valgfritt med keisersnitt?

[Gjest mora2]

Da tar man opp dette med jordmor (gjerne alt før man blir gravid, men det er kanskje for sent for deg?) så tidlig som mulig. Mange jordmødre har stor erfaring med fødselsskrekk og kan hjelpe deg videre.

Selv var jeg skrekkslagen ved tanken på om jeg skulle ende med keisersnitt...

Jeg ville ha keisersnitt, hadde skikkelig fødselsangst..

Men da jeg kom inn med rier, fikk jeg helt panikk over det, og ville heller føde! He,he, rart med det!

I dag ville jeg aldri vært foruten noen av fødslene :0)

[Lillemus]

har ikke barn, nei.

ut i fra hva folk har sagt, filmer, ol.

dessuten har jeg veldig lav smertetereskel.

Det finnes massevis av smertestillende midler man kan få under en fødsel. Dessuten er det definitivt ikke smertefritt å gjennomgå et keisersnitt heller! Du får jo et arr på magen (og på livmoren) som må gro og dette kan ta tid og gjøre vondt.

[Gjest Elