Dame på jobben som irriterer vettet av meg!

[Gjest hva gjør man?]

Jobber på en avdeling med 20 ansatte i alle aldre. Kommer godt utav det med de fleste og har sosial omgang med flere, men en dame holder rett og slett på å irritere vettet av meg.

Dama er så falsk og selvopptatt at det nesten går kaldt nedover ryggen på meg, men jeg har prøvd å være hyggelig og profesjonell.

Hun har bare jobbet her et års tid, jeg i tre år nå. Jeg var sykemeldt før i år grunnet samlivsbrudd og hadde det vondt, og da jeg kom tilbake var hun veldig frempå med å snakke om hvor stille og "sur" jeg var. Selv er hun opp og ned, for det meste skal all oppmerksomhet være rettet mot henne. Vi har flere svært utadvendte damer på jobb, så det er ikke det, og det har alltid vært en trygg, koselig atmosfære.

Hun her derimot, har en væremåte som gjør at det ikke lenger er så hyggelig. Hun er nedlatende ovenfor andre damer, og av typen som fryder seg når en gift mann med en "stygg dame" heller vil ha henne, går bevisst inn for å flørte med opptatte menn, rakker ned på hva andre damer har på seg eller hvordan de ser ut. Hun bruker mye tid foran speilet og skal hele tiden dramatisere dette med mat: Hvordan hun er så feit (hun er sylslank) og hvordan det-og-det (små bagateller) gikk sånn inn på henne at hun måtte kaste opp. Det virker også som om hun prøver å kaste opp høylydt sånn at vi skal tro hun har bulimi.

Hele hennes kroppspråk signaliserer at hun er selvopptatt og føler seg hevet over andre, samtidig som hun kan fremstå som typen søt og uskyldig, særlig ovenfor menn.

Sjefen har hun også i sin hule hånd, han har inntrykket av at hun er skjør og må tas ekstra vare på. Nå har hun i tillegg fått en lederstilling her (inkludert lønnshopp), og da ble hun bare enda mer uspiselig. Ved flere anledninger har hun også kommet med noen frekke kommentarer til meg, og reagerte med å se dumt på meg eller spille uskyldig de tilfellene jeg spurte hva hun mente med det hun sa.

Min første tanke var at hun innerst inne måtte være veldig usikker og jeg har derfor vært hyggelig og tålmodig, men det blir bare verre.

Jeg prøver nå å unngå henne så langt det lar seg gjøre, og å være profesjonell når jeg må ha kontakt, men venter snart at sjefen skal kalle meg inn på teppet og lurer på hvorfor jeg er avvisende. Eller at hun selv skal spørre meg om hva som er galt.

Hun er veldig ivrig på å samle alle damene på jobb til diverse sosialt, det virker ikke som om hun har så mange venninner selv. Jeg orker nesten ikke å være med på disse samlingene lenger: jeg kan ikke være meg selv i nærheten av henne, og venter bare på at det jeg sier skal bli gjort narr av bak ryggen min etterpå, selv om hun der og da sitter der med den forståelsesfulle "jaha og ja"-minen som hun alltid tar med damer hun snakker dritt om etterpå. Samt at det hun står for, og det hun tydeligvis bygger sin identitet på, irriterer meg grenseløst.

Står jeg og snakker med en av de andre damene, kommer hun gjerne og stiller seg midt i mellom og tar den "Å x, jeg gleder meg sånn til det vi to skal på lørdag!" til den jeg står og prater med. Dette har gjentatt seg så mange ganger nå at det er ikke noen tilfeldighet.

Så, hva gjør man i en slik situasjon? Føler det er nummeret før hun konfronterer meg, og er jeg ærlig blir det jo garantert sympati-innhenting fra de andre, og jeg blir den som fremstår som urimelig.

[Janna]

Ingenting

Man er sterk og gjør ingenting. Jeg har også arbeidet (arbeider) med en slik person. Det hjalp ikke å konfrontere henne. Hun satte bare "hundeøynene" i sjefen og løy. De tingene hun hadde gjort og sagt var også tvetydige og kunne tolkes flere veier. Hun hadde liksom en forklaring på alt.

Det beste er å heve seg over det.Ikke la seg irritere. Det kommer alltid en dag der andre gjennomskuer henne. Det vil garantert slå tilbake på henne på en eller annen måte.

