Barn, utdannelse og full jobb?

[cathlin]

Jeg er faktisk innmari effektiv på skolen mellom 8.30 og 11.00 Det er da jeg får gjort desidert mest.

Jeg innrømmer at jeg blir innspirert:-) Tror jeg må prøve det jeg også.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Hvis det bare hadde vært for ett år, så kanskje? Men når det er snakk om tre år, så ville jeg ventet til jeg og familien var godt etablert på det nye hjemstedet.

Jeg har kombinert jobb og studier i fire år slik at det utgjør ca. 100%. Siden påske har jeg hatt 100% studiebelastning OG full stilling, noe jeg kommer til å ha fram til våren.

Kjenner at det kommer til å bli et beintøft år, og sliter med dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker å få gjort i forhold til hjem og unger. Fritid eksisterer ikke.

Jeg vet jeg kan klare det på hengende håret når det bare er 9 måneder igjen nå. Hadde det vært lenger, hadde jeg definitivt endret kurs NÅ...

[elfi]

For et race !

Jeg hadde tatt grunnutdanning og hadde lyst til tilleggsutdanning for å spesialisere meg. Det ble deltid.5 år gikk med, 2 1/2 grunnfag. Full jobb,2 barn, mann ukependler.

Jeg fikk en bedre jobb, høyere lønn, og ikke minst bedre arbeidsforhold.

Skulle tatt hele det siste året, slik at jeg fikk hele 3. grunnfaget, men det sa stopp, rett og slett.

Glad for at jeg gjennomført dette ,selvsagt, men det ble for stridt.

Skulle i allefall ha tatt et par gode pauser innimellom, men jeg var nok ganske utålmodig .

Ang. skolearbeid om kvelden

.Hadde vel satt opp en plan for det. Men det holdt slett ikke. Kom ikke i gang i rett tid,Det ble da ofte 1 - 2 timer over midtnatt.

Slik må du ikke ordne deg.

Forstår det slik at du nettopp har flyttet- du skulle vel ha

tilpasset deg selv og barnet litt før du starter med studiene !?

Økonomien blir bedre neste år sier du.

Utsett studiene til da, så du slipper å arbeide full jobb- det er mitt råd.

.

[Glimtipper]

For et race !

Jeg hadde tatt grunnutdanning og hadde lyst til tilleggsutdanning for å spesialisere meg. Det ble deltid.5 år gikk med, 2 1/2 grunnfag. Full jobb,2 barn, mann ukependler.

Jeg fikk en bedre jobb, høyere lønn, og ikke minst bedre arbeidsforhold.

Skulle tatt hele det siste året, slik at jeg fikk hele 3. grunnfaget, men det sa stopp, rett og slett.

Glad for at jeg gjennomført dette ,selvsagt, men det ble for stridt.

Skulle i allefall ha tatt et par gode pauser innimellom, men jeg var nok ganske utålmodig .

Ang. skolearbeid om kvelden

.Hadde vel satt opp en plan for det. Men det holdt slett ikke. Kom ikke i gang i rett tid,Det ble da ofte 1 - 2 timer over midtnatt.

Slik må du ikke ordne deg.

Forstår det slik at du nettopp har flyttet- du skulle vel ha

tilpasset deg selv og barnet litt før du starter med studiene !?

Økonomien blir bedre neste år sier du.

Utsett studiene til da, så du slipper å arbeide full jobb- det er mitt råd.

.

Takk for rådene dine

Studiene begynner i februar, og da regner jeg med vi er nogenlunde tilpasset, for å være ærlig.

Men jeg har bestemt meg for å vente til oktober neste år. Det var nok riktig valg, for når jeg sa det ble samboeren min veldig lettet og glad. Han uttrykte bekymring tidligere, men sa at han ville støtte meg i avgjørelsen min. Tydeligvis var det hardt for han, ettersom han ble så fornøyd med utsettelsen han ønsket til å begynne med.

Det er godt jeg har dere som kan slå meg litt over hodet når jeg er urealistisk

[Glimtipper]

Hvis det bare hadde vært for ett år, så kanskje? Men når det er snakk om tre år, så ville jeg ventet til jeg og familien var godt etablert på det nye hjemstedet.

