I bakerste rekke

[tonie]

Ja, mange fedre ville sikkert det. :-)

Men ikke alle. Noen setter sin jobb og interesser øverst, og ungene har vær så god å finne seg i å måtte være nedest på fars prioriteringsliste.

Jeg tror selv de gode fedrene, ja menn generelt, er flinkere til å bare _ta_ seg tid til å dyrke egne interesser. Det er nesten bare kvinner som er selvutslettende. Sånn ser det ut fra der jeg står i alle fall:)

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror selv de gode fedrene, ja menn generelt, er flinkere til å bare _ta_ seg tid til å dyrke egne interesser. Det er nesten bare kvinner som er selvutslettende. Sånn ser det ut fra der jeg står i alle fall:)

Du har sikkert noe rett i det. Kvinner har noe å lære der.

[PieLill]

''De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange.''

Det ville nok de fleste fedre også gjort, om de fikk muligheten...

Jeg har sett langt flere mødre som kjemper for å få fedrene mer involvert i barnas liv enn som forhindre dem fra å involvere seg.

Mange fedre vil gjerne være engasjert i barna. Men de vil ikke ringe og avklare med kona/samboeren før de stikker ut på byen med gutta. For det gjør jo ikke ekte mannfolk. Og de vil ikke stå opp om natta når ungene skriker og slett ikke stå opp tidlig om morgenen i helgene.

Når mødre etter mange år gir opp uengasjerte og ansvarsfraskrivende fedre , kan de nok være misstenksomme overfor fedre som plutselig vil og skal så mye med ungene.

Den mangeårige rollen som gift/samboende alenemor setter sine spor.

*********

Når det er sagt, vil jeg ile til og tilføye at jeg også kjenner mange flotte engasjerte fedre, blant annet han jeg er gift med. Men de opplever langt sjeldnere samlivsbrudd og om det skjer finner de samværsavtaler til beste for alle parter, særlig barna.

mvh

[PieLill]

De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange. Men en setter barna først også om man tar en tur ut en kveld. Altså, man finner en grei barnevakt som ungene liker, og da har de fått en kveld med forandring de også.

Dyrene en skaffer seg må vi ta vare på, men ikke still dem foran deg selv, del oppgavene mellom familiemedlemmene vel?

Når du stiller deg selv først, hva er det du gjør som gir deg dårlig samvittighet?? For at en skal være en ok mor og kone så er det ting en må gjøre for seg selv. Det gjør en selv godt og man bedrer hverdagen og evnen til å utføre morsrollen. Om du alltid stiller dine ønsker bakerst, da svikter du "moren til barna" om du forstår hva jeg mener. Unn deg litt fremover så ser du hvor godt det gjør dere alle. Trivsel er nøkkelordet her.

Ha i bakhodet at det ikke er sikkert at dine barn og øvrige familie er så glad i denne selvutslettelsen. Det kan være fryktelig frustrerende med folk som ubedt ofrer og ofrer seg. Før eller siden vil de nemlig bebreide dem de ofret seg for.

Som et første skritt i å drepe den forederiske og bedrageriske samvittigheten kan du gjøre en ærlig vurdering av hvor uerstattelig du egenlig er i alle livets detaljer. Hvem vil egentlig få det grusomt eller dø om du rydder unna litt plass til deg selv? (Kanskje marsvinet, men da får du sende dyret til vetrinæren før det sulter i hjel.)

På hvilken måte vil barna bli mindre rustet for sitt voksenliv av å oppdage at mamma ikke er en uutømmelig resurs og at visse ting må de rett og slett ordne opp i selv? På hvilke måter vil dine barn, eventuelle døtre ikke minst, få problemer med grensesetting av å se at mamma vet å sette grenser også når det betyr at hun ikke gjør alle andre til lags til en hver tid.

Jeg vil gå så langt som å si at den selvutslettende moren ikke alltid handler til sine barns beste, selv om hun helt sikkert vil sine barns beste.

