Endret adferd etter samvær

[Virrewap]

Nå begynner jeg å bli temmelig oppgitt.Kort fortalt for litt over et år siden flyttet jeg fra x.Var lei av alt.Han spilte Wow døgnet rundt,ga blaffen i jobb,ga blaffen i barna.Hadde tidligere perioder hvor han anskaffet kredittkort og brukte dem på lite fornuftige ting.Ga blaffen i å betale regninger også.Han var på ingen måte noe menneske det var mulig å snakke fornuftig med.Det var som å snakke til veggen.Sa jeg noe som opprørte han fikk jeg da endelig en haug med ukvemsord tilbake.

Så var det dette med når han har samvær med barna da.Når barna kommer hjem til meg har de endret adferd.De er ukonsentrerte,rastløse,har vanskelig for å legge seg og sove.I tillegg til at de ikke hører på meg.Han leverer de sjelden hjem til avtalt tid.Sist uke begynte jeg virkelig å lure.Han fortalte at de hadde vært "ute og spist".De hadde delt en middagsmatporsjon!Var vel ikke noen som kunne bli mett av det.

Det som er værst,slik jeg ser det,er at han bruker barna som "klagemur" for sine frustrasjoner og problemer.Har vært opp til flere ganger at barna har grått og sagt at de ville til pappa,for han følte seg så ensom.De måtte passe på ham.Slikt er bare vondt,prøvde å si det til han at han ikke må gi barna skyldfølelse fordi han føler seg ensom.Men det dukker stadig opp nye ting som barna formidler,som han egentlig burde holde i sin "voksenverden".

Føler at det blir barna som må betale prisen for denne retten til samvær som x har.

Men slik jeg oppfatter det er det kun 2 ting som kan kalles omsorgssvikt:det at barna har skitne klær og at de ikke har fått mat.

Det er veldig slitsomt å vite at alt jeg "bygger opp",blir revet ned hver gang de er sammen med han.Vokabularet består blant annet i banning.Og det som er morsomst å snakke om er tiss,bæsj og promp.(Alle barna går på skole).

Fins det noen plass jeg kan henvende meg for å få råd om hvordan jeg skal gripe denne problematikken an?Eller er det så "personlig"at ingen er i stand til å gjøre noe med dette?

Går egentlig ut fra at x fremdeles spiller Wow,han er heller ikke i arbeid og det tror jeg ikke han gidder heller.

[Dorthe]

Jeg tror det er lite du kan gjøre med det og det eneste du kan gjøre er å be om hjelp på familiekontoret. Dette er i hvert fall ikke noen sak for barnevernet for de kan ikke gjøre noe så lenge de er hos faren og har fast bosted hos deg.

Ellers så tror jeg det er ganske vanlig at unger er vanskelige når de kommer hjem fra samværsforeldre.

[Onsdag1365380628]

Først vil jeg si at jeg skjønner din frustrasjon. Jeg er selv skilt og har flere barn som har samvær med pappaen sin.

Den første tiden etter bruddet var vanskelig, spesielt for ungene selvsagt. Det var mye som skulle fungere og ikke minst var det å være sammen med pappa bare annehver helg vanskelig.

Jeg fikk hjem bråkete og kranglete unger som knapt var å få i seng annenhver søndag, de hadde spist gotteri og kost seg i helga og vært lenge oppe-og mamma var dum som hadde leggetid og grovt brød med leverpostei.

Jeg tror dette er en ganske vanlig problemstilling og for vår del måtte det gå seg til. Selvsagt var pappa glad for å ha ungene på besøk og kosthold og sengetid ikke førsteprioritet.Jeg måtte svelge noen kameler og ikke spørre ungene om slikt når de kom fra pappa. Heller være positiv og snakke om andre ting.

[Glimtipper]

Jeg forstår din fortvilelse og har vært der selv. Men det var litt hummer og kanari i innlegget ditt.

