Julaften igjen - tenker jeg egoistisk?

[mariaflyfly]

Ja, jeg skjønner det, men det er ikke alltid en kan gjøre alle til lags. Jula er for mange tid sammen med familien, og julaften er høydepunktet. Jeg skjønner i allefall trådstarter når hun sier hun vil skape jueltradisjoner for seg og sine der alle er samlet.

''Jeg skjønner i allefall trådstarter når hun sier hun vil skape jueltradisjoner for seg og sine der alle er samlet.

''

Samme her.

[candyqueen_83]

Vi pleier å spise grøten kl 1200, så tar vi middagen ca 1800-1900. Det er en tradisjon jeg er flyttet til. Hjemme spiste vi aldri grøt i jula.

Okei )

[candyqueen_83]

Nei, det kan du bite deg i nesa på.

Hehe, jeg tror deg ) Håpløst at det skal være sånn egentlig.

[AneM1365380603]

Jeg skal ikke ha unga den 24. i år, derfor føler jeg at det er på tide at jeg får innført mine egen tradisjoner. Derav hjulaften.

Jeg var uten unger en jul, og det var pyton altså. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så ille. Det føltes helt meningsløst ut å sitte der og åpne pakker med en "så hyggelig vi har det"-mine.

[mariaflyfly]

Jeg var uten unger en jul, og det var pyton altså. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så ille. Det føltes helt meningsløst ut å sitte der og åpne pakker med en "så hyggelig vi har det"-mine.

Jeg gleder meg faktisk, for jeg sitter med en påklistra "nå skal vi jaggu lose oss" -mine ellers. Nå kan jeg faktisk gi faen i hele feiringa, noe som virkelig frister.

[AneM1365380603]

Jeg gleder meg faktisk, for jeg sitter med en påklistra "nå skal vi jaggu lose oss" -mine ellers. Nå kan jeg faktisk gi faen i hele feiringa, noe som virkelig frister.

Lose eller kose?-))

Har du feiret jula uten barna før?

[mariaflyfly]

Lose eller kose?-))

Har du feiret jula uten barna før?

Begynner å bli sengetid.

Jeg feira uten unger det første året faren og jeg var separert. Det var litt rart, men helt greit. Jeg sovna på sofaen hjemme hos pappa kl 20.30 Var helt pudding etter uka før med 7 julekonserter. Fatter og bror var så opptatt av at jeg ikke skulle være aleine den jula, men sjøl ville jeg helst vært aleine på hytta eller noe sånt.

[AneM1365380603]

Begynner å bli sengetid.

Jeg feira uten unger det første året faren og jeg var separert. Det var litt rart, men helt greit. Jeg sovna på sofaen hjemme hos pappa kl 20.30 Var helt pudding etter uka før med 7 julekonserter. Fatter og bror var så opptatt av at jeg ikke skulle være aleine den jula, men sjøl ville jeg helst vært aleine på hytta eller noe sånt.

Jeg lurte faktisk på om den ble litt for dyp for meg, at jeg måtte legge meg, he he. Den med "loser"

Jeg kunne også godt tenkt meg å feire den første jula uten barn helt alene, men det kunne jeg jo ikke. Jeg tror det ville vært bedre enn å spille glad. Det verste var jo da jeg åpnet presanger. Jeg kjente ikke glede en plass.

[AneM1365380603]

Begynner å bli sengetid.

Jeg feira uten unger det første året faren og jeg var separert. Det var litt rart, men helt greit. Jeg sovna på sofaen hjemme hos pappa kl 20.30 Var helt pudding etter uka før med 7 julekonserter. Fatter og bror var så opptatt av at jeg ikke skulle være aleine den jula, men sjøl ville jeg helst vært aleine på hytta eller noe sånt.

Jeg husker forresten at jeg syntes utrolig synd på meg selv. Jeg tenkte at jeg hadde selv satt meg i den situasjonen. Det var mitt valg, så jeg måtte bare ta konsekvensene. Så tenkte jeg "Stakkars barn som har ei mor som har splitta familien".

[Anonym 82]

Men så sitt alene da. Og ikke klag.

Det kan jo ikke betyr mye for deg å være sammen med samboeren din hele juleaften, når du ikke er villig til å legge to pinner i kors for en annen løsning.

Det er da heller ikke snakk om å avskaffe rutiner. Det er bare snakk om å bygge inn et lite minstemål av fleksibilitet som ikke minst babyen vil ha godt av. Og selv om du ikke tror det nå, så vil denne mangelen på fleksibilitet bli et problem i alskens viktige anledninger helt til du velger å fire noen minutter.

Himmelen ramler ikke ned om du ikke får fulgt rutinene dine til punkt og prikke hver bidige dag. Det er du som river himmelen ned.

;-)

mvh

Men som sagt, så er vi jo "avinvitert", så jeg synes uansett ikke vi har noe der å gjøre...!

