå.

[Gjest Geir]

Skjønner utålmodigheten din, men her mener jeg du bør tenke deg nøye om. Du kommer til å være sliten når kvelden kommer du som oss andre, en og annen natt ender opp som enten våkenatt som følge av sønnen din og andre netter er det du selv som er for stresset til å få sove nok. Det er ikke realistisk å tro at du vil klare å jobbe effektivt tre timer hver eneste kveld, og så i etterkant av det også klare å være tilstedeværende for samboeren din.

I tillegg er det vel ikke usannsynlig at sønnen din etterhvert vil trenge at det settes i gang spesielle tiltak for å støtte opp rundt hans utvikling. Det vil også kreve ekstra tid fra din side.

Så - hold fast ved det som er bra i livet ditt, og ikke ta sjansen på å ødelegge det som er godt fordi du akkurat nå (eller rettere sagt ganske snart) må ha noe som er enda bedre.

Enig!

Ps! Du er virkelig imponerende "Frosken", en klok & ydmyk kvinne. hm...:-)

[Glimtipper]

Ja, men det er allikevel veldig kort tid, og så har dere bodd i to forskjellige land, og sønnen din trenger spesialoppfølging.

Ta, det litt med ro, og få tingene rundt deg til å fungere i en lengre periode, før du påtar deg en så stor oppgave.

Hilsen

Takk for råd

[Glimtipper]

Skjønner utålmodigheten din, men her mener jeg du bør tenke deg nøye om. Du kommer til å være sliten når kvelden kommer du som oss andre, en og annen natt ender opp som enten våkenatt som følge av sønnen din og andre netter er det du selv som er for stresset til å få sove nok. Det er ikke realistisk å tro at du vil klare å jobbe effektivt tre timer hver eneste kveld, og så i etterkant av det også klare å være tilstedeværende for samboeren din.

I tillegg er det vel ikke usannsynlig at sønnen din etterhvert vil trenge at det settes i gang spesielle tiltak for å støtte opp rundt hans utvikling. Det vil også kreve ekstra tid fra din side.

Så - hold fast ved det som er bra i livet ditt, og ikke ta sjansen på å ødelegge det som er godt fordi du akkurat nå (eller rettere sagt ganske snart) må ha noe som er enda bedre.

Ang. sønnen min, så ser det så langt ut som alt fungerer tilfredstillende. Språket er mye bedre enn det var for bare to måneder siden, blant annet setter han sammen setninger nå og forståelsen har økt betraktelig. Han ligger omtrent seks måneder etter på språk nå, foran på enkelte andre ting og helt normalt an ellers. Det var glad-nyhetene

Men jeg ser poenget ditt. Jeg må nok smøre meg med tålmodighet. Kanskje vil det hjelpe betraktelig å vite at jeg kan begynne på mine ønsker om ett år.

Takk for gode råd, som vanlig