Hun kan fort komme til å lære sønner å ta sine framtidige samlivspartnere som en selvfølge. Og det blir et problem for dem.

Hun kan lære døtre at det er galt og sette grenser. Og det blir det i hvert fall alskens samlivs og relasjonsproblemer ut av.

Og den selvutslettende morens egen livsledsager er kanskje glad i henne og slett ikke glad for å se at hun utslettes, hverken av seg selv eller andre.

Så hvor på skalaen av selvutslettelse befinner du deg.

Dette er ikke et angrep på deg. Men helt klart et forsøk på bidrag til aktiv dødshjelp av visse tanke- og handlingsmønster, for ikke å snakke om visse biter av samvittigheten.

;-)

mvh

[pekkaline]

Ha i bakhodet at det ikke er sikkert at dine barn og øvrige familie er så glad i denne selvutslettelsen. Det kan være fryktelig frustrerende med folk som ubedt ofrer og ofrer seg. Før eller siden vil de nemlig bebreide dem de ofret seg for.

Som et første skritt i å drepe den forederiske og bedrageriske samvittigheten kan du gjøre en ærlig vurdering av hvor uerstattelig du egenlig er i alle livets detaljer. Hvem vil egentlig få det grusomt eller dø om du rydder unna litt plass til deg selv? (Kanskje marsvinet, men da får du sende dyret til vetrinæren før det sulter i hjel.)

På hvilken måte vil barna bli mindre rustet for sitt voksenliv av å oppdage at mamma ikke er en uutømmelig resurs og at visse ting må de rett og slett ordne opp i selv? På hvilke måter vil dine barn, eventuelle døtre ikke minst, få problemer med grensesetting av å se at mamma vet å sette grenser også når det betyr at hun ikke gjør alle andre til lags til en hver tid.

Jeg vil gå så langt som å si at den selvutslettende moren ikke alltid handler til sine barns beste, selv om hun helt sikkert vil sine barns beste.

Hun kan fort komme til å lære sønner å ta sine framtidige samlivspartnere som en selvfølge. Og det blir et problem for dem.

Hun kan lære døtre at det er galt og sette grenser. Og det blir det i hvert fall alskens samlivs og relasjonsproblemer ut av.

Og den selvutslettende morens egen livsledsager er kanskje glad i henne og slett ikke glad for å se at hun utslettes, hverken av seg selv eller andre.

Så hvor på skalaen av selvutslettelse befinner du deg.

Dette er ikke et angrep på deg. Men helt klart et forsøk på bidrag til aktiv dødshjelp av visse tanke- og handlingsmønster, for ikke å snakke om visse biter av samvittigheten.

;-)

mvh

ups, denne skulle vel til trådstarter -waxo?

[PieLill]

ups, denne skulle vel til trådstarter -waxo?

Jo, takk for påminnelsen.

Skal prøve på nytt og se om jeg treffer bedre.

;-)

mvh

[PieLill]

Ha i bakhodet at det ikke er sikkert at dine barn og øvrige familie er så glad i denne selvutslettelsen. Det kan være fryktelig frustrerende med folk som ubedt ofrer og ofrer seg. Før eller siden vil de nemlig bebreide dem de ofret seg for.

Som et første skritt i å drepe den forederiske og bedrageriske samvittigheten kan du gjøre en ærlig vurdering av hvor uerstattelig du egenlig er i alle livets detaljer. Hvem vil egentlig få det grusomt eller dø om du rydder unna litt plass til deg selv? (Kanskje marsvinet, men da får du sende dyret til vetrinæren før det sulter i hjel.)

På hvilken måte vil barna bli mindre rustet for sitt voksenliv av å oppdage at mamma ikke er en uutømmelig resurs og at visse ting må de rett og slett ordne opp i selv? På hvilke måter vil dine barn, eventuelle døtre ikke minst, få problemer med grensesetting av å se at mamma vet å sette grenser også når det betyr at hun ikke gjør alle andre til lags til en hver tid.