Mulig det kommer til å bli problemer på grunn av strikte rutiner, selv om jeg i dag ikke kan se hva som skulle være så viktig for meg... Men da får jeg ta det når den tid kommer!

Ikke synes jeg egentlig jeg klager heller. Det er i hvert fall ikke sånn ment. Jeg stillte bare et spørsmål...

[Anonym 82]

Han har da ikke alltid vært tre år gammel

Jeg synes faktisk du må leve med å være alene, all den tid du nekter å forandre noen rutiner.

Men... Om du vil forsøke å overtale samboeren din, så må du forandre strategi. Du må tilby noe for datteren hans som er både koselig, underholdende og positivt i tiden etter at babyen har lagt seg. Noe som gjør at de to kan være sammen hele julaften.

Aldri i livet om jeg hadde gitt slipp på sønnen min på julaften, spesielt om jeg bare hadde han annenhver gang.

Nei, det hadde jo ikke jeg gjort med datteren min heller! Ikke mens hun var liten i hvert fall...!

Mener du at sønnen din fikk noen glede av å være lenger oppe da han var 9 mnd? Det får i hvert fall ikke mi!

Jeg tror nok jeg kommer til å være her aleine en stund på kvelden ja. Vanskelig å tilby henne noe som er morsomt når hun fra før er skuffet for at vi ikke skal opp dit og spise, og så skal hun være aleine med oss to når babyen har lagt seg. Jeg kan ikke se hva som skulle vært morsomt nok til at jeg hadde syntes det var gøy i hennes tilfelle i hvert fall...

Det er selvfølgelig ikke bare det at jeg ikke vil forandre på rutinene våre! Det er jo også det at vi faktisk blei "avinvitert", og da synes jeg det er nesten frekt å dukke opp likevel. Selv om det hovedsaklig er ved bordet det er trangt, så har de ikke sagt at det er bare til å komme seinere! Det er ikke opp til oss å vurdere, synes nå jeg!

Men jeg kan da ha det hyggelig her aleine på kvelden også jeg! Det er ikke noe problem. Med julemusikk og nyåpnede gaver, middagsrester og kaker:-) Men det hadde altså vært hakket koseligere dersom samboeren hadde vært her...

[Anonym 82]

Etter å ha lest nesten hele tråden, ville jeg definitivt valgt varianten med å spise middag sammen hjemme hos dere, og så sendt samboer og datra til familietragedie for pakkeåpning mens jeg la babyen og tylla i meg et glass vin eller to. Når de kommer tilbake er det voksentid, og datra skal i seng, så får dere to litt tid sammen.

Jeg hadde nok valgt denne varianten med et påklistra smil, men ikke nødvendigvis vært superhappy sjøl. Å ta med babyen til familien er en variant jeg sannsynligvis hadde gått for med barn nr en, men ikke med nr to. Da var jeg

1) Drittlei av baby som sutra hele kvelden + dagen etter pga forstyrra søvnmønster

og

2) Ikke så redd for å sette grenser for meg sjøl.

Hmm, her får jeg påpakk for å sette for mange grenser for meg selv om babyen! Så kommer du og sier stikk motsatt:-) Og jeg tror faktisk jeg kommer til å være mer fleksibel med nestemann, fordi jeg er så veldig førstegangsmamma nå. Men jeg står nok på mitt der altså, og blir hjemme med babyen!

Dersom de velger å reise til familien, lager jeg selvfølgelig ikke bråk om det! Jeg diskuterer det nå på forhånd med samboeren, så rekker jeg å venne meg til tanken innen dagen kommer. Jeg er litt sånn - ser ting veldig svart helt til jeg får tenkt litt på det.

[Anonym 82]

Legger stedattera seg så tidlig på julaften?

Hun er 11 år. Synes det scenarioet ikke høres realistisk ut.

Hmm, klarer ikke finne igjen hva du svarer på jeg... Går helt rundt for meg her! Hva er så tidlig? Hun legger seg sikkert innen tolv ja! Elleve kanskje? Hun trenger myyyye søvn, og kommer ofte og ber om å få legge seg!

[Anonym 82]

Alene på jul??!!

Nei, det hadde jeg syntes var fryktelig trist.....

:0)

Jeg kunne nok tåle et par timer, det kunne være koselig! Men hele kvelden synes jeg også ville bli stusselig ja... Men det er nok slik det blir ser det ut til!

[Gjest jamvold]

Dere skal selvsagt være sammen hele kvelden. Det er uhørt at din mann drar av sted midt på julekvelden! Stedatter må følge deres regler.

Gang på gang overasker det meg hvordan barn og stebarn får lov til å manipulere vaner og rutiner hos familier som jeg leser om her inne. Foreldre må tørre å sette klare regler og være tydelige voksne omsorgspersoner. Ikke la barna bestemme.

