Flytte til utlandet med barnet?

[Gjest flytte eller bli?]

Jeg har muligheten om å studere et år i utlandet, men er litt usikker pga datteren min. Jeg bor ikke sammen med faren, men de ser hverandre ofte og har et godt forhold, han er en veldig god far for henne og stiller opp. Jeg vil ikke ødelegge på noe måte mellom dem, men ser jo at forholdet ikke vil bli det samme hvis vi hadde flyttet til Tyskland og de ikke lenger har muligheten til å se hverandre like ofte. Og verdien av å ha et nært forhold til faren sin er jo stor! Men på den annen side; jeg fikk henne uplanlagt mens jeg studerte, og jeg har hele tiden hatt lyst til å studere i utlandet, nå legger ting seg til rette siden hun mest sannsynlig får plass i skandinavisk barnehage. Det er en gang man får en sjanse som dette! Det vil jo også være en spennende opplevelse for henne dette, et annet land med annen kultur osv. Tenker også på det språklige!

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre, har jo veldig lyst, men hensynet til barnet mitt kommer selvfølgelig først! Faren er selvfølgelig heller ikke overbegeistret, men han vet hvor mye det ville bety for meg, så han kommer ikke til å legge noen hindringer for meg hvis jeg bestemmer meg for å reise. Det er jo også kun snakk om 1 år, det er ikke for bestandig...

Noen som har erfaringer - begge veier?

[Janna]

Hvis faren synes det er greit, så go for it!! Men hvis han ikke er enig, må dere finne en løsning begge kan leve med. Mange barn bor et år i utlandet uten å ta noen som helst skade av det. Sikkert ikke noe problem å reise :-)

[Gjest Patsy_S]

Hvis faren synes det er greit, så go for it!! Men hvis han ikke er enig, må dere finne en løsning begge kan leve med. Mange barn bor et år i utlandet uten å ta noen som helst skade av det. Sikkert ikke noe problem å reise :-)

Hvor i Tyskland er det snakk om? Søsteren min tenker på det samme, og hun er også interessert i skandinavisk barnehage.

[Gjest Patsy_S]

Hvor i Tyskland er det snakk om? Søsteren min tenker på det samme, og hun er også interessert i skandinavisk barnehage.

[Gjest togli]

Så bra at far forstår deg og støtter deg uansett hva du velger

Jeg hadde reist, men gitt han forsikringer om samvær det året dere blir borte. Ha f.eks. et rom klart til ham hjemme hos dere dersom han vil komme på besøk. Er det mulig tror du? Dessuten er det kanskje lurt å på forhånd ha avklart når far og datter skal treffes og hvordan?

[Gjest Geir]

Da kan det være en god ide at far har omsorgen det året du studerer i utlandet (det er jo _bare_ ett år), så får han være en skikkelig far og du kan få maksimalt utbytte av studiene!

[Sofline]

Jeg ville reist, så lenge faren synes det er greit er det jo ingen problemer. 1 år er ingenting, og selv om det er lenge i et barns øyne, ødelegger det ikke for forholdet til faren hennes. Så langt er det ikke til Tyskland.

[Gjest ViViola]

Kanskje hun kan bo hos faren det året? Da får du studert i mer konsentrerte former, og hun slipper å bli revet ut av sitt vante miljø.

[Glimtipper]

Kan barnet bo hos faren sin, kanskje?

Jeg hadde definitivt vurdert den løsningen for oss, om det var en mulighet.

Jeg har forøvrig erfaring med å flytte land i forhold til samvær. Hos oss var samværet riktignok mangelfullt fra før av, dermed hadde det liten betydning.

Nå er ikke jeg den beste til å gi råd angående det, siden pappaen var så fraværende fra før av.

Jeg synes du skal vurdere om hun kan bo hos pappaen dette året og du kan besøke henne der.

[mariaflyfly]

Jeg mener du må strekke deg meget langt for at datteren din og pappaen skal kunne opprettholde samværet det året du evt. er borte.

Dersom datteren din vil ha det bra med å bo hos pappaen dette året, ville jeg nok kanskje vurdert dette.

[Persille1365381127]

Dette er et valg DU tar, så jeg synes i prinsipp du skal la henne få være her hos faren sin - og så får du pendle for å se henne.

Det blir ikke riktig å forringe hennes forhold til faren, eller tvinge henne til å pendle for at du har fått en mulighet til noe som er spennende for deg.

Ettersom hun er så liten at hun går i barnehage er det begrenset hvor positivt hun vil bli påvirket av Skandinavisk bhg, miljø, kultur osv.

For hennes del blir det mer å forholde seg til et nytt sted hvor hun ikke kjenner noen og ikke kan språket - for så å bli revet opp igjen og flyttet tilbake når hun akkurat har begynt å (kanskje) venne seg til det...

[frosken]

Hadde ikke reist.

[Lillemus]

Kan ikke jenta bo hos faren mens du studerer da?

[AneM1365380603]

Dette skjønner jeg er vanskelig. Hvis barnet har begynt på skolen ville jeg vurdert å la det være hos faren det året. Er det yngre tror jeg at jeg ville tatt det med. Det viktigste er at du og faren kommer til enighet, og jeg regner med barnet får sjansen til å treffe faren i løet av det året.

[Snikkersen]

Et alternativ er jo å la henne bo et år hos faren. Men det er kanskje ikke aktuelt?

Ellers så synes jeg du bør gjøre det. Men du må legge opp til at faren kan besøke dere, samt at du bruker penger på å besøke han. Det må prioriteres. På denne måten blir ikke kontakten med faren så skadelidende.

Det er viktig at du ikke lar sjansen gå fra deg, sånn at du blir gåedne å angre på dette for alltid. Det vil sikkert ikke datteren din ha på seg heller, at hun indirekte hindret deg i å gjøre noe du drømmer om. Men du må altså legge tilrette for samvær med faren. Dessuten må faren godkjenne at du tar henne ut av landet, tror jeg....

[Speak]

1 år er ikke all verdens tid. Så om du legger det til rette for at far og barn skal kunne treffe hverandre så tror jeg det går helt greit. Jeg regner med at du har noen litt lengre ferier fra studiene. Da bør du absolutt reise hjem så faren skal får samvær med barnet.

I tillegg bør du være åpen for at han skal kunne besøke dere. (Kanskje tilby han leiligheten din mens du evt. bor hos venner) Men 2-3 lengre samvær på disse 9-10 (?) mnd. så tror jeg dette går strålende:-)