Lære barn å ta igjen?

[Gjest mandolina]

Hvorvidt de valgte tiltakene var gode eller ikke, kommer vel også an på hvorvidt de medførte atferdsendring hos mobberen eller ikke. Dersom sosiallæreren via slike metoder fikk til endring, så synes jeg det er mindre bekymringsfullt at andre elever blir misunnelige.

Da jeg var barn, syntes jeg det var urettferdig at noen fikk være sammen med yndlingslæreren min en hele time alene flere ganger i uka. Jeg ønsket at det var jeg som var dårlig til å lese...

Det er jeg ikke enig i, for det er mobberne, som skal refses og ha sanksjoner i form av inndragning av goder, å gi dem ekstra goder er det motsatte.

Hilsen

[Gjest Altea]

Da må alle som mobber være konsentrert på samme sted i skolegården, slik at en lærer har oversikten, det kan jo være en løsning.

Poenget er at det er de som mobber, som skal ha friheten innskrenket når mobbeofrene er uskyldige skadelidende.

Hilsen

Enig i det.

Men det er ikke lett å samle mobberene på en plass,selv om det hadde vært det ideelle.

Det er som oftes offrene som ender opp hos psykolog har jeg merket,det er de som får problemer pga mobbingen.

Når man blir mobbet kan man ende opp med å bli mobber selv,det er trist å se på at skolene ikke gjør mer for å få stoppet dette.

De gjør hva de kan,men det er ikke godt nok.

[fyrlykt]

Uansett rase og språk så er det uakseptabelt at barn skal være utrygg på skolen. Å lære å ta igjen er ikke jeg tilhenger av, men å ta det opp med skolen og forlange at denne gutten får et voksent "frimerke" til han har lært at det er uakseptabel adferd.

[Speak]

Dette er ikke holdbart. Jeg hadde først tatt det opp med skolen og fortalt at det er et problem. Så hadde jeg nok sagt at han faktisk må ta igjen. Man kan ikke godta å bli misshandlet slik!!!

[frosken]

Det er jeg ikke enig i, for det er mobberne, som skal refses og ha sanksjoner i form av inndragning av goder, å gi dem ekstra goder er det motsatte.

Hilsen

Et egnet pedagogisk opplegg er et gode som alle barn i skolen skal tilbys. I tillegg skal det selvfølgelig markeres tydelig hva som er akseptert atferd og ikke.

[pusi]

Uansett rase og språk så er det uakseptabelt at barn skal være utrygg på skolen. Å lære å ta igjen er ikke jeg tilhenger av, men å ta det opp med skolen og forlange at denne gutten får et voksent "frimerke" til han har lært at det er uakseptabel adferd.

Skriver under på denne.

Foreldrene må ta kontakt med skolen og KREVE.

Virker ikke det, krev foreldremøte og ta opp problemet der. Hvis flere har den samme erfaringen er det lettere å få synliggjort at dette er et problem.

[Gjest Mine får ta igjen ja.]

Og det forteller vel mer om deg og hvor du har vokst opp enn hvor gammel du er, tror du ikke? Selvfølgelig var det mobbing og erting og vold før også, og selvfølgelig var det ofte flere mot en. Og våpen ble beviselig ikke funnet opp etter 1965 en gang...

Jeg vokste opp en snau halvtime øst for Oslo.

Jeg kan signere på Dorthes utsagn om hva som ikke var vanlig der på åttitallet ihvertfall. Ikke engang de verste gikk med våpen, og mobbingen stoppet som regel før folk svimte av. Det var mobbing, det var et helvete for de som ble utsatt for den, men det var ikke slik man hører om nå.

[Gjest Mine får ta igjen ja.]

Det er litt sånn at når det er få lyse unger så blir det ikke tatt alvorlig når de mørke mobber. Mørke kan ikke være rasister og i hvert fall ikke i barnehager hvor det kun jobber mørke voksne også.

Dessuten så er det slik at noen unger faller utenfor og man skjønner ikke helt hvorfor og da blir de mobbet for det meste. Jeg har gjort masse jeg og på skolen tror jeg det går greit nå, men her hjemme er det pyton med unger som drar ned buksa til meg og kaller meg rasist og skriker hore etter dattera mi og soper og homo til naboen.

Å, gudbedre, det der hadde jeg ikke orket å leve med!

