Flytte til utlandet med barn under 10 år

[expats1365381189]

Min mann jobber i en hjelpeorganisasjon og er tilbudt et 2-årig opphold i et u-land. De økonomiske betingelsene er slik at dersom vi får leid ut huset vårt her hjemme vil vi ikke tape på det. For min mann og meg er det ingen tvil om at vi har lyst. Men så er spørsmålet i forhold til barna. De er 4, 8 og 10 år. Vi vet at det er en god amerikansk skole i nærheten som de kan gå på, men de er jo ikke spesielt gode i engelsk. Lurer på hvordan det vil være å gå på skole der du i begynnelsen ikke skjønner så veldig mye av det læreren snakker om? Hvordan er det å rykke barna opp fra alt det kjente og trygge? Hvordan er det å venne seg til livet i et u-land for så å dra hjem igjen til velstående Norge?

Vil gjerne høre andres tanker og erfaringer. Det er jo mange misjonærbarn, diplomatbarn osv. som har opplevd dette. Ville de vært det foruten?

[Gjest ViViola]

Jeg hadde gjort det! Uten tvil!

*Ønsker meg en mann med _litt_ mer eventyrlyst*

[jubalong70]

Jeg har ikke prøvd, men skulle ønske vi kunne.

Jeg er helt sikker på at ungene vil takle det hele utmerket. Barn er utrolig tilpasningsdyktige.

Jeg skulle inderlig ønske at min mann var litt mer eventyrlysten (som ViViola sin), så hadde nok vi også dratt ut ett års tid (minst).

[calendula]

Jeg flyttet selv min sønn til Norge da han var 5 år uten at han skjønnte et ord norsk. Han måtte gå fra skolegang i det landet vi bodde i til barnehage i Norge.

Et par år senere flyttet vi tilbake, og et par år etter det tilbake til Norge en gang til.

Det meste går :-)

Jeg har en kollega som har gjort det samme som dere vurderer å gjøre - barna var 5 og 7 da de fylttet. De fant seg veldig fort til rette i den lokale amerikanske skolen.

Faktisk har de nettopp reist ut igjen - alt ble for kjedelig i Norge og de var misfornøyd med norsk skole sammenlignet med den amerikanske.

[Gjest mandolina]

Dette må da være spennende.

Begynn å snakke engelsk med barna hjemme allerede nå, så de venner seg til språket, de har jo hatt noe grunnleggende engelsk i skolen allerede. Fortsett å snakke engelsk hjemme også etter at dere er flyttet, det hjelper barna til å greie seg på skolen.

Jeg kjenner en jente som var 12 år, da de flyttet til Spania, hun ble satt i spansk skole, uten at hun kunne ett ord spansk, det var tragisk for henne, hun gråt hver dag, for hun forsto ingenting, og ikke fikk hun ekstra undervisning heller, og foreldrene kunne ikke spansk og kunne derfor ikke hjelpe henne.

Men det er jo mye lettere når det gjelder en skole, hvor engelsk er hovedspråket, dere kan jo gi barna deres hjelp til å forstå skoleoppgavene og gi dem intensiv undervisning i språket før de kommer på den nye skolen.

Lykke til!

Hilsen

[frosken]

Synes slike vurderinger avhenger også av hvordan barna dine er. Hvis de er "normalt robuste", så tror jeg et slikt utenlandsopphold vil oppleves som svært verdifullt på litt lengre sikt. Starten er som regel strevsom, men de ungene jeg har snakket med som har bodd en del i utlandet på denne måten, har satt pris på det i etterkant.

Kjenner en familie som endte opp med å la ett av barna bo lange perioder hos besteforeldre i Norge fordi akkurat dette barnet ikke fikset overgangen, mens søskenene stortrivdes.

[Tinkebøtta]

Du kjenner selv best dine egne barn og vet hvor tilpasningsdyktige og fleksible de er. Det er stor forskjell på barn og hvordan de møter utfordringer som f.eks. å etablere nye vennskap.

Vi kjenner en familie som var ute i to år med barn i deres alder omtrent. Det ene barnet fant seg aldri til rette og lengtet hjem til slekt, venner og egen skole gjennom hele oppholdet. De andre klarte seg fint og trivdes etter en innkjøringsfase.

Språket ville jeg ikke sett på som noe problem i det hele tatt, heller et stort pluss. Barn i den alderen lærer utrolig fort.