At ungene er vanskelige etter samvær er helt normalt, jeg tror mange opplever det. Rutinene endres, bosted endres, omsorgsperson endres. Det er ikke nødvendigvis tegn på at noe er feil.

Jeg merker muligens en del bitterhet fra deg i forhold til hvordan han var når dere var sammen. Det må du legge fra deg på et eller annet vis. Skriv det ut, snakk med venner og venninner og fokuser kun på situasjonen her og nå.

Banning og språk er småplukk som du helt klart bare skal overse. Velg dine kamper. Detaljer er uviktige, du vil aldri ha den typen kontroll over samværshelgene. Kosthold og rutiner faller også inn under dette.

Når det er sagt er han helt klart ingen ideel forelder. Han burde absolutt ikke gi barna skyldfølelse. Jeg foreslår du bestiller en time på familiekontoret og inviterer han med. Om han nekter, så går du alene og snakker om problemene der.

Det er mulig du ikke vil klare å endre på hans oppførsel. I så fall må du gjøre ditt aller beste for å snakke med barna om dette. Ikke snakk stygt om pappaen deres, men ansvarliggjør han. Forklar at selv om voksne blir ensomme en gang i blant, så er ikke det deres ansvar osv. Familiekontoret kan muligens veilede i forhold til slike samtaler.

Jeg forstår du er fortvilet. Håper ting blir bedre snart.

[Lillemus]

Selvføleglig er det ikke holdbart at ungene ikke får rene klær og skikkelig mat når de er hos faren, men at ungene er litt forandret etter samværet er helt normalt.

Vi har ungene 50/50 og de har det minst like bra hos pappan som hos meg, men jeg merker alikevel at de er mer "oppjaget" første dagen hos meg etter 5 dagers samvær hos pappan. Litt villere i fletta liksom, men det går seg jo fort til når de bare får litt tid til å roe seg ned igjen.

[vilde]

Hvis magefølelsen din sier at barna ikke har det godt hos pappan sin, så skal du absolutt gripe tak i dette og gjøre hva du kan for at barna skal få det bra. Jeg har selv blitt sendt til en far som ikke var noe godt å være hos, og det ga meg mange problemer. Snakk med barna dine om hvordan de har hatt det, uten å virke negativt innstilt selv. Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre videre, men du kan sikkert få råd på familiekontor, slik de andre her nevner. Lykke til!

[Speak]

Jeg forstår din fortvilelse og har vært der selv. Men det var litt hummer og kanari i innlegget ditt.

At ungene er vanskelige etter samvær er helt normalt, jeg tror mange opplever det. Rutinene endres, bosted endres, omsorgsperson endres. Det er ikke nødvendigvis tegn på at noe er feil.

Jeg merker muligens en del bitterhet fra deg i forhold til hvordan han var når dere var sammen. Det må du legge fra deg på et eller annet vis. Skriv det ut, snakk med venner og venninner og fokuser kun på situasjonen her og nå.

Banning og språk er småplukk som du helt klart bare skal overse. Velg dine kamper. Detaljer er uviktige, du vil aldri ha den typen kontroll over samværshelgene. Kosthold og rutiner faller også inn under dette.

Når det er sagt er han helt klart ingen ideel forelder. Han burde absolutt ikke gi barna skyldfølelse. Jeg foreslår du bestiller en time på familiekontoret og inviterer han med. Om han nekter, så går du alene og snakker om problemene der.

Det er mulig du ikke vil klare å endre på hans oppførsel. I så fall må du gjøre ditt aller beste for å snakke med barna om dette. Ikke snakk stygt om pappaen deres, men ansvarliggjør han. Forklar at selv om voksne blir ensomme en gang i blant, så er ikke det deres ansvar osv. Familiekontoret kan muligens veilede i forhold til slike samtaler.

Jeg forstår du er fortvilet. Håper ting blir bedre snart.

Kjempebra svar. Helt enig i dette:-)

Det er også mulig å ringe barnevernet og lufte saken. De har ofte kunnskap om hvor du kan henvende deg videre.