Hvorfor må voksne forstyrre?

[Gjest Teater-skravlerne]

Tok med mine tanteunger på barneteater. Forestillingen var flott, men det var ikke like lett å få med seg alt.

Folk satt rett og slet og skravlet med hverandre som det passet dem. Når barn snakket høyt og tydelig med ansiktet vendt bort fra den voksne barnet snakket med, dempet ikke den voksne barnet, men svarte like høyt tilbake. Voksne skravlet i vei med hverandre. Det var en surring som på en livlig kafe nesten hele forestillingen.

Man kan selvsagt ikke forvent klassisk-konsert-taushet på barneteater. Selvsagt kommer noen barn til å snakke høyt. Noen ganger ganske festlige kommentarer...

;-)

Noen barn blir lei seg for et eller annet og kan lage en del lyd som ikke er så lett å slå raskt av. Alt dette er helt greit på et barneteater.

For øvrig burde voksne klare å vennlig stagge skravling og lærer ungene hvordan man visker til hverandre på teater om man absolutt må si noe. Teater er noe flott og spesielt. Og da gjør man ting på en spesiell måte slik at alle kan ha det kjekt.

Men her var det mange voksne som var så innesnødd selvopptatte at de skravlet i vei som om de eide både teateret og skuespillerne. Slikt blir både hensynsløst og egoistisk.

Stakkars lærere som får jobben med å undervise barn med foreldre som lærer dem at det aller viktigste til en hver tid er å høre sin egen stemme - og gjerne la andre høre den også.

[Lillemus]

Dessverre er det mange voksne som tror de er på kino når de er på teateret - de skjønner heller ikke at hver eneste lyd høres innmari godt oppe på scenen...

[Gjest Valnøtt]

Du ba dem være stille håper jeg?

[pusi]

Du ba dem være stille håper jeg?

Minner meg om et foreldremøte i fjor.

Dette er en stor skole, så det er alltid felles samling i aulaen først.

Jeg kjente ingen, men la merke til at mannen ved siden av meg hadde snakket med Fatima. Jeg kjente nesten ingen, men de få mørkhudede er lette å kjenne igjen.

To damer som satt like bak begynte å snakke om Fatima. De skulle kanskje flytte, de hadde unger på omtrent hvert klassetrinn, og hun skulle sikkert snart begynne med hijab, for det hadde ihvertfall søsteren som var litt eldre. De nevnte Fatima i annenhver setning, så det var ikke tvil om hvem de snakket om.

Etter å ha lyttet en stund snudde jeg meg rolig og hvisket: Jeg tror det er pappan som sitter ved siden av meg.

Da var det stille en laaang stund ))

[Lillemus]

Minner meg om et foreldremøte i fjor.

Dette er en stor skole, så det er alltid felles samling i aulaen først.

Jeg kjente ingen, men la merke til at mannen ved siden av meg hadde snakket med Fatima. Jeg kjente nesten ingen, men de få mørkhudede er lette å kjenne igjen.

To damer som satt like bak begynte å snakke om Fatima. De skulle kanskje flytte, de hadde unger på omtrent hvert klassetrinn, og hun skulle sikkert snart begynne med hijab, for det hadde ihvertfall søsteren som var litt eldre. De nevnte Fatima i annenhver setning, så det var ikke tvil om hvem de snakket om.

Etter å ha lyttet en stund snudde jeg meg rolig og hvisket: Jeg tror det er pappan som sitter ved siden av meg.

Da var det stille en laaang stund ))

En slektning av en jeg kjenner pleier, når hun overhører slikt på bussen, å si i det hun går av:"Du vet du at det er søskenbarnet mitt dere snakker om!?" *Hehe*

[Gjest Valnøtt]

Minner meg om et foreldremøte i fjor.

Dette er en stor skole, så det er alltid felles samling i aulaen først.

Jeg kjente ingen, men la merke til at mannen ved siden av meg hadde snakket med Fatima. Jeg kjente nesten ingen, men de få mørkhudede er lette å kjenne igjen.

To damer som satt like bak begynte å snakke om Fatima. De skulle kanskje flytte, de hadde unger på omtrent hvert klassetrinn, og hun skulle sikkert snart begynne med hijab, for det hadde ihvertfall søsteren som var litt eldre. De nevnte Fatima i annenhver setning, så det var ikke tvil om hvem de snakket om.

Etter å ha lyttet en stund snudde jeg meg rolig og hvisket: Jeg tror det er pappan som sitter ved siden av meg.

Da var det stille en laaang stund ))

*lol*

Storartet! Skikkelig taktfulle folk også dah!

[Gjest Teater-skravlerne]

Du ba dem være stille håper jeg?

Jeg ba noen av dem som vær nærmest om å være stille. De så veldig forundrede ut.

Skulle jeg snakke til alle hadde jeg enten måttet gå fra rad til rad gjennom hele teateret eller reist meg opp på stolen og gaulet ut at nå fikk de sannelig se til å holde kjeft.

Så mange var det som trodde de var på kafé.

[Gjest Teater-skravlerne]

Dessverre er det mange voksne som tror de er på kino når de er på teateret - de skjønner heller ikke at hver eneste lyd høres innmari godt oppe på scenen...

Jeg har aldri opplevd så mye bråk i en kinosal!

Det ville vært et høyt støynivå selv på café.