Jeg vil gå så langt som å si at den selvutslettende moren ikke alltid handler til sine barns beste, selv om hun helt sikkert vil sine barns beste.

Hun kan fort komme til å lære sønner å ta sine framtidige samlivspartnere som en selvfølge. Og det blir et problem for dem.

Hun kan lære døtre at det er galt og sette grenser. Og det blir det i hvert fall alskens samlivs og relasjonsproblemer ut av.

Og den selvutslettende morens egen livsledsager er kanskje glad i henne og slett ikke glad for å se at hun utslettes, hverken av seg selv eller andre.

Så hvor på skalaen av selvutslettelse befinner du deg.

Dette er ikke et angrep på deg. Men helt klart et forsøk på bidrag til aktiv dødshjelp av visse tanke- og handlingsmønster, for ikke å snakke om visse biter av samvittigheten.

;-)

mvh

[PieLill]

Hvis du befinner deg der, er det fordi du selv har plassert deg der. Kanskje på tide å ta litt mer plass? Det er noe som er galt når man rangerer seg selv under noen marsvin.

''Det er noe som er galt når man rangerer seg selv under noen marsvin.''

Du får summert det veldig bra.

mvh

[waxo]

Ha i bakhodet at det ikke er sikkert at dine barn og øvrige familie er så glad i denne selvutslettelsen. Det kan være fryktelig frustrerende med folk som ubedt ofrer og ofrer seg. Før eller siden vil de nemlig bebreide dem de ofret seg for.

Som et første skritt i å drepe den forederiske og bedrageriske samvittigheten kan du gjøre en ærlig vurdering av hvor uerstattelig du egenlig er i alle livets detaljer. Hvem vil egentlig få det grusomt eller dø om du rydder unna litt plass til deg selv? (Kanskje marsvinet, men da får du sende dyret til vetrinæren før det sulter i hjel.)

På hvilken måte vil barna bli mindre rustet for sitt voksenliv av å oppdage at mamma ikke er en uutømmelig resurs og at visse ting må de rett og slett ordne opp i selv? På hvilke måter vil dine barn, eventuelle døtre ikke minst, få problemer med grensesetting av å se at mamma vet å sette grenser også når det betyr at hun ikke gjør alle andre til lags til en hver tid.

Jeg vil gå så langt som å si at den selvutslettende moren ikke alltid handler til sine barns beste, selv om hun helt sikkert vil sine barns beste.

Hun kan fort komme til å lære sønner å ta sine framtidige samlivspartnere som en selvfølge. Og det blir et problem for dem.

Hun kan lære døtre at det er galt og sette grenser. Og det blir det i hvert fall alskens samlivs og relasjonsproblemer ut av.

Og den selvutslettende morens egen livsledsager er kanskje glad i henne og slett ikke glad for å se at hun utslettes, hverken av seg selv eller andre.

Så hvor på skalaen av selvutslettelse befinner du deg.

Dette er ikke et angrep på deg. Men helt klart et forsøk på bidrag til aktiv dødshjelp av visse tanke- og handlingsmønster, for ikke å snakke om visse biter av samvittigheten.

;-)

mvh

Hmm, mye sant i det du skriver. Men jeg føler meg ikke selvutslettende altså :-)

Og når det gjelder unga så må de ordne sånn ca akkurat passe selv tror jeg sånn i forhold til alder, tror ikke jeg syr puter.

Men alt tar jo tid og alltid kommer kvelden og natta raskere enn jeg ønsker :-) Det er jo rett og slett ikke tid til å slappe av og ta litt vare på seg selv.

Men når sant skal sies føler jeg jo at jeg tar vare på meg selv når jeg driver med hunden eller de andre dyrene ettersom de intresserer meg en hel masse.