Jeg har kombinert jobb og studier i fire år slik at det utgjør ca. 100%. Siden påske har jeg hatt 100% studiebelastning OG full stilling, noe jeg kommer til å ha fram til våren.

Kjenner at det kommer til å bli et beintøft år, og sliter med dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker å få gjort i forhold til hjem og unger. Fritid eksisterer ikke.

Jeg vet jeg kan klare det på hengende håret når det bare er 9 måneder igjen nå. Hadde det vært lenger, hadde jeg definitivt endret kurs NÅ...

Takk for svar

Du er tøff!

Jeg legger nok opp til et litt mer realistisk løp enn hva jeg først tenkte. Jeg venter til neste år, når jeg ikke trenger å jobbe full tid.

[Glimtipper]

Jeg hadde ikke lagt opp til et slikt rotterace i livet mitt når jeg nettopp hadde flytta til et nytt sted og ungen akkurat begynt i barnehage!

Jeg studerer på fulltid nå, og det er ingen spøk så lenge man har unger. (nå har jeg dem bare annenhver uke, da!) Plutselig blir de syke, eller så er det ting utenom som skal følges opp. Mine dager ser slik ut: Jeg står opp 6.15, ordner meg, vekker ungene, lager frokost og får eldstemann på skolen, lever Datra i barnehagen 7.45, kjører til t-banen for å rekke den, er på lesesalen til 8.30, jobber effektivt fram til lunsjpause 11.00 Undervisning fra 11.30 til 14.15, drar og handler på vei hjem, henter Datra innen 15.30 så ikke hun skal ha så lange dager, lager middag og hjelper til med lekser. Etter middag jager jeg unga ut på lekeplassen så jeg får rydda kjøkkenet og sjekka Fronter om det er noe skolegreier som jeg må vite om. Så sover jeg som en stein under Barne-TV, tar Datra på badet når det er ferdig, leser for henne og får henne i seng, så setter jeg meg med skolearbeid mens eldstemann ser litt på tv eller er sammen venner. Ca 20.00 går han på badet, så leser vi og spiser kveldsmat og han er i seng mellom 20.30 og 21.00 Da setter jeg meg med skolearbeid og jobber til mellom 23.00 og midnatt. Er i seng ca 00.30

Takk for svar, mariaflyfly.

Det mangler ikke på effektivitet i ditt liv, i alle fall! Jeg satser nok på en lettere studietilværelse til neste år i stedet.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Takk for svar

Du er tøff!

Jeg legger nok opp til et litt mer realistisk løp enn hva jeg først tenkte. Jeg venter til neste år, når jeg ikke trenger å jobbe full tid.

Høres fornuftig ut Og det går jo godt an å lese seg litt opp på forhånd også, så letter du presset ytterligere.

Lykke til!

[frosken]

Enig!

Ps! Du er virkelig imponerende "Frosken", en klok & ydmyk kvinne. hm...:-)

:-)

[drajaba...]

Jeg har tenkt på å ta en mastergrad på deltid over fire år + full jobb (pendler en time hver vei), mann og barn. Etter å ha lest disse svarene tror jeg nok at jeg dropper det.

Jeg får nok heller satse på en kortere videreutdanning. Du burde vente et år til du kan jobbe mindre.

Lykke til med utdanning!

[Glimtipper]

Jeg har tenkt på å ta en mastergrad på deltid over fire år + full jobb (pendler en time hver vei), mann og barn. Etter å ha lest disse svarene tror jeg nok at jeg dropper det.

Jeg får nok heller satse på en kortere videreutdanning. Du burde vente et år til du kan jobbe mindre.

Lykke til med utdanning!

Takk

Og lykke til, til deg og. Det er fint du også fikk noe ut av tråden min

[Speak]

Jeg hadde ikke orket dette. 3 timer hver kveld er for meg helt umulig. Du skrev at du kunne jobbe mindre de neste årene, så da hadde jeg utsatt det et år.

[Anonym 82]

Vil bare si at jeg beundrer det for i det hele tatt å vurdere det!!! Det er ikke et liv for meg, jeg er alt for glad i fritid og samvær med familien min, men det er jo helt tydelig at vi er ulike!