Slikt som skjer hos mange familier i dag er med på å gjøre ungene bortskjemte og utspekulerte.

[Anonym 82]

Jeg ville blitt veldig skuffet om min kjære ønsket å feire julen uten meg og ett av barna.

Jeg ville som deg ønsket å skape egne juletradisjoner. Stedatteren din kan være med på å skape en fin jul hos dere. Ta henne med på baking og forberedelser, så får hun kose seg der hun har vært med på å pynte.

Familien forøvrig kan hun besøke i romjula, eller ta grøten hos dem tidligere på dagen.

Det var mine tanker da

Jeg tror ikke vi er så velkomne hos dem tidligere på dagen! Da lager de mat og gjør i stand til 25 mennesker! Men i romjula...

Det er klart vi kunne "overse" det at vi har blitt "avinvitert", og dukke opp seinere på kvelden hele gjengen. Putte babyen rett i seng der oppe, og pakke opp pakker sammen. Deretter dra babyen opp av senga for å komme seg hjem igjen. Men den løsningen tiltaler meg ikke!

Jeg tror heller ikke at stedatteren min kommer til å trives her hele kvelden. Etter at babyen har lagt seg er vi bare tre, og det blir nok innmari kjedelig for ei som er vant til å være 25! Derfor mener jeg at hun må få lov til å reise til familien noen timer på kvelden der, og at pappaen er der en stund sammen med henne når han skal hente henne. Men da må de være fra hverandre et par timer da... Jammen ikke lett dette nei!

[Anonym 82]

Dere skal selvsagt være sammen hele kvelden. Det er uhørt at din mann drar av sted midt på julekvelden! Stedatter må følge deres regler.

Gang på gang overasker det meg hvordan barn og stebarn får lov til å manipulere vaner og rutiner hos familier som jeg leser om her inne. Foreldre må tørre å sette klare regler og være tydelige voksne omsorgspersoner. Ikke la barna bestemme.

Slikt som skjer hos mange familier i dag er med på å gjøre ungene bortskjemte og utspekulerte.

Mens andre sier at det er barnas dag, og barna bør få lov til å bestemme denne dagen...! Ikke lett å vite helt hva som er riktig!

[Gjest I år blir det jul med barn heldigvis.]

Jeg lurte faktisk på om den ble litt for dyp for meg, at jeg måtte legge meg, he he. Den med "loser"

Jeg kunne også godt tenkt meg å feire den første jula uten barn helt alene, men det kunne jeg jo ikke. Jeg tror det ville vært bedre enn å spille glad. Det verste var jo da jeg åpnet presanger. Jeg kjente ikke glede en plass.

Jeg reiste bort den første julen alene. Kan sterkt anbefale storbyferie et sted som er så langt unna at det er noen timer tidsforskjell. Da jeg ringte ungene og sa god jul da det var julaften for dem var det fremdeles midt på dagen og åpne butikker rundt meg. Da stemningen tok meg senere på kvelden og den første tåren truet med å melde seg var det bare å konsentrere på at nå er tross alt jula ferdig for ungene - de sover forlengst. Også var den julaftenen over.

[Anonym 82]

Jeg vil tro det er på tide for tante og onkel å stoppe opp litt, de blir jo ikke yngre med tida. De bør iallefall tenke oppdeling. En del til julaften og en del til 1.juledag. Så er det bare å bytte annenhvert år på hvem som er når. Aller helst burde de få komme til andre, for de har vel holdt på en stund med dette.

Jo, det er vel så, men det kan liksom ikke jeg legge meg opp i! Det ville være unaturlig å be hele den delen av slekta hit, da måtte det bli den delen som er nærmest samboeren (moren med fam. + søster med fam.) Tante og onkel, og deres foreldre, barn og barnebarn blir det urealistisk å invitere hit!

At de burde dele det opp er jo også en tanke, men kanskje ikke orker, og egentlig har lyst på en normal julefeiring med kun den nærmeste familien rundt bordet...

[Anonym 82]

Jeg har overhode ingen gode råd å komme med, jeg har ingen erfaring med stebarn og slikt, men jeg priser meg lykkelig over vårt eget valg da vi fikk barn: Vi reiser IKKE bort! Hvem som helst kan komme, men vi reiser ingen steder. Basta bom.

Når det er sagt, så synes jeg det høres fryktelig stusslig ut med den løsning der du bli igjen hjemme, da...

Hva med at dere reiser til farmor på 1. dagsfrokost, og feirer julekvelden hjemme alle fire?

Det går selvfølgelig an, men det gjør ikke skuffelsen noe mindre for stedatteren! Ei heller gjør det det morsommere for henne å sitte her hele kvelden etter åtte aleine med oss to voksne...!

Skulle gjerne hatt det sånn selv jeg, at vi var hjemme uansett! Men så har jeg ikke like tung stemme som samboeren da, siden han har en datter mer enn meg...