Det er også interessant å se ungenes utvikling når det gjelder håndball eller hva det skulle være.

Og selv om det hørtes klagete ut så var det vel mer en konstantering. Som en følge av skuldrene og det som plager meg har jeg rett og slett konstantert at det er ikke så lett å finne tid til å ordne opp i sånne ting.

[waxo]

De fleste mødre setter barna foran alt, der er vi nok mange. Men en setter barna først også om man tar en tur ut en kveld. Altså, man finner en grei barnevakt som ungene liker, og da har de fått en kveld med forandring de også.

Dyrene en skaffer seg må vi ta vare på, men ikke still dem foran deg selv, del oppgavene mellom familiemedlemmene vel?

Når du stiller deg selv først, hva er det du gjør som gir deg dårlig samvittighet?? For at en skal være en ok mor og kone så er det ting en må gjøre for seg selv. Det gjør en selv godt og man bedrer hverdagen og evnen til å utføre morsrollen. Om du alltid stiller dine ønsker bakerst, da svikter du "moren til barna" om du forstår hva jeg mener. Unn deg litt fremover så ser du hvor godt det gjør dere alle. Trivsel er nøkkelordet her.

Ja, men skal jeg unne meg noe uten unga må jeg jo be andre travle mennesker om hjelp da :-)

Det jeg gjør alene som gir meg dårlig samvittighet er å pleie hundeholdet og reiser på trening eller stevne. Noen ganger er mann og barn med, men neste helg reiser jeg alene og da får jeg dårlig samvittighet ovenfor mannen min som er alene hjemme med unga.

Og akkurat den skjønner jeg ikke, for jeg er alene med de hele uka ellers, uten at jeg synes at han skal ha dårlig samvittighet. Men det er jobbrelatert, min hundeinteresse er ikke jobb, men en interesse som gir meg masse.

Det jeg kanskje har mest dårlig samvittighet for er at jeg synes det er så deilig å være hjemmefra???

[waxo]

Da lærer du også barna at du er den som er minst verdt. Og de vil heller ikke lære å prioritere andre. Så med god samvittighet skal du av og til si at det er din tur )

Ja, og jeg gjør det av og til altså.

Av og til drar jeg de med på bikkjetrening selv om de absolutt ikke vil, og det er bare for min egen del.

Men det er når jeg er utpå alene jeg får dårlig samvittighet. Og jeg har vel funnet at grunnen er at jeg synes det er så usigelig deilig å for en stakket stund ikke ha ansvaret, og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg synes det er så deilig :-)

[waxo]

Hvis du befinner deg der, er det fordi du selv har plassert deg der. Kanskje på tide å ta litt mer plass? Det er noe som er galt når man rangerer seg selv under noen marsvin.

Sikkert, men jeg tar jo heller vare på marsvina før jeg gjør noe for meg selv.

Hvis buret er møkkete bruker jeg heller den halvtimen på å gjøre rent for de enn å ta ei treningsøkt for meg liksom :-) Jeg har jo tross alt tatt på meg ansvaret for de da jeg dro de i hus :-)

[waxo]

''Og helt nederst godt tråkket under et masvinben befinner jeg meg så godt som alltid :-)

Sånn er det og sånn må det være. ''

Hvorfor det? Dette styrer du jo i stor grad selv, og du bør tydeligvis bli bedre til å hevde egne behov. Ingen gir deg glorie for kun å tenke på andres ve og vel.

Du har også et ansvar overfor deg selv!

Ja, men jeg har jo ikke samvittighet til å ta ei treningsøkt hvis jeg har en halvtime igjen av dagen og marsvina må ordnes hvis du skjønner hva jeg mener...

Stinker det av de må jeg jo bare ordne det liksom.

[PieLill]

Hmm, mye sant i det du skriver. Men jeg føler meg ikke selvutslettende altså :-)

Og når det gjelder unga så må de ordne sånn ca akkurat passe selv tror jeg sånn i forhold til alder, tror ikke jeg syr puter.

