Vanskelig å være alene pappa råd?

[Gjest farentilen4.klassing]

I mitt tilfelle var ikke barnet planlagt. Mor holdt seg tør under graviditeten. Men for en fyllekule når han var 2mnd. Nå er han 9år Hun ble "kastet" ut. Mor og sønn ser sjelden hverandre. Han har ingen andre søsken. Det er kun oss to i huset. Jeg har lykkes som selvstendig næringsdrivende/invensteringer. Jeg vil si at vi jeg har veldig god råd og jeg kan være hjemme til han forlater hjemmet ca 0825 og er hjemme igjen 15.30. Vil si jeg har nok tid og penger for han etter forutsettningene ihvertfall.

Siden jeg er alene pappa har det lært meg til å bli flink til å lage mat og kake til bursdag osv. Har ikke funnet en ny kone. Hadde ønsket så det, så han kansje kunne få en god stemor. Men veit det er noe jeg savner i hans liv og han savner en mor for han. Hvordan kan jeg best mulig erstarte det han mangler? Syns jo synd på han hva om vi har en krangel? Skjer sjeldent ingenb mor

eller to hoder i huset som prøver å forstå han. Hvordan kan jeg best mulig erstarte det han mangler.

[Glimtipper]

Du kan ikke erstatte den andre forelderen. Du gjør alt du kan, du er den beste pappaen du kan være. Det alene vil gi din sønn gode forutsetninger i livet.

Jeg forstår fortvilelsen rundt det å være bare en, når man skulle vært to. Man må bare gi slipp på oppfatningen om at barnets liv skulle bli ideelt, det blir det aldri. Selv ikke med to oppegående og gode foreldre, det vil alltid være negative deler av livet man aldri kan beskytte sin sønn eller datter mot.

Fortsett slik du gjør ting nå.

Det som er viktig å tenke på som aleneforelder er at man danner et godt nettverk av familie og venner. Både for barnets og den voksnes del.

[Gjest farentilen4.klassing]

Du kan ikke erstatte den andre forelderen. Du gjør alt du kan, du er den beste pappaen du kan være. Det alene vil gi din sønn gode forutsetninger i livet.

Jeg forstår fortvilelsen rundt det å være bare en, når man skulle vært to. Man må bare gi slipp på oppfatningen om at barnets liv skulle bli ideelt, det blir det aldri. Selv ikke med to oppegående og gode foreldre, det vil alltid være negative deler av livet man aldri kan beskytte sin sønn eller datter mot.

Fortsett slik du gjør ting nå.

Det som er viktig å tenke på som aleneforelder er at man danner et godt nettverk av familie og venner. Både for barnets og den voksnes del.

Takk for den oppmuntringen. Ja jeg involverer min familie og venner. men kan bli flnikere å involvere på hans mors side. Men dette er følsomt. Men besteforeldrene på mors siden er mere opptatt av han enn hans mor og han har noe kontakt med hans tante(mors søster)

[Gjest Valnøtt]

Det der er ikke så lett.

Du kan ikke være både mamma og pappa. Men du kan være sånn ca verdens beste pappa - og det er mer enn mange unger har å skilte med.

Du er jo kjempeflink - han har ikke lange dager alene. Dere har god råd - det er også en viktig frihet.

Det du kan gjøre er å være mentalt tilgjengelig for ham. Ikke la mobiltelefonen stjele oppmerksomheten din vekk fra ham hvis dere driver med noe feks. Sette ham forrest i køen når dere er sammen.

Du kan sette tydelige og gjennomtenkte grenser som er de samme fra dag til dag. Du kan lære ham hvordan man steller pent med jenter så man får seg kjæreste når man blir stor. Du kan fiske og gå tur i fjellet og i svømmehallen sammen med ham og du kan snakke med ham om alt mulig.

Så vokser han nok opp som et ganske så harmonisk barn tenker jeg. Og du kan forklare når han blir stor nok at mamma er glad i ham, men hun er ikke så voksen at hun kan ta vare på unger. Det er ikke hans feil, og ikke mamma sin heller - det er bare en av de tingene man må leve med.

[Gjest farentilen4.klassing]

Takk for den oppmuntringen. Ja jeg involverer min familie og venner. men kan bli flnikere å involvere på hans mors side. Men dette er følsomt. Men besteforeldrene på mors siden er mere opptatt av han enn hans mor og han har noe kontakt med hans tante(mors søster)

Vil presisere at jeg har vært alene med han siden han var 2mnd

[Gjest farentilen4.klassing]

Det der er ikke så lett.

Du kan ikke være både mamma og pappa. Men du kan være sånn ca verdens beste pappa - og det er mer enn mange unger har å skilte med.

Du er jo kjempeflink - han har ikke lange dager alene. Dere har god råd - det er også en viktig frihet.

Det du kan gjøre er å være mentalt tilgjengelig for ham. Ikke la mobiltelefonen stjele oppmerksomheten din vekk fra ham hvis dere driver med noe feks. Sette ham forrest i køen når dere er sammen.

Du kan sette tydelige og gjennomtenkte grenser som er de samme fra dag til dag. Du kan lære ham hvordan man steller pent med jenter så man får seg kjæreste når man blir stor. Du kan fiske og gå tur i fjellet og i svømmehallen sammen med ham og du kan snakke med ham om alt mulig.

