Sove på eget rom

[Gjest Mørkeredd barn]

Barnet mitt på 11 år er veldig mørkeredd og vil helst sove i sengen min,har gjort det lenge nå.

Men nå syns jeg det er på tide at h*n sover på sitt eget rom i sin seng,ide på hvordan gjøre det minst mulig smertefullt?

Og når er barna for gamle til å sove i sengen til de voksne?

[Bookworm]

Kan dessverre ikke hjelpe deg, men har samme problem selv og følger spent med på svarene...

Nå har vi valgt en annen taktikk da, og er sammene med henne til hun sovner i sin egen seng, og vi selv sover i vår seng. Hun vet også at hun blir igjen alene på sitt rom når hun har sovnet, og det går faktisk veldig bra (hvis hun ikke våkner i løpet av natten da)...

[Gjest Mørkeredd barn]

Kan dessverre ikke hjelpe deg, men har samme problem selv og følger spent med på svarene...

Nå har vi valgt en annen taktikk da, og er sammene med henne til hun sovner i sin egen seng, og vi selv sover i vår seng. Hun vet også at hun blir igjen alene på sitt rom når hun har sovnet, og det går faktisk veldig bra (hvis hun ikke våkner i løpet av natten da)...

Det er ikke godt å vite hva man skal gjøre,men kunne jo ha gjort som dere og sittet ved sengen til h*n sovnet. Kan jo prøve.

[Bookworm]

Det er ikke godt å vite hva man skal gjøre,men kunne jo ha gjort som dere og sittet ved sengen til h*n sovnet. Kan jo prøve.

Så kan man ta det gradvis - sitte lenger og lenger unna sengen, være i rommet ved siden av, og til slutt går h*n kanskje å legger seg alene (om en goood stund da).

Jeg mener at tvang ikke vil fungere i et slikt tilfelle, barnet må føle seg trygg på situasjonen før man går et skritt videre og holde seg der til barnet føler seg trygg igjen...

[Gjest Mørkeredd barn]

Så kan man ta det gradvis - sitte lenger og lenger unna sengen, være i rommet ved siden av, og til slutt går h*n kanskje å legger seg alene (om en goood stund da).

Jeg mener at tvang ikke vil fungere i et slikt tilfelle, barnet må føle seg trygg på situasjonen før man går et skritt videre og holde seg der til barnet føler seg trygg igjen...

Her er soverommene i første etasje og vi oppholder oss i andre,h*n nekter å legge seg før jeg legger meg så det blir ganske tidlige kvelder.

Er vel skummelt å ligge helt alene i mørket i en etasje for seg selv,får ta det gradvis.

[Bookworm]

Her er soverommene i første etasje og vi oppholder oss i andre,h*n nekter å legge seg før jeg legger meg så det blir ganske tidlige kvelder.

Er vel skummelt å ligge helt alene i mørket i en etasje for seg selv,får ta det gradvis.

Tar du det gradvis, så kommer dere nok etter en stund til å kunne sitte i en annen etasje...

Se så flink jeg er på teorien, men jeg må jo legge til at jeg ikke har kommet til målet enda, selv heller...:-(

[Gjest ViViola]

7-åringen min har hatt det slik, dvs., hun har sovet i egen seng hele tiden, men med ymse løsninger på innsovning.

Det som ble løsningen for oss var

1) kjøpte 2 små nattlamper på IKEA

2) lot henne ha på nattbordslyset sitt til hun sovnet

3) i starten var døra åpen, og en av oss satt rett utenfor døra (vi har loftsstue) og spurte henne med korte intervaller hvordan det gikk

I den perioden sov hun med døra åpen om natta, vi har soverom rett på andre siden av loftsstua.

Så sluttet vi å snakke til henne etter at det var god natt, så sluttet vi å sitte utenfor døra, så lukket vi døra.

Alt i samarbeid med henne, hun var enig i hvert skritt.

Vet ikke om dere kan hente noen tips her, men jeg tror nok dere alle vil få det litt bedre om natten om barnet sover i egen seng. (Men det vet dere jo allerede, det er vel kanskje derfor dere ønsker en forandring...)

Lykke til!

[Gjest Mørkeredd barn]

7-åringen min har hatt det slik, dvs., hun har sovet i egen seng hele tiden, men med ymse løsninger på innsovning.

Det som ble løsningen for oss var

1) kjøpte 2 små nattlamper på IKEA

2) lot henne ha på nattbordslyset sitt til hun sovnet

3) i starten var døra åpen, og en av oss satt rett utenfor døra (vi har loftsstue) og spurte henne med korte intervaller hvordan det gikk

I den perioden sov hun med døra åpen om natta, vi har soverom rett på andre siden av loftsstua.

Så sluttet vi å snakke til henne etter at det var god natt, så sluttet vi å sitte utenfor døra, så lukket vi døra.

