Ork å bry deg!

[skal]

Min lille oppfordring på en tankefull søndag etter å ha lest blant annet Valnøtts tråd lenger nede og samtidig midt i en vanskelig ansvarsdiskusjon på jobb.

Ork å bry deg om du møter et menneske som lider.

Og mest av alt - ork å bry deg når du møter et barn som ikke har det bra!

Barn er avhengi av voksne. Av voksne som orker og tør å se, å bry seg. Mange barn har snille foreldre. Kloke foreldre. Noen barn har snille foreldre som ikke ser. Noen barn har slemme foreldre. Noen barn har både og.

Når et barn dør. Når et barn skader seg. Når et barn gjemmer seg. Når et barn lider år etter år. Tenk hvor mange voksne som har gått forbi. Hatt nok med sitt eget. Tenkt at det er ikke mitt ansvar.

Iblant er det nok med bare en voksen, en voksen som orker å se. Men det skjer ikke. I blant trengs det fler enn en. Og det skjer heller ikke.

Iblant er det noen som orker - liv reddes, sår får gro. Altfor ofte går alle forbi. Alle tenker at "noen andre" eller orker ikke, tør ikke se.

"Tenk om jeg tar feil." "Alle barn har vanskelige perioder." "Skolen og foreldrene har sikkert tatt tak i det."

Vær så snill - ork og våg å bry deg!

[ekte nick]

Jeg finner ikke det innlegget du sikter til, jeg. Hva er overskriften på Valnøtts innlegg?

[Gjest Geir]

Den oppfordingen støtter eg 100% opp om, det er viktig å si i fra èn gang for mye enn èn gang for lite i saker der barn kan være utsatt for omsorgsvikt, overgrep og/eller psykisk/fysisk vold.

[skal]

Jeg finner ikke det innlegget du sikter til, jeg. Hva er overskriften på Valnøtts innlegg?

"Om familievold. Illusjonsknusing." På foreldre-småbarn.

[pekkaline]

Det er en god oppfprdring på en søndag ja. Jeg har ikke sett noen jeg bør ta tak i enda.

[Bookworm]

Dette støtter jeg 100 %!