Gå til innhold

I bakerste rekke


waxo

Anbefalte innlegg

'Der har du meg liksom.

Dette blir sikkert litt sytete, men det får gå.

Rangering i heimen:

Barna kommer selvfølgelig først

Så kommer bikkja

Deretter kattene

Så fuglene og marvina

Og hus og hage

Og helt nederst godt tråkket under et masvinben befinner jeg meg så godt som alltid :-)

Sånn er det og sånn må det være. Men de få gangene jeg faktisk stiller meg selv først...Hvorfor i alle dager skal jeg få dårlig samvittighet. Føler at jeg svikter alle de gangene liksom.

Nå sliter jeg med nakke/skuldre/rygg, men jeg tar meg ikke tid til å få det bra liksom, for da må jeg svikte noen :-)

Ikke alltid lett å være mamma :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 47
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • waxo

    13

  • PieLill

    9

  • pekkaline

    5

  • Mrs. Wallace

    3

Mest aktive i denne tråden

AneM1365380603

Du setter deg der selv, sant?-) Jeg kjenner meg ganske godt igjen. Alle har behov skal dekkes, og det er mitt ansvar. Har jeg egne behov må jeg passe på selv for å få dem dekket, for de andre tenker ikke på meg.

Nå som jeg har en tenåring i hus synes jeg det er blitt mye "meg, meg meg" av henne. Det er hennes behov som står i sentrum uansett hva det koster for andre.

I dag skulle tenåringen og jeg ha en kvalitetstur sammen på senteret. Jeg vekket henne rundt 1100, og da var hun utrolig muggen i humøret. Jeg ba henne prøve å snakke litt hyggelig til meg i det minste selv om hun var trøtt, men hun sa "Jeg nekter å stå opp før det sure trynet ditt er borte" Surt tryne jeg? Det var jo hun som var sur.

Vel, jeg dro uten henne, med god samvittighet. Orket ikke ha med en sur tenåring ;) Hun var ganske spak da jeg kom hjem, og vi har ikke snakket om det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er spørsmålet: Er det du som rangerer deg selv lavest, eller er det noen andre som forventer at du skal være der?

En må innimellom sette seg selv litt lenger opp på stigen, og gjøre det med god samvittighet. Den eneste konsekvensen av det er er lykkeligere mamma:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, kjenner meg godt igjen i den ja. Her er det sambo, ungene og kattene som kommer først. Deretter kommer etpar av hans hobbyer og så helt nederst hu mor sjøl. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest her er det omvendt.

Hos oss kommer barna først så ho mor og så bikkja og så kommer pappaen. Dette er hans rangering og jeg koser meg med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt "mammauke" nå vi - anbefales!

Gubben har hatt mulighet til å jobbe kvelden, så vi har hatt hele dagene sammen. Vi har ei jente på 7 mnd, og sammen har vi vært på utflukter nesten hele uka. Masser av titting i byen og kafebesøk og turer i parken i sola og båttur og kjøretur og kooooooos!

Dessuten har han stått opp tidlig med babyen 4 dager, mens mamma har fått sove lenge!

Jeg veit at samboeren gjorde alt dette for min skyld, selv om han selvfølgelig også koste seg!

Men... Nå er det vel tilbake til "mamma sist" igjen, selv om man selvfølgelig ikke kan klage når man går hjemme i barselpermisjon med en deilig baby og slikt flott vær:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I motsetning til hunder, katter, marsvin og rotter, kan mennesket gjøre egne valg.

Det er ditt valg og ditt ansvar å bestemme hvilken plass du skal ha i denne "storfamilien". Ikke spill offer - det er kvalmende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

''Og helt nederst godt tråkket under et masvinben befinner jeg meg så godt som alltid :-)

Sånn er det og sånn må det være. ''

Hvorfor det? Dette styrer du jo i stor grad selv, og du bør tydeligvis bli bedre til å hevde egne behov. Ingen gir deg glorie for kun å tenke på andres ve og vel.

Du har også et ansvar overfor deg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du befinner deg der, er det fordi du selv har plassert deg der. Kanskje på tide å ta litt mer plass? Det er noe som er galt når man rangerer seg selv under noen marsvin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff dette virker ikke bra. Barna kan bli noen storkrevende egoister ut fra det etter hvert som de blir vanskeligere å forme.