Men alt tar jo tid og alltid kommer kvelden og natta raskere enn jeg ønsker :-) Det er jo rett og slett ikke tid til å slappe av og ta litt vare på seg selv.

Men når sant skal sies føler jeg jo at jeg tar vare på meg selv når jeg driver med hunden eller de andre dyrene ettersom de intresserer meg en hel masse.

Det er også interessant å se ungenes utvikling når det gjelder håndball eller hva det skulle være.

Og selv om det hørtes klagete ut så var det vel mer en konstantering. Som en følge av skuldrene og det som plager meg har jeg rett og slett konstantert at det er ikke så lett å finne tid til å ordne opp i sånne ting.

Om et av barna var syke, behøvde fysikalsk behandling eller behøvde å dusje og smøres inn fra topp til tå med en spesiell krem, ville du funnet tid til dette.

Det er viktig å ta vare på alle i familien. Det er klart at når man har valgt barn og familie, er det andre ting som må skyves langt ned på prioriteringslista.

Jeg bet meg merke i at du både klagde i innlegget ditt og sa du hadde dårlig samvittighet om du prioriterte deg selv. Da er det noe feil med måten du tenker og føler på.

Og jeg kan love deg at om noen her i gården hadde ment at de kom etter et marsvin i rang og prioritering, ville marsvinet åkt ut på dagen.

Noen av mine barndomsvenner hadde mødre som var fælt så selvoppofrende, og etter hvert kunne de ikke la være å fortelle andre hvor mye de ofret seg. Etter litt mer tid kunne de ikke la være å _bebreide_ andre for de offer de hadde gjort. Og når barna ikke trengte flere oppofrelser, hadde behersket disse mødrene få andre måter til selvbekreftelse enn endeløs selvoppforelse. Så da ble det konflikt av at barna ble sunt voksne og selvstendige.

Jeg trenger vel neppe og fortelle at det fremdeles ikke er et hjertelig forhold mellom generasjonene. Og mine nå voksne venner kan tidvis virke ganske frenetiske på å ikke skulle ta imot hjelp eller skylde noen noe.

Ditt første innlegg låt mye som en tidlig utgave av disse mødrene. Så jeg synes virkelig du skal rydde et minstemål av plass til deg selv, ikke foran eller etter, men som en viktig del av familien. Og så må du sørge for å leve slik at du har litt mindre og klage på.

mvh

[waxo]

Vi har hatt "mammauke" nå vi - anbefales!

Gubben har hatt mulighet til å jobbe kvelden, så vi har hatt hele dagene sammen. Vi har ei jente på 7 mnd, og sammen har vi vært på utflukter nesten hele uka. Masser av titting i byen og kafebesøk og turer i parken i sola og båttur og kjøretur og kooooooos!

Dessuten har han stått opp tidlig med babyen 4 dager, mens mamma har fått sove lenge!

Jeg veit at samboeren gjorde alt dette for min skyld, selv om han selvfølgelig også koste seg!

Men... Nå er det vel tilbake til "mamma sist" igjen, selv om man selvfølgelig ikke kan klage når man går hjemme i barselpermisjon med en deilig baby og slikt flott vær:-)

Høres deilig ut:-)

[waxo]

Hos oss kommer barna først så ho mor og så bikkja og så kommer pappaen. Dette er hans rangering og jeg koser meg med det.

He he, det skjønner jeg :-)

Her har pappan ikke den muligheten, da han stort sett bare er innom i helgene :-)

[waxo]

joda, kjenner meg godt igjen i den ja. Her er det sambo, ungene og kattene som kommer først. Deretter kommer etpar av hans hobbyer og så helt nederst hu mor sjøl. :-(

Men tydelig ikke så mange andre dolere som har det sånn :-)

[waxo]

Så er spørsmålet: Er det du som rangerer deg selv lavest, eller er det noen andre som forventer at du skal være der?