Alt i samarbeid med henne, hun var enig i hvert skritt.

Vet ikke om dere kan hente noen tips her, men jeg tror nok dere alle vil få det litt bedre om natten om barnet sover i egen seng. (Men det vet dere jo allerede, det er vel kanskje derfor dere ønsker en forandring...)

Lykke til!

Takk for tips,jeg sluker alt rått.

Får prøve step by step.

[Gjest ViViola]

Takk for tips,jeg sluker alt rått.

Får prøve step by step.

Glemte forresten en liten ting: Min datter er tildels opptatt av alt hun klarer som de som er eldre enn henne _ikke_ klarer.

Så - når vi begynte denne prosessen her, så snakket vi mye om at barn som er mindre enn henne, også hun selv faktisk, sovner alene på rommet sitt. Og det trigget nok litt "konkurranseinstinktet" hennes, så det hjalp nok litt det også. Hun _skulle_ finne ut av dette og greie det.

Håper dere finner en løsning!

[Gjest bikku]

Vår gutt er 7 år, og han begynner å ta såpass mye av nattesøvnen vår at vi har bestemt at hans dager i foreldresenga er talte. Overgangen ser ut til å gå ganske greit. Når han kommer inn til oss om nettene, så følger vi han tilbake. Vi har en ekstra madrass på lur, så hvis han ikke roer seg raskt, så legger vi oss til på gulvet. Da sovner han som regel, og vi kan enten liste oss tilbake til egne senger, eller sover greit på gjestemadrassen natta gjennom. Etter klokka 6 får han komme inn og kose så mye han vil.

Han er veldig stolt når han våkner i egen seng.

I fhd til lys på rommet, så kan jo det være en ide, men det kan også bidra til å bekrefte at mørket er farlig. Vi forsøker å ha det mørkt på rommet hans og gi han trygghet i mørke. Ikke for enhver pris, han må gjerne slå på lyset om han vil. Men all trygghet de kan få med seg på veien er av et gode.

[Gjest Snart 2 barn]

Vet hvordan du har det.Vi har nettopp pusset opp rommet til gutten på 7 år og kjøpt nye møbler men han nekter å sove der for det er spøkelser der sier han.Vi venter barn igjen om noen uker så det blir en utfordring når babyen skal opp om natta og storebror våkner av det.Men han nekter å legge seg i senga sin.Han leker ikke alene der eller pga det er skummelt sier han.Jeg synes det er flaut vist foreldrene til skolekameratene finner ut at han sover hos oss ennå.

[Gjest Mørkeredd barn]

Vår gutt er 7 år, og han begynner å ta såpass mye av nattesøvnen vår at vi har bestemt at hans dager i foreldresenga er talte. Overgangen ser ut til å gå ganske greit. Når han kommer inn til oss om nettene, så følger vi han tilbake. Vi har en ekstra madrass på lur, så hvis han ikke roer seg raskt, så legger vi oss til på gulvet. Da sovner han som regel, og vi kan enten liste oss tilbake til egne senger, eller sover greit på gjestemadrassen natta gjennom. Etter klokka 6 får han komme inn og kose så mye han vil.

Han er veldig stolt når han våkner i egen seng.

I fhd til lys på rommet, så kan jo det være en ide, men det kan også bidra til å bekrefte at mørket er farlig. Vi forsøker å ha det mørkt på rommet hans og gi han trygghet i mørke. Ikke for enhver pris, han må gjerne slå på lyset om han vil. Men all trygghet de kan få med seg på veien er av et gode.

Godt tips det med madrassen,takk.

[Gjest Mørkeredd barn]

Vet hvordan du har det.Vi har nettopp pusset opp rommet til gutten på 7 år og kjøpt nye møbler men han nekter å sove der for det er spøkelser der sier han.Vi venter barn igjen om noen uker så det blir en utfordring når babyen skal opp om natta og storebror våkner av det.Men han nekter å legge seg i senga sin.Han leker ikke alene der eller pga det er skummelt sier han.Jeg synes det er flaut vist foreldrene til skolekameratene finner ut at han sover hos oss ennå.

Det skal ikke være lett.

[Gjest ViViola]

Vet hvordan du har det.Vi har nettopp pusset opp rommet til gutten på 7 år og kjøpt nye møbler men han nekter å sove der for det er spøkelser der sier han.Vi venter barn igjen om noen uker så det blir en utfordring når babyen skal opp om natta og storebror våkner av det.Men han nekter å legge seg i senga sin.Han leker ikke alene der eller pga det er skummelt sier han.Jeg synes det er flaut vist foreldrene til skolekameratene finner ut at han sover hos oss ennå.