Du skal selvsgat gi masse omsorg og kjærlighet. Men er det kjærlighet hvis du ikke lærer barnet at du også har behov?

Jeg kjenner voksne som ikke har noen venner. De skjønner ikke selv at det lyser egoisme av de lang vei. De tenker kun på seg selv og er redd for å gi for mye. Begge to har blitt så bortskjemt av foreldrene at de ser kun seg selv og sine egne unger. Desse har ikke fått ekte kjærlighet, de har heller blitt skadet. De blir som voksne skjemt bort den dag i dag. Store gnitne materialister begge to men veldig fattig på venner. Jeg misunner de ikke. Jeg har prøvd å være venner med begge de men orket ikke så lenge desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ta plass!!

Man må ta plass på alle arenaer i livet, også i hjemmet. Og i ny og ne må noen av oss fortelle barna og andre at vi fortjener respekt og plass. Sånn er det bare. Det kommer sjelden av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ta plass på alle arenaer i livet, også i hjemmet. Og i ny og ne må noen av oss fortelle barna og andre at vi fortjener respekt og plass. Sånn er det bare. Det kommer sjelden av seg selv.

Respekt og likeverdighet må gå like mye begge veier. Veldig viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ta plass!!

Respekt og likeverdighet må gå like mye begge veier. Veldig viktig!

Veldig viktig. Men det er ingen automatikk i at balansen opprettholdes av seg selv. Den gjør vel sjelden det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da lærer du også barna at du er den som er minst verdt. Og de vil heller ikke lære å prioritere andre. Så med god samvittighet skal du av og til si at det er din tur :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange. Men en setter barna først også om man tar en tur ut en kveld. Altså, man finner en grei barnevakt som ungene liker, og da har de fått en kveld med forandring de også.

Dyrene en skaffer seg må vi ta vare på, men ikke still dem foran deg selv, del oppgavene mellom familiemedlemmene vel?

Når du stiller deg selv først, hva er det du gjør som gir deg dårlig samvittighet?? For at en skal være en ok mor og kone så er det ting en må gjøre for seg selv. Det gjør en selv godt og man bedrer hverdagen og evnen til å utføre morsrollen. Om du alltid stiller dine ønsker bakerst, da svikter du "moren til barna" om du forstår hva jeg mener. Unn deg litt fremover så ser du hvor godt det gjør dere alle. Trivsel er nøkkelordet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange. Men en setter barna først også om man tar en tur ut en kveld. Altså, man finner en grei barnevakt som ungene liker, og da har de fått en kveld med forandring de også.

Dyrene en skaffer seg må vi ta vare på, men ikke still dem foran deg selv, del oppgavene mellom familiemedlemmene vel?

Når du stiller deg selv først, hva er det du gjør som gir deg dårlig samvittighet?? For at en skal være en ok mor og kone så er det ting en må gjøre for seg selv. Det gjør en selv godt og man bedrer hverdagen og evnen til å utføre morsrollen. Om du alltid stiller dine ønsker bakerst, da svikter du "moren til barna" om du forstår hva jeg mener. Unn deg litt fremover så ser du hvor godt det gjør dere alle. Trivsel er nøkkelordet her.

''De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange.''

Det ville nok de fleste fedre også gjort, om de fikk muligheten...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange.''

Det ville nok de fleste fedre også gjort, om de fikk muligheten...:)

Jeg er skråsikker på at du ville gjort det ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

''De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange.''

Det ville nok de fleste fedre også gjort, om de fikk muligheten...:)

Ja, mange fedre ville sikkert det. :-)

Men ikke alle. Noen setter sin jobb og interesser øverst, og ungene har vær så god å finne seg i å måtte være nedest på fars prioriteringsliste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har eg gjort siden 4 juli 2007! :-)

Det var nok en stor dag tenker jeg. Jeg kjenner ei som fikk sin sønn (15) hjem nå i høst, endelig! Det var høytidsfølelse i gjengen da hun kunne sende han på skolen for første gang i sitt liv........... Og det går bare greit vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...