Lære barn å ta igjen?

[frosken]

Kanskje jeg begynner å bli gammel men da jeg var liten var det ikke fem stykker som hoppet på en og sparket i ryggen og i hodet til den som fikk bank nesten besvimte. Og ikke kan jeg huske noe særlig våpen heller i den alderen. Jeg har til dags dato aldri sett en skikkelig gunner og heller ikke vært vant med at gutter under tenårene hadde kniv.

I min oppvekst var det slike voldsomme slagsmål fra tid til annen. I barneskolen kunne begge kjønn være involvert, men etter det var det bare guttene som sloss.

[Mrs. Wallace]

"feks ditt mørkhudede barn. Som såvidt jeg kan skjønne mangler den aller viktigste forutsetningen for å kunne bli en slik problemklump - siden han allerede er utstyrt med en mamma som er engasjert nok til å skrive på dol, og som dessuten kan norsk godt :-)"

Det utsagnet vil jeg tilbakevise. Moren til den ene av mobberne, er etnisk norsk, og arbeider selv med barn og ungdom, hun ble rystet, ja, dypt sjokkert, da hun ble konfrontert med oppførselen til gutten hennes.

Jeg har historier fra både barne-, ungdoms- og videregående skoler.

Vennlig hilsen

Hilsen

Så da er din konklusjon at det har med hudfargen å gjøre?

Herrrejesus.

[Gjest mandolina]

Nå blir jeg nesten litt lattermild her jeg sitter... Mener du virkelig at mobbegenet sitter i hudfargen?

Nei, det er å dra mine innlegg for langt ut i det blå, faktisk så langt at kråkene må ha med matpakke og sovepose for å overleve.

Men det er omvendte verden. De vi tror lett blir mobbeofre (nemlig de mørkhudede), av de viser det seg at noen få blir de verste mobberne.

Men for all del, det finnes da mange mørkhudede ungdommer som ikke er mobbere. Men på den ungdomsskolen vi hadde kontakt med ang. mobbing var det slik.

På videregående skole, hadde de et slemt tilfelle av mobbing og vold. Det var også en ikke etnisk norsk som sto bak, og hele resten av skoleåret ble denne eleven fotfulgt av skolepersonell, for å hindre gjentakelse og for å beskytte resten av elevene mot vold og overfall. Skolen har 800 elever, så det er et fåtall som blir mobbere i så ekstremt grad.

Men problemet er der.

Hilsen

[Mrs. Wallace]

Jeg tror alle er redde for å si noe som blir feil. Så blir resultatet at man tråkker de som man ikke tenkte at hørte hjemme i målgruppa i det hele tatt på tærne isteden.

Jeg tør å rekke hånden i været og si at såvidt jeg skjønner er det en del ganske ufyselige guttehvalper som stammer fra en del innvandrermiljøer. De har et kvinnesyn som ikke er egnet for å bo eller oppholde seg i Norge i det hele tatt.

Dette gjelder som regel ikke svenske innvandrere, men har vært et problem blant pakistanere som jeg har et inntrykk av at ikke er så stort i den gruppen lenger, det har vært et betydelig problem blant vietnamesere men iflg nyhetene så ser det ut til at nå for tiden er det verst blant ungdommer fra Somalia.

Det jeg tenker er at for meg ser det ut som det bedrer seg når gruppen fra et land får bodd lenge nok i Norge. På 80/90 tallet var det helt håpløst å forholde seg til pakistanere, nå har jeg ingen problemer med pakistanske naboer. Det kan selvsagt være mine holdninger som har endret seg til å ha et bedre forhold til paktsitanere, men ikke til somaliere. Men jeg tror ikke det er derfor.

Jeg har ikke noen grunn til at jeg alltid har hatt et utmerket forhold til japanere men ikke til tyrkere. Annet enn et at det var forskjell på dem da.

Jeg tror at man kan få folk ut av de guttehvalpene som herjer bysentrumet nå også, men jeg tror ikke man kommer i mål hvis man skal være så redde for å si at dette har noe med kulturforskjeller å gjøre at man ender opp med å pakke inn begrepene man bruker sånn at de rammer - feks ditt mørkhudede barn. Som såvidt jeg kan skjønne mangler den aller viktigste forutsetningen for å kunne bli en slik problemklump - siden han allerede er utstyrt med en mamma som er engasjert nok til å skrive på dol, og som dessuten kan norsk godt :-)

Jeg er ikke nødvendigvis redd for å ta opp kulturkonflinkter og problemer relatert til det - men i dette tilfellet reagerte jeg på at mandolina knytter dette til hudfarge. Og det blir bare dumt.

[Gjest mandolina]

Så da er din konklusjon at det har med hudfargen å gjøre?

Herrrejesus.

Nei, jeg vil hellere konkludere med at de med mørk hudfarge ikke finner innpass i det norske samfunn og gjør opprør eller gjengjeld for dette ved å mobbe andre.

Problemstillingen kan ikke løses med en slik enkel konklusjon.