Så vokser han nok opp som et ganske så harmonisk barn tenker jeg. Og du kan forklare når han blir stor nok at mamma er glad i ham, men hun er ikke så voksen at hun kan ta vare på unger. Det er ikke hans feil, og ikke mamma sin heller - det er bare en av de tingene man må leve med.

Den var veldig god. Har veldig klare grenser. Når han skal legge seg, i forhold til morgenrutiner. Stå opp, dusje skifte undertøy, spise frokost sammen pusse tennene og gå til skolen.

[Glimtipper]

Takk for den oppmuntringen. Ja jeg involverer min familie og venner. men kan bli flnikere å involvere på hans mors side. Men dette er følsomt. Men besteforeldrene på mors siden er mere opptatt av han enn hans mor og han har noe kontakt med hans tante(mors søster)

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så veldig, i så fall. Hold kontakt med morens familie om du kan, det er mulig det blir viktig for han senere i forhold til identitet og svar.

Sørg for at han vet hvor verdifull, spesiell og flott han er. Barn kan lett føle seg forlatt og skylde på seg selv i slike tilfeller. Snakk åpent om det han ønsker, men ikke snakk stygt om moren hans. Barn føler ofte at kritikk av foreldrene er kritikk av de selv. Plasser allikevel ansvaret hos henne, tydelig og klart, om han noen gang spør.

Ta ansvar og kontroll over det som er i din makt, men gi slipp på alt som ikke er det. Aksepter at visse hendelser, følelser og livssituasjoner er utenfor din kontroll.

[Gjest farentilen4.klassing]

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så veldig, i så fall. Hold kontakt med morens familie om du kan, det er mulig det blir viktig for han senere i forhold til identitet og svar.

Sørg for at han vet hvor verdifull, spesiell og flott han er. Barn kan lett føle seg forlatt og skylde på seg selv i slike tilfeller. Snakk åpent om det han ønsker, men ikke snakk stygt om moren hans. Barn føler ofte at kritikk av foreldrene er kritikk av de selv. Plasser allikevel ansvaret hos henne, tydelig og klart, om han noen gang spør.

Ta ansvar og kontroll over det som er i din makt, men gi slipp på alt som ikke er det. Aksepter at visse hendelser, følelser og livssituasjoner er utenfor din kontroll.

Takk

[Shova]

Du kan ikke erstatte den andre forelderen. Du gjør alt du kan, du er den beste pappaen du kan være. Det alene vil gi din sønn gode forutsetninger i livet.

Jeg forstår fortvilelsen rundt det å være bare en, når man skulle vært to. Man må bare gi slipp på oppfatningen om at barnets liv skulle bli ideelt, det blir det aldri. Selv ikke med to oppegående og gode foreldre, det vil alltid være negative deler av livet man aldri kan beskytte sin sønn eller datter mot.

Fortsett slik du gjør ting nå.

Det som er viktig å tenke på som aleneforelder er at man danner et godt nettverk av familie og venner. Både for barnets og den voksnes del.

Så flott skrevet;)

[Gjest Mor som forguder sine to]

Jeg var alenemor til to gutter i vel åtte år.

Nå hadde far rimelig jevn kontakt med guttene, men jeg bestemte meg veldig tidlig for at hvis guttene mistet mye kontakt med sin far så skulle jeg sørge for å skaffe dem en rollemodel av samme kjønn.

Jeg har ingen familie som duger til det så jeg ville derfor vurdere støttekontakt et par dager i uka.

Samtidig så passet jeg på å ikke bare være mamma, men skiftet også olje på bilen og gjorde typiske gutte/manneting. (ikke så vanskelig det da for jeg er veldig glad i slikt selv)

Det aller beste du kan gjøre er som du gjør, du høres ut som en suveren pappa.

Savnet etter mamma kan du ikke få bort, dette vil være med gutten din til en viss grad hele livet. Sånn er det nok bare. Men du får passe på å være åpen om det slik at du er tilgjengelig for prat og støtte når gutten kommer inn på temaet sin mor.

Husk at litt kvinnelighet i din sønns liv kan godt være fra en god tante, en god nabo, lærerinnen osv. Du bør ikke finne deg en kvinne før det føles rett.

Er det lite med familie ol som kan støtte opp om guttens behov for en kvinnelig rollemodel så vurder en voksen og stabil støttekontakt.

Du gjør en flott jobb, stå på. Det er ikke alltid like lett å være alene med ansvaret, men tro meg, det kan komme verdens tryggeste og harmonisk barn fra en familie med bare en voksen.

Noen ganger tror jeg nesten ting gnager veldig så mye mer hos oss enn hos barna.

[Speak]

For det første. SLUTT å synes synd på han. Han er utrolig heldig som har en ressurssterk far som tar godt vare på han.

Å treffe en ny er ikke noe du kan planlegge. Det er noe som bare skjer. Gjerne når du minst venter det.

Kom dere ut. Treff andre mennesker. Jeg inviterer ofte med venner når vi skal ut. Vanligvis bare et barn til, men noen ganger med en annen familie. F.eks. når vi skal på grilltur i skogen, på badeland o.l. Det er hyggelig for alle parter:-)