Vær sterk. Se det komiske i situasjonene. La henne drite seg ut. Da har du gjort det riktige.

[Gjest hva gjør man?]

Ingenting

Man er sterk og gjør ingenting. Jeg har også arbeidet (arbeider) med en slik person. Det hjalp ikke å konfrontere henne. Hun satte bare "hundeøynene" i sjefen og løy. De tingene hun hadde gjort og sagt var også tvetydige og kunne tolkes flere veier. Hun hadde liksom en forklaring på alt.

Det beste er å heve seg over det.Ikke la seg irritere. Det kommer alltid en dag der andre gjennomskuer henne. Det vil garantert slå tilbake på henne på en eller annen måte.

Vær sterk. Se det komiske i situasjonene. La henne drite seg ut. Da har du gjort det riktige.

Og la henne fryse meg ut? Virker som om det er det hun prøver på nå iallefall. Fikk vite i dag at hun har invitert alle damene på jobb, unntatt meg og ei som bor for langt unna til at hun har anledning til å dra inn til byen på kveldstid, på vinkveld hjemme hos seg. Mye av planleggingen foregår på mail. Jeg blir helt matt.

[Gjest Rabagast]

Er det bare du som legger merke til disse tingene? Altså irriterer deg over så og si alt denne personen gjør og ser hva personen egentlig driver med.

[pekkaline]

Jeg tror jeg hadde bedt om en medarbeidersamtale med sjefen.

Det er alltid noen som ikke går overens, men akkurat denne baksnakkingen og slikt synes jeg ledelsen skal vite om. Trivsel fører til bedre ytelse av ansatte.

Slik oppførsel vitner om en svak person. Hun må rakke ned på andre for å fremheve seg selv. Hold hodet høyt du!

[Gjest hva gjør man?]

Er det bare du som legger merke til disse tingene? Altså irriterer deg over så og si alt denne personen gjør og ser hva personen egentlig driver med.

Jeg vet ikke. Mennene har hun nok i sin hule hånd, men det kan jo hende noen av damene har gjennomskuet henne.

Men jeg har lite lyst til å forhøre meg med de andre hva de mener.

[Gjest hva gjør man?]

Jeg tror jeg hadde bedt om en medarbeidersamtale med sjefen.

Det er alltid noen som ikke går overens, men akkurat denne baksnakkingen og slikt synes jeg ledelsen skal vite om. Trivsel fører til bedre ytelse av ansatte.

Slik oppførsel vitner om en svak person. Hun må rakke ned på andre for å fremheve seg selv. Hold hodet høyt du!

Jeg vet ikke om jeg tør gå til sjefen med dette. Baksnakkingen er såpass diffus, jeg har ikke noe konkret å komme med. Ettersom hun nå i tillegg har en lederstilling, er jeg redd sjefen vil se det som en lettere løsning å omplassere meg enn henne. Og jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke har vært særlig sprudlende i tiden rundt samlivsbruddet, hun derimot fremstår som en humørspreder (på han ihvertfall).

[fyrlykt]

Jeg synes du skal heve deg over det. Hvorfor bruke energi på ting du ikke kan gjøre noe med? Du kan kun endre deg selv, ikke andre mennesker.

Ved å forholde deg nøytral, ikke baksnakke og sladre vil du på sikt vinne på det. Falske mennesker møter seg selv i døra før eller senere.

[Gjest svassa]

Jeg synes du skal heve deg over det. Hvorfor bruke energi på ting du ikke kan gjøre noe med? Du kan kun endre deg selv, ikke andre mennesker.

Ved å forholde deg nøytral, ikke baksnakke og sladre vil du på sikt vinne på det. Falske mennesker møter seg selv i døra før eller senere.

Vel skrevet!

[Gjest måtte bare få det ut]

'' var hun veldig frempå med å snakke om hvor stille og "sur" jeg var. ''

Sikkert tatt helt ut av sin sammenheng, men Gud som jeg hater slike folk!

[Gjest måtte bare få det ut]

Jeg tror jeg hadde bedt om en medarbeidersamtale med sjefen.

Det er alltid noen som ikke går overens, men akkurat denne baksnakkingen og slikt synes jeg ledelsen skal vite om. Trivsel fører til bedre ytelse av ansatte.