Hilsen

[Mrs. Wallace]

Nei, jeg vil hellere konkludere med at de med mørk hudfarge ikke finner innpass i det norske samfunn og gjør opprør eller gjengjeld for dette ved å mobbe andre.

Problemstillingen kan ikke løses med en slik enkel konklusjon.

Hilsen

Nå er det vel strengt tatt du som kommer med konklusjoner som er enkle på grensen til det infantile her, da.

[Mrs. Wallace]

Og det forteller vel mer om deg og hvor du har vokst opp enn hvor gammel du er, tror du ikke? Selvfølgelig var det mobbing og erting og vold før også, og selvfølgelig var det ofte flere mot en. Og våpen ble beviselig ikke funnet opp etter 1965 en gang...

"Jonas" av Jens Bjørneboe kom ut i 1955, og var dessverre ikke noen science fiction-skildring. I den boka er det mye grov mobbing og vold - selv fra lærere.

[Gjest mandolina]

"Jonas" av Jens Bjørneboe kom ut i 1955, og var dessverre ikke noen science fiction-skildring. I den boka er det mye grov mobbing og vold - selv fra lærere.

Skolene er heldigvis blitt mer observante på å ikke tolerere mobbing. Og de forsøker å gjøre noe aktivt for å få stoppet mobbingen.

Det er forskjellen fra den gang til i dag.

Hilsen

[Mrs. Wallace]

Skolene er heldigvis blitt mer observante på å ikke tolerere mobbing. Og de forsøker å gjøre noe aktivt for å få stoppet mobbingen.

Det er forskjellen fra den gang til i dag.

Hilsen

Jaa......det var vel strengt tatt det som var poenget.

[Dorthe]

I min oppvekst var det slike voldsomme slagsmål fra tid til annen. I barneskolen kunne begge kjønn være involvert, men etter det var det bare guttene som sloss.

Jeg så ikke skikkelige slåsskamper før jeg ble voksen, to menn som slåss med kniv på Karl Johan. Da jeg skulle titte nærmere etter var han uten kniv en kompis av meg.

[Gjest mandolina]

Nå er det vel strengt tatt du som kommer med konklusjoner som er enkle på grensen til det infantile her, da.

Jeg kan da ikke hjelpe for at du tar det opp som et personlig angrep på deg og barnet ditt.

Det var ikke meningen å såre noen.

Betraktningene jeg har kommet med er generelle og bygger uttalelser som kommer fra kontaktlærer og sosiallærer på en ungdomsskole med 400 - 500 barn, og infoskriv fra en videregående skole med 800 elever. Sammen med egne opplevelser og erfaringer.

Hilsen

[Mrs. Wallace]

Jeg kan da ikke hjelpe for at du tar det opp som et personlig angrep på deg og barnet ditt.

Det var ikke meningen å såre noen.

Betraktningene jeg har kommet med er generelle og bygger uttalelser som kommer fra kontaktlærer og sosiallærer på en ungdomsskole med 400 - 500 barn, og infoskriv fra en videregående skole med 800 elever. Sammen med egne opplevelser og erfaringer.

Hilsen

Selvsagt kan du hjelpe for det, all den tid du trekker sammenhenger mellom mørk hudfarge og tendens til å bli mobber. Ikke prøv et sekund å overføre det til andres eventuelle hårsårhet.

Det finnes massevis av andre sammenhenger som er interessante å se på. Noen av dem har med kulturproblemer eller språkproblemer å gjøre, andre ikke, noen har med marginalisering å gjøre på grunn av avvikende utseende, andre ikke. Ingen av dem er så enkle og potensielt skadelige som det du lirer av deg i denne tråden. Det finnes ikke konstruktivt.

Om en kontaktlærer eller rådgiver på en mellomstor skole sier akkurat det samme, er det grunn til bekymring, og da lurer jeg virkelig på hva slags kvalifikasjoner de sitter med. Sannsynligvis er det snarere du som har opererert med litt selektiv persepsjon.

For ordens skyld har jeg erfaring fra en adskillig større skole, hvor man vet å håndtere denslags på en litt mer nyansert måte. Sannsynligvis på en mye mer effektiv måte også, ettersom skolen scorer høyt på trivselsundersøkelser og lavt på mobbeforekomst.

[Gjest mandolina]

Selvsagt kan du hjelpe for det, all den tid du trekker sammenhenger mellom mørk hudfarge og tendens til å bli mobber. Ikke prøv et sekund å overføre det til andres eventuelle hårsårhet.

Det finnes massevis av andre sammenhenger som er interessante å se på. Noen av dem har med kulturproblemer eller språkproblemer å gjøre, andre ikke, noen har med marginalisering å gjøre på grunn av avvikende utseende, andre ikke. Ingen av dem er så enkle og potensielt skadelige som det du lirer av deg i denne tråden. Det finnes ikke konstruktivt.

Om en kontaktlærer eller rådgiver på en mellomstor skole sier akkurat det samme, er det grunn til bekymring, og da lurer jeg virkelig på hva slags kvalifikasjoner de sitter med. Sannsynligvis er det snarere du som har opererert med litt selektiv persepsjon.