Det er ganske fint utenfor Oslo sentrum asså - kan du ikke flykte?

[Attekattenoa]

"Da sier han at dem får ikke ta igjen når X slår eller sparker fordi han er fra somalia og kan ikke så mye norsk."

Udregelig innstilling hos det norske folk som viser seg, desverre, svært ofte over alt. I de voksnes verden, og i barns verden.

Ingen grunn til å bli rassist fordi det er noen lærer som ikke gjør jobben sin.

[Gjest mandolina]

Et egnet pedagogisk opplegg er et gode som alle barn i skolen skal tilbys. I tillegg skal det selvfølgelig markeres tydelig hva som er akseptert atferd og ikke.

Mobbing bør ikke premieres på en slik måte, som pekkaline beskrev.

Da må det opplegg som ble beskrevet, være et pedagogisk opplegg for noe annet enn mobbing, det kan være forhold, som vi ikke har kjennskap til.

Hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Barn skal læres fornuftig selvhevding og grensesetting. Dette inkluderer også å forsvare seg mot vold og annen trakassering.

[Gjest vil helst være litt nn i dag]

Sønnen min ble utsatt for noe slikt en periode i fjor. Mobberen var i dette tilfellet etnisk norsk, med dårlig språk og ressursvake foreldre. Min sønn var ikke det eneste offeret

Vi tok kontakt med skolen, både muntlig og skriftlig. Vi forlangte at noe ble gjort. Det ble forsøkt å trekke foreldrene til den andre gutten med i et "hva skal vi gjøre", uten hell.

Det som ble gjort var:

Midler ble omdisponert og det ble satt en person på mobberen, i alle friminutt og i timer der det var løst opplegg (bla gym) Ikke direkte satt på da, men en person var altlid i nærheten,

Det ble satt i gang ett større "bry seg om" prosjekt i klassen og det er fulgt opp i år av et mobbeprosjekt for hele skolen.

Det var viktig for oss at vår sønn ikke skulle ende opp på same viset ( vold løser ingen midler), så vi bruikte mye tid til å lære han andre metoder enn å slå igjen. Vi snakket også litt om hva som kunne vere grunnen tl at den andre gutten var slik.

Hele klassen sto sammen, men vi klarte heldigvis å unngå å støte mobberen ut. På trening stilte foreldre opp for å dempe evt gemytt.

Mye arbeid, mye styr, men resultatet er flott. Foreldrene til gutten har innsett at de trenger hjelp, og klassemiljøet har blitt fantastisk. Min sønn nok blir aldri perlevenn med denne gutten, de færreste blir nok det, men de fungerer sammen.

Jeg ser at det nok er ekstra komplisert når gutten i dette tilfellet har foreldre som kanskje snakker dårlig norsk og ikke forstår hvordan ting fungerer i Norge.

Men det skal ikke hindre skolen i å gjøre noe. I vårt tilfelle var vi instilt på å melde saken til politiet om ikke ting hadde blitt gjort..

En lite digresjon. En av de andre ofrene slo faktisk igjen engang. Det førte til at han bare ble mer utsatt ( og foreldrene til mobberen laget et voldsomt styr...)

En klem til gutten din, men ikke senk han ned på voldsnivået. Men bruk absolutt alle midler for å få slutt på det, inkl en anmeldelse.

[Rhea Silvia]

Jeg har lest en del av svarene her. Det er så lett å tenke på et slikt barn som en "drittunge", men han er bare en liten gutt. Jeg synes det er viktig å huske på. En gutt som oppfører seg slik har det ikke godt, og selv om den mest nærliggende løsningen kan være å "ta igjen" eller eventuelt utestenge det umulige barnet, så er det sjelden den beste løsningen, verken for dette barnet eller de barna han er i konflikt med.

Det kan høres ut som dette er en gutt med dårlig språk, som tar ut sin frustrasjon i aggresjon. Å lære de andre barna å ta igjen løser antakelig ikke problemet, det vil bare forsterke hele situasjonen. Denne gutten som slår trenger hjelp til å kanalisere frustrasjonen sin på en mer hensiktsmessig måte.

Jeg ville luftet bekymringene mine for læreren, rektor eller en annen kompetent person ved skolen. Kanskje de allerede har tatt fatt i problemet til denne gutten. Hvis ikke trenger de kanskje en dytt for å gjøre det.