Slik oppførsel vitner om en svak person. Hun må rakke ned på andre for å fremheve seg selv. Hold hodet høyt du!

'' Det er alltid noen som ikke går overens, men akkurat denne baksnakkingen og slikt synes jeg ledelsen skal vite om. Trivsel fører til bedre ytelse av ansatte. ''

Hehe, på jobben min er sjefen beklageligvis den verste baksnakkeren av alle.

[Janna]

Og la henne fryse meg ut? Virker som om det er det hun prøver på nå iallefall. Fikk vite i dag at hun har invitert alle damene på jobb, unntatt meg og ei som bor for langt unna til at hun har anledning til å dra inn til byen på kveldstid, på vinkveld hjemme hos seg. Mye av planleggingen foregår på mail. Jeg blir helt matt.

Hun har ikke mennene i sin hule hånd. De gidder bare ikke å engasjere seg. Slik oppførsel bør neglisjeres, ikke få oppmerksomhet.

Hva skal du gjøre da? Gå til sjefen og klage på at du ikke ble bedt på vinkveld? Hev deg over det. Hvis du ikke vil kaste deg selv til ulvene da. Det er det ikke verdt.

Har du virkelig så mye behov for å være inne i varmen? Bruk tiden din utenfor jobb på dine egne venner. La henne få styre på Men det er nå min mening og mitt råd.

[Shova]

Hun har ikke mennene i sin hule hånd. De gidder bare ikke å engasjere seg. Slik oppførsel bør neglisjeres, ikke få oppmerksomhet.

Hva skal du gjøre da? Gå til sjefen og klage på at du ikke ble bedt på vinkveld? Hev deg over det. Hvis du ikke vil kaste deg selv til ulvene da. Det er det ikke verdt.

Har du virkelig så mye behov for å være inne i varmen? Bruk tiden din utenfor jobb på dine egne venner. La henne få styre på Men det er nå min mening og mitt råd.

Et lettvint råd fra folk, som egentlig ikke bryr seg, og som kan forverre situasjonen til trådstarter

Klart hun bryr seg, det er hennes arbeidskolleger, og hva betyr ikke trivsel på arbeidsplassen? Det betyr kjempemye for _alle_!

[Gjest minnah]

Hun høres ekstrent usikker ut ja, og merker nok at du ikke tror på henne.

Jeg skjønner godt at dette er irriterende, det er ikke lett å heve seg over en person som er oppi fjeset på en på denne måten (går imellom når du snakker med en annen), inviterer alle unntatt deg (fjortis!!) og attpåtil er fofremmet til en lederposisjon...

Å forhøre deg med de andre damene hva de mener er heller ikke særlig voksent eller lurt gjort, så jeg har egentlig ikke noen råd til deg... Bare at du må bestemme deg for hva DU vil.

Er denne jobben viktig for deg, eller er det relativt enkelt å finne noe annet?

Gresset er ikke alltid grønnere osv, alle arbeidsplasser har sine utfordringer.

Er det mulig å notere situasjoner der hun helt klart har vært frekk/uprofesjonell overfor deg og deretter ta det opp på et møte med henne og en annen leder?

Er det mulig å overse henne og konsentrere seg om jobben slik at dette ikke får så stor plass i hverdagen din?

[Janna]

Et lettvint råd fra folk, som egentlig ikke bryr seg, og som kan forverre situasjonen til trådstarter

Klart hun bryr seg, det er hennes arbeidskolleger, og hva betyr ikke trivsel på arbeidsplassen? Det betyr kjempemye for _alle_!

Kom med et bedre råd du da. Jeg har vært i en lignende situasjon. Selvfølgelig betyr arbeidsmiljøet mye. Men det blir ikke bedre av at alle hiver seg ut i diskusjoner om de minste ting. Man må velge kampene sine og ikke starte krig over følelser. Når man er på jobb, så skal man jobbe. Ikke kaste seg ut i intriger som ikke har med jobben å gjøre.

Hun kan jo ta tak i en konkret situasjon som er helt tydelig graverende. Og gå til sjefen med den. Men å klage til sjefen for at en annen man arbeider sammen med går imellom når man snakker med andre blir for dumt.

Men jeg venter i spenning på ditt fantastiske råd shova :-)