Lykke til:-)

[Glimtipper]

Jeg hadde ikke orket dette. 3 timer hver kveld er for meg helt umulig. Du skrev at du kunne jobbe mindre de neste årene, så da hadde jeg utsatt det et år.

Ja, tror vi lander på det. Om ikke annet vil sambo være mer lykkelig med en slik løsning.

Takk for råd

[Glimtipper]

Vil bare si at jeg beundrer det for i det hele tatt å vurdere det!!! Det er ikke et liv for meg, jeg er alt for glad i fritid og samvær med familien min, men det er jo helt tydelig at vi er ulike!

Lykke til:-)

Hehe, takk for det, tror jeg

Jeg er glad i å være sammen med sønnen min og samboeren min også. Samtidig er jeg opptatt av å ha en framtid. Vi vil, om en stund, ha råd til at jeg jobber lite eller med noe lavtlønnet. Men jeg tar ikke sjansen på at et forhold varer livet ut og vil ha noe som er mitt eget. I tillegg vil jeg jobbe med noe jeg virkelig trives med. Utdannelse er viktig i så måte

[Anonym 82]

Hehe, takk for det, tror jeg

Jeg er glad i å være sammen med sønnen min og samboeren min også. Samtidig er jeg opptatt av å ha en framtid. Vi vil, om en stund, ha råd til at jeg jobber lite eller med noe lavtlønnet. Men jeg tar ikke sjansen på at et forhold varer livet ut og vil ha noe som er mitt eget. I tillegg vil jeg jobbe med noe jeg virkelig trives med. Utdannelse er viktig i så måte

Ja jeg mente for all del ikke at du ikke brydde deg om familien din! Selv om jeg ser at det kunne tolkes sånn... Jeg har fått med meg mange av innleggene som omhandler gutten din, så det er jo tydelig at han betyr mest for deg:-)

Du velger å stå på ekstra nå for å sikre deg selv og gutten din - det er bare beundringsverdig:-)

[Glimtipper]

Ja jeg mente for all del ikke at du ikke brydde deg om familien din! Selv om jeg ser at det kunne tolkes sånn... Jeg har fått med meg mange av innleggene som omhandler gutten din, så det er jo tydelig at han betyr mest for deg:-)

Du velger å stå på ekstra nå for å sikre deg selv og gutten din - det er bare beundringsverdig:-)

Takk

Jeg venter til neste år, når jeg kan jobbe litt mindre. Det vil fremdeles være travelt, men ikke SÅ travelt som den dagsplanen jeg la opp til her.

Forøvrig kommer det tydelig fram av innleggene dine at du er en svært god mor

[Anonym 82]

Takk

Jeg venter til neste år, når jeg kan jobbe litt mindre. Det vil fremdeles være travelt, men ikke SÅ travelt som den dagsplanen jeg la opp til her.

Forøvrig kommer det tydelig fram av innleggene dine at du er en svært god mor

Jøss, takk:-)

[Speak]

Ja, tror vi lander på det. Om ikke annet vil sambo være mer lykkelig med en slik løsning.

Takk for råd

En liten tanke til. Du har ikke mulighet til å ta f.eks. ett fag så du kan studere bittelitt nå da? Og så få det litt enklere til neste år?

[Glimtipper]

En liten tanke til. Du har ikke mulighet til å ta f.eks. ett fag så du kan studere bittelitt nå da? Og så få det litt enklere til neste år?

Det første året er ett stort fag, derfor blir det vanskelig. Men jeg tenkte jeg skulle ta noe annet, bare for moro skyld og fordi alle monner drar. Da kommer jeg jo inn i studiene enkelt også.

[Persille1365381127]

Vel, det er jo dette jeg gjør... Men jeg har ikke samboer å ta hensyn til, jeg må heller ikke ta seksten timer i uken.

Det er slitsomt, det er ikke tvil om det! Men jeg gjør det i heldagsstunts da. Og så har jeg jo barnefri annenhver helg.

Jeg har ikke lyst til å råde deg til å la være, for du klarer det om du vil. Men det kommer til å koste, og antagelig vil det gå mest utover samboeren din - og han vil måtte ta mer av ansvaret for Squishy.

Men det er ganske tøft