En må innimellom sette seg selv litt lenger opp på stigen, og gjøre det med god samvittighet. Den eneste konsekvensen av det er er lykkeligere mamma:-)

Ja, det er jo meg. Med en mann so jobber mye bllir det jo sånn, men stort sett så klager jeg ikke over livet mitt:-)

[waxo]

Du setter deg der selv, sant?-) Jeg kjenner meg ganske godt igjen. Alle har behov skal dekkes, og det er mitt ansvar. Har jeg egne behov må jeg passe på selv for å få dem dekket, for de andre tenker ikke på meg.

Nå som jeg har en tenåring i hus synes jeg det er blitt mye "meg, meg meg" av henne. Det er hennes behov som står i sentrum uansett hva det koster for andre.

I dag skulle tenåringen og jeg ha en kvalitetstur sammen på senteret. Jeg vekket henne rundt 1100, og da var hun utrolig muggen i humøret. Jeg ba henne prøve å snakke litt hyggelig til meg i det minste selv om hun var trøtt, men hun sa "Jeg nekter å stå opp før det sure trynet ditt er borte" Surt tryne jeg? Det var jo hun som var sur.

Vel, jeg dro uten henne, med god samvittighet. Orket ikke ha med en sur tenåring Hun var ganske spak da jeg kom hjem, og vi har ikke snakket om det heller.

He he, den sved nok litt for henne den :-)

Husker det sikkert til en annen gang.

Men ja, jeg plasserer meg der selv, men jeg tror ikke det er noen andre som tenker på det enn meg.

Jeg er jo på ting jeg liker for min egen del, men ikke helt uten et stikk i samvittigheta...

[pekkaline]

Ja, men skal jeg unne meg noe uten unga må jeg jo be andre travle mennesker om hjelp da :-)

Det jeg gjør alene som gir meg dårlig samvittighet er å pleie hundeholdet og reiser på trening eller stevne. Noen ganger er mann og barn med, men neste helg reiser jeg alene og da får jeg dårlig samvittighet ovenfor mannen min som er alene hjemme med unga.

Og akkurat den skjønner jeg ikke, for jeg er alene med de hele uka ellers, uten at jeg synes at han skal ha dårlig samvittighet. Men det er jobbrelatert, min hundeinteresse er ikke jobb, men en interesse som gir meg masse.

Det jeg kanskje har mest dårlig samvittighet for er at jeg synes det er så deilig å være hjemmefra???

''Ja, men skal jeg unne meg noe uten unga må jeg jo be andre travle mennesker om hjelp da :-)'' Det er jo noe de fleste av oss gjør. Evt kan man gjøre gjentjenester på en eller annen måte. Tenk på at de kan glede seg over å få ha barna på besøk.

''Det jeg gjør alene som gir meg dårlig samvittighet er å pleie hundeholdet og reiser på trening eller stevne. Noen ganger er mann og barn med, men neste helg reiser jeg alene og da får jeg dårlig samvittighet ovenfor mannen min som er alene hjemme med unga. Og akkurat den skjønner jeg ikke, for jeg er alene med de hele uka ellers, uten at jeg synes at han skal ha dårlig samvittighet. Men det er jobbrelatert, min hundeinteresse er ikke jobb, men en interesse som gir meg masse.'' Har du spurt dem om det er dumt av deg å dra? Har du hobbyen alene? Hobbyer tar tid.

''Det jeg kanskje har mest dårlig samvittighet for er at jeg synes det er så deilig å være hjemmefra???'' Du nyter å være for deg selv og det er noe vi trenger iblant. Du elsker mann, barn og dyrene og hjemmet ditt ikke sant? Så da skal du tenke at du gir dem mye. Det er noe med å trives selv, da får familien igjen for det med ei mor som trives.