Samlivsbrudd og økonomi

[Gjest Trodde ikke det skulle ende slik]

Det ser dessverre ut som om det går mot brudd her. Vi er slettes ikke som hund og katt, og førsteprioritet er at barna skal få se så mye de vil av oss begge. Antageligvis blir det han som beholder huset, og barna kommer nok til å bo der ca 60%. Hvordan er det da, om vi begge tjener nokså lite (lavtlønnsyrker.) Skal jeg betale bidrag til han? Hva får han ev av støtte? Jeg får vel ingen ting?

Det er ikke meningen å grabbe til seg mest mulig her altså, dette er helt nytt for oss, og jeg håper han greier å beholde huset, så barna i alle fall slipper å "miste" det.

[Gjest hos oss]

Hvis dere har to barn, vil dere få mest støtte fra staten ved at dere har hovedomsorgen for ett barn hver. (dere får dibbel barnehtrygd for et barn hver). I praksis kan de være hos mor og far som dere hadde tenkt i utgangspunktet.

Dette er en veldig vanlig måte å gjøre det på, man opererer litt på kanten av hvordan støtten var tiltenkt, men er dere to med lavinntektsjobber, så synes jeg absolutt dere bør vurdere det.

Dere får utnytte situasjonen med rolige visninger og budrunder til å finne en bolig til den som ikke skal bo i huset (deg?), i samme skolekrets. Da stiller dere friere til å endre samværsdager osv underveis. Min erfaring er at det beste er at man ikke bor altfor nærme, det er greit at barna tydelig vet hvem de bor hos denne dagen / uken. Men samme skolekrets har mange fordeler. Greie kollektivtranspormuligheter mellom foreldrene er en stor fordel.