Dette betyr selvsagt ikke at andre barn skal akseptere å bli slått, men jeg tror ikke det vil hjelpe i det hele tatt å lære dem å slå tilbake. Hvis dette er en situasjon som oppstår stadig vekk må skolen komme på banen med umiddelbare løsninger, for eksempel forsterket inspeksjon i friminuttene.

Kanskje en assistent eller lærer kan følge ekstra godt med denne gutten, og ha fokus på å ta ham ut av situasjoner før de eskalerer. Hver slik situasjon som kommer ut av kontroll er et nederlag for guttens selvfølelse og bidrar bare til å forsterke aggressiviteten hans. En dyktig pedagog som blir kjent med gutten bør kunne se når noe er i emning og avbryte før det kommer så langt. Det er også viktig å jobbe med språket hans. Han må få voksne rundt seg som han stoler på og som viser vilje til å høre hva han sier - og hva han ikke får sagt. Kan man få til en slik løsning kan skolemiljøet gjøres bedre både for gutten og medelevene hans. Da har alle vunnet.

Applaus!

Flott med voksne som klarer å tenke klart og i flere retninger!

[Mrs. Wallace]

Vet du hva, det er faktisk ikke utrolig morsomt.

På ungdomsskolen har de en del mobbeproblemer og det er de med mørk hudfarge, som er mobberne.

På videregående skole, var det en elev, som ble fotfulgt hele det 1. året, også han med mørk hudfarge.

Det virker som den omvendte verden, de mørke, som vi tror er de som er mest utsatt for mobbing, det er faktisk de som er de verste mobberne i skole sammenheng.

Hilsen

Så mitt mørkhudede barn har større mulighet for å bli mobber, da? Fordi h*n har mørk hud?

Jævlig sjarmerende innstilling.

[Gjest mandolina]

Så mitt mørkhudede barn har større mulighet for å bli mobber, da? Fordi h*n har mørk hud?

Jævlig sjarmerende innstilling.

Det var det vi hørte av sosiallærer og kontaktlærer på ungdomsskolen.

Det var de mørkhudede som var de verste mobbere på den skolen.

Jeg har personlige opplevelser, som underbygger utsagnet fra skolens ansatte, men de er for personlige til å bli offentliggjort gjennom et åpent forum.

Hilsen

[Gjest Mine får ta igjen ja.]

Så mitt mørkhudede barn har større mulighet for å bli mobber, da? Fordi h*n har mørk hud?

Jævlig sjarmerende innstilling.

Jeg tror alle er redde for å si noe som blir feil. Så blir resultatet at man tråkker de som man ikke tenkte at hørte hjemme i målgruppa i det hele tatt på tærne isteden.

Jeg tør å rekke hånden i været og si at såvidt jeg skjønner er det en del ganske ufyselige guttehvalper som stammer fra en del innvandrermiljøer. De har et kvinnesyn som ikke er egnet for å bo eller oppholde seg i Norge i det hele tatt.

Dette gjelder som regel ikke svenske innvandrere, men har vært et problem blant pakistanere som jeg har et inntrykk av at ikke er så stort i den gruppen lenger, det har vært et betydelig problem blant vietnamesere men iflg nyhetene så ser det ut til at nå for tiden er det verst blant ungdommer fra Somalia.

Det jeg tenker er at for meg ser det ut som det bedrer seg når gruppen fra et land får bodd lenge nok i Norge. På 80/90 tallet var det helt håpløst å forholde seg til pakistanere, nå har jeg ingen problemer med pakistanske naboer. Det kan selvsagt være mine holdninger som har endret seg til å ha et bedre forhold til paktsitanere, men ikke til somaliere. Men jeg tror ikke det er derfor.

Jeg har ikke noen grunn til at jeg alltid har hatt et utmerket forhold til japanere men ikke til tyrkere. Annet enn et at det var forskjell på dem da.