[Gjest Traumatisert]

To ganger har jeg gjort dette selv: flyttet til et land der jeg ikke kunne språket. Første gang var jeg 9, andre gang 15.

Mine erfaringer har vært så dårlige at jeg ikke vil anbefale noe slikt for noen.

[Gjest ViViola]

Jeg har ikke prøvd, men skulle ønske vi kunne.

Jeg er helt sikker på at ungene vil takle det hele utmerket. Barn er utrolig tilpasningsdyktige.

Jeg skulle inderlig ønske at min mann var litt mer eventyrlysten (som ViViola sin), så hadde nok vi også dratt ut ett års tid (minst).

Sukk, kanskje våre menn er brødre????

;-)

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke man kan svare generelt på dette - det kommer helt an på barna?

Er de generelt trygge og tilpasningsdyktige? Har forholdsvis god selvfølelse og er uten spesielle problemer? Får lett venner?

I så fall synes jeg absolutt dere skulle reise! Er barna utrygge og er av typen som bruker tid på å tilpasse seg nye forhold ville jeg vært litt skeptisk, selv om det kunne gå bra det og.

[Lotte :o)]

Jeg tror ikke at jeg hadde gjort det.

[Gjest Langt hjemmefra borte langt vekk]

En slik mulighet er en gave, synes jeg. Noen gaver koster mer enn det smaker. Andre er verdt sin vekt i gull.

Vi bor i Kina med et 5 år gammelt barn. Hun går på engelskspråklig skole.(1.klasse i det engelske systemet).

På denne barnehagen og skolen har de et veldig bra tilbud til de barna som ikke er engelskspråklige. De har egne lærere som sirkulerer rundt i de ulike aldersgruppene for å fange opp hvilket opplæringsbehov barna har i engelsk. Så langt ser det ut til å gå svært så bra.

Mye er jo avhengig av personligheten til deres barn.

Kan du undersøke hvordan tilbudet er på den skolen som er aktuell for dere? Hvor store er klassene, og hvilke nasjonaliteter er det på skolen? Hvor vant er de med barn som ikke er engelskspråklige?

Vi reiser til Norge hver sommer og rundt juletider. Jeg hadde nok vært skeptisk for egen del hvis vi ikke kunne det. Både fordi jeg synes det er nokså krevende å bo i en ikke-Vestlig kultur. Men også for å holde kontakt med familie, venner og naboer.

Og for at vi skal være bevisste på hvor vi bor og hvor vi hører til.

Jeg har hørt flere uttale at det er et sjokk på mange måter å bo i en fremmed kultur, og at det sjokket er man mer eller mindre forberedt på. Men mange er ikke forberedt på sjokket det er å komme hjem igjen for å bo der.

Man sitter gjerne med erfaringer som det er vanskelig å dele med andre fordi det kan virke fjernt. Det er avhengig av miljøet man er i, selvsagt.

[jubalong70]

Sukk, kanskje våre menn er brødre????

;-)

Kanskje det...

Tror svigermor hadde blitt litt overrasket, siden hun bare kan huske å ha fått 1 sønn og ei datter

Men kanskje svigerfar har noen svin på skogen...

[Gjest ViViola]

Kanskje det...

Tror svigermor hadde blitt litt overrasket, siden hun bare kan huske å ha fått 1 sønn og ei datter

Men kanskje svigerfar har noen svin på skogen...

Man vet _aldri_ hva disse svigerfedrene kan finne på!

;-)

[UlrikkeE]

Jeg flyttet til USA et år med mine foreldre da jeg var 4. Jeg kunne ikke et ord engelsk da vi dro.

Begynte i bhg der. Og selvom min mor var veldig stø i engelsk måtte jeg etter hvert oversette ting for henne fra barnehagehverdagen (typiske ord man aldri har lært)..

Nå er USA selvfølgelig ikke noe uland, men jeg føler meg ganske sikker på at det vil gå fint! Forberedelser er viktig, og også det å være forberedt på at ikke alle ungene tar dette på samme måte...

Jeg vil se på alle opphold utenfor Norge som en berikelse for alle parter! Dere har jo en fordel ved at ungene skal gå på engelskspråklig skole - dere kan garantert engelsk, og kan begynne pratingen allerede nå!

[jubalong70]

Man vet _aldri_ hva disse svigerfedrene kan finne på!

;-)

Hi, hi - du sier noe