Har du prøvd "spøkelsesutdrivelse"? Det har jeg gjort! Jeg kastet meg over "spøkelsene", sleit meg rundt og kastet dem i bakken, åpnet vinduet og slengte dem ut! Det var en real kamp, og ungene så på med stoooore øyne! :-)

Til slutt sa jeg at alle spøkelser som ville komme til oss, først måtte komme til meg. Så skulle de få smake, ja!

... og da ble det slutt på spøkelser på jenterommet....

(Dette ligger noen små år tilbake i tid, da, jentene mine var yngre enn din er.)

Forøvrig: Det er maaaaange 7-åringer som sover med foreldrene sine, så du må ikke føle skam for det.

[Gjest ingen problem]

Vi har alltid alle dørene åpne til soverommene. Så alle kan rope til hverandre hvis det skulle trenges. I fellesgangen har vi alltid lys på og i tillegg har vi nattlys på rommet til minsten slik at det alltid er lett å se i sengen.

[Bookworm]

Har du prøvd "spøkelsesutdrivelse"? Det har jeg gjort! Jeg kastet meg over "spøkelsene", sleit meg rundt og kastet dem i bakken, åpnet vinduet og slengte dem ut! Det var en real kamp, og ungene så på med stoooore øyne! :-)

Til slutt sa jeg at alle spøkelser som ville komme til oss, først måtte komme til meg. Så skulle de få smake, ja!

... og da ble det slutt på spøkelser på jenterommet....

(Dette ligger noen små år tilbake i tid, da, jentene mine var yngre enn din er.)

Forøvrig: Det er maaaaange 7-åringer som sover med foreldrene sine, så du må ikke føle skam for det.

Det kunne ikke jeg ha gjort med min datter - da hadde jeg bekreftet overfor henne at spøkelser finnes, og det hadde ikke gjort ting bedre.

[Bookworm]

Vet hvordan du har det.Vi har nettopp pusset opp rommet til gutten på 7 år og kjøpt nye møbler men han nekter å sove der for det er spøkelser der sier han.Vi venter barn igjen om noen uker så det blir en utfordring når babyen skal opp om natta og storebror våkner av det.Men han nekter å legge seg i senga sin.Han leker ikke alene der eller pga det er skummelt sier han.Jeg synes det er flaut vist foreldrene til skolekameratene finner ut at han sover hos oss ennå.

Flaut for deg eller? Det har jeg ikke tenkt på en gang. At barnet kan føle det flaut hvis klassekamerater vet om det, og kanskje mobber kan jeg skjønne, men jeg bryr meg virkelig ikke noe om hva foreldrene måtte mene...

[frosken]

7-åringen min har hatt det slik, dvs., hun har sovet i egen seng hele tiden, men med ymse løsninger på innsovning.

Det som ble løsningen for oss var

1) kjøpte 2 små nattlamper på IKEA

2) lot henne ha på nattbordslyset sitt til hun sovnet

3) i starten var døra åpen, og en av oss satt rett utenfor døra (vi har loftsstue) og spurte henne med korte intervaller hvordan det gikk

I den perioden sov hun med døra åpen om natta, vi har soverom rett på andre siden av loftsstua.

Så sluttet vi å snakke til henne etter at det var god natt, så sluttet vi å sitte utenfor døra, så lukket vi døra.

Alt i samarbeid med henne, hun var enig i hvert skritt.

Vet ikke om dere kan hente noen tips her, men jeg tror nok dere alle vil få det litt bedre om natten om barnet sover i egen seng. (Men det vet dere jo allerede, det er vel kanskje derfor dere ønsker en forandring...)

Lykke til!

Synes dette var en god beskrivelse av en måte å gjøre det på som både fører frem til målet, og hvor barnet underveis gis en følelse av kontroll med prosessen :-)

[frosken]

Synes du har fått gode og konkrete råd lenger nede i tråden her.

En av mine nevøer nektet plent å flytte ut av foreldrene sin seng. Noe handlet om at han var redd, og noe handlet om at han kort og godt likte best å ligge sammen med foreldrene. Som et skritt på veien, så fikk han sove på en madrass på foreldrenes rom, og dermed måtte han først avstå fra kosen han forbandt med å sove sammen med de andre, og gradvis sa han seg da villig til å gå i gang med "flytteprosessen"... Foreldrene angret i etterkant på at de ikke startet med dette tidligere, de trodde alltid at han ville gå lei av seg selv, men han var vesentlig større enn ditt barn uten at han hadde antydninger i retning av å gi opp foreldresenga frivillig...*s*

[Gjest ViViola]

Det kunne ikke jeg ha gjort med min datter - da hadde jeg bekreftet overfor henne at spøkelser finnes, og det hadde ikke gjort ting bedre.

Nei, man må kjenne sine barn, helt klart.

Jeg er ikke helt sikker på at mine helt trodde på verken spøkelser eller min utdrivelse av dem, men det var nå et show og ikke mer snakk om spøkelser etterpå.

:-)