Jeg tror at man kan få folk ut av de guttehvalpene som herjer bysentrumet nå også, men jeg tror ikke man kommer i mål hvis man skal være så redde for å si at dette har noe med kulturforskjeller å gjøre at man ender opp med å pakke inn begrepene man bruker sånn at de rammer - feks ditt mørkhudede barn. Som såvidt jeg kan skjønne mangler den aller viktigste forutsetningen for å kunne bli en slik problemklump - siden han allerede er utstyrt med en mamma som er engasjert nok til å skrive på dol, og som dessuten kan norsk godt :-)

[Gjest mandolina]

Jeg tror alle er redde for å si noe som blir feil. Så blir resultatet at man tråkker de som man ikke tenkte at hørte hjemme i målgruppa i det hele tatt på tærne isteden.

Jeg tør å rekke hånden i været og si at såvidt jeg skjønner er det en del ganske ufyselige guttehvalper som stammer fra en del innvandrermiljøer. De har et kvinnesyn som ikke er egnet for å bo eller oppholde seg i Norge i det hele tatt.

Dette gjelder som regel ikke svenske innvandrere, men har vært et problem blant pakistanere som jeg har et inntrykk av at ikke er så stort i den gruppen lenger, det har vært et betydelig problem blant vietnamesere men iflg nyhetene så ser det ut til at nå for tiden er det verst blant ungdommer fra Somalia.

Det jeg tenker er at for meg ser det ut som det bedrer seg når gruppen fra et land får bodd lenge nok i Norge. På 80/90 tallet var det helt håpløst å forholde seg til pakistanere, nå har jeg ingen problemer med pakistanske naboer. Det kan selvsagt være mine holdninger som har endret seg til å ha et bedre forhold til paktsitanere, men ikke til somaliere. Men jeg tror ikke det er derfor.

Jeg har ikke noen grunn til at jeg alltid har hatt et utmerket forhold til japanere men ikke til tyrkere. Annet enn et at det var forskjell på dem da.

Jeg tror at man kan få folk ut av de guttehvalpene som herjer bysentrumet nå også, men jeg tror ikke man kommer i mål hvis man skal være så redde for å si at dette har noe med kulturforskjeller å gjøre at man ender opp med å pakke inn begrepene man bruker sånn at de rammer - feks ditt mørkhudede barn. Som såvidt jeg kan skjønne mangler den aller viktigste forutsetningen for å kunne bli en slik problemklump - siden han allerede er utstyrt med en mamma som er engasjert nok til å skrive på dol, og som dessuten kan norsk godt :-)

"feks ditt mørkhudede barn. Som såvidt jeg kan skjønne mangler den aller viktigste forutsetningen for å kunne bli en slik problemklump - siden han allerede er utstyrt med en mamma som er engasjert nok til å skrive på dol, og som dessuten kan norsk godt :-)"

Det utsagnet vil jeg tilbakevise. Moren til den ene av mobberne, er etnisk norsk, og arbeider selv med barn og ungdom, hun ble rystet, ja, dypt sjokkert, da hun ble konfrontert med oppførselen til gutten hennes.

Jeg har historier fra både barne-, ungdoms- og videregående skoler.

Vennlig hilsen

Hilsen

[AAA]

"feks ditt mørkhudede barn. Som såvidt jeg kan skjønne mangler den aller viktigste forutsetningen for å kunne bli en slik problemklump - siden han allerede er utstyrt med en mamma som er engasjert nok til å skrive på dol, og som dessuten kan norsk godt :-)"

Det utsagnet vil jeg tilbakevise. Moren til den ene av mobberne, er etnisk norsk, og arbeider selv med barn og ungdom, hun ble rystet, ja, dypt sjokkert, da hun ble konfrontert med oppførselen til gutten hennes.

Jeg har historier fra både barne-, ungdoms- og videregående skoler.

Vennlig hilsen

Hilsen

Nå blir jeg nesten litt lattermild her jeg sitter... Mener du virkelig at mobbegenet sitter i hudfargen?

[Dorthe]

Så mitt mørkhudede barn har større mulighet for å bli mobber, da? Fordi h*n har mørk hud?

Jævlig sjarmerende innstilling.

Jeg tviler på at ditt mørkhudede barn vil bli tatt inn i varmen av gjengene, det har nok ikke bare med hudfargen å gjøre. Men barnet vil antagelig bli mer godtatt en en blond og blåøyd en som stikker seg voldsomt ut.

[Dorthe]

Nå blir jeg nesten litt lattermild her jeg sitter... Mener du virkelig at mobbegenet sitter i hudfargen?

Kanskje det sitter i religionen, men den verste her er etnisk norsk men halehenget er muslimer.