For ordens skyld har jeg erfaring fra en adskillig større skole, hvor man vet å håndtere denslags på en litt mer nyansert måte. Sannsynligvis på en mye mer effektiv måte også, ettersom skolen scorer høyt på trivselsundersøkelser og lavt på mobbeforekomst.

jada

[AAA]

Nei, det er å dra mine innlegg for langt ut i det blå, faktisk så langt at kråkene må ha med matpakke og sovepose for å overleve.

Men det er omvendte verden. De vi tror lett blir mobbeofre (nemlig de mørkhudede), av de viser det seg at noen få blir de verste mobberne.

Men for all del, det finnes da mange mørkhudede ungdommer som ikke er mobbere. Men på den ungdomsskolen vi hadde kontakt med ang. mobbing var det slik.

På videregående skole, hadde de et slemt tilfelle av mobbing og vold. Det var også en ikke etnisk norsk som sto bak, og hele resten av skoleåret ble denne eleven fotfulgt av skolepersonell, for å hindre gjentakelse og for å beskytte resten av elevene mot vold og overfall. Skolen har 800 elever, så det er et fåtall som blir mobbere i så ekstremt grad.

Men problemet er der.

Hilsen

Excuse me...

Du skriver faktisk over her at du kan tilbakevise at det dreier seg om kulturelle forskjeller, i og med med at du kjenner til en mørkhudet med etnisk mor som jer mobber. Altså at det sitter i hudfargen, ikke i kulturen.

Ro gjerne, men det er faktisk det du skrev.

[Gjest Mine får ta igjen ja.]

"feks ditt mørkhudede barn. Som såvidt jeg kan skjønne mangler den aller viktigste forutsetningen for å kunne bli en slik problemklump - siden han allerede er utstyrt med en mamma som er engasjert nok til å skrive på dol, og som dessuten kan norsk godt :-)"

Det utsagnet vil jeg tilbakevise. Moren til den ene av mobberne, er etnisk norsk, og arbeider selv med barn og ungdom, hun ble rystet, ja, dypt sjokkert, da hun ble konfrontert med oppførselen til gutten hennes.

Jeg har historier fra både barne-, ungdoms- og videregående skoler.

Vennlig hilsen

Hilsen

Jeg må innrømme at jeg har mistet oversikten her jeg nå... Jeg prøvcde å si noe om de problemene noen tok opp med at mange barn med innvandrerbakgrunn blir mobbere på skolen.

Hvis det barnet du snakker om er norsk så er han ikke med i den gruppen jeg forsøkte å si noe om akkurat her.

[Gjest Mine får ta igjen ja.]

Jeg er ikke nødvendigvis redd for å ta opp kulturkonflinkter og problemer relatert til det - men i dette tilfellet reagerte jeg på at mandolina knytter dette til hudfarge. Og det blir bare dumt.

Var det jeg mente - det er jo ikke fargen på huden som er relevant, det er bedre å bruke litt kraftigere utrykk og slippe å bli misforstått :-)

[Mrs. Wallace]

jada

Såpass, ja. Du verden.

[Gjest mandolina]

Excuse me...

Du skriver faktisk over her at du kan tilbakevise at det dreier seg om kulturelle forskjeller, i og med med at du kjenner til en mørkhudet med etnisk mor som jer mobber. Altså at det sitter i hudfargen, ikke i kulturen.

Ro gjerne, men det er faktisk det du skrev.

Det var mor til en som mobber.

[Gjest mandolina]

Jeg må innrømme at jeg har mistet oversikten her jeg nå... Jeg prøvcde å si noe om de problemene noen tok opp med at mange barn med innvandrerbakgrunn blir mobbere på skolen.

Hvis det barnet du snakker om er norsk så er han ikke med i den gruppen jeg forsøkte å si noe om akkurat her.

Han har invandrerbakgrunn, men med norsk mor altså blandet.

[Gjest Mine får ta igjen ja.]

Han har invandrerbakgrunn, men med norsk mor altså blandet.

Da snakker han norsk strålende - det vil holde de fleste portene åpne for ham. Jeg tror de som oppleves som "utlendinger" etterhvert ikke er de som nødvendigvis har en annen farge, men de som helt tydelig har en helt fremmed kultur, andre verdier og dårlig språk i forhold til norske.

Jeg har en inder ved siden av meg på jobben. Eneste grunn til at jeg tenker over at det er en inder er egentlig turbanen - ellers er han norsk i mine øyne.

Og det er det som får meg til å tenke over at innvandrer er for meg det som er "fremmed" og som har lite tilpasning til å bo i Norge, mens "norsk" etterhvert har blitt de som oppleves norske - eller "kjente" i sin væremåte.

Så barnet ditt vil jeg tro vil oppleves som "norsk" når det vokser opp siden den norske forankringen er sterk.

Norsk eller ikke har ihvertfall for meg sluttet å være hudfarge, identiteten på en nordmann er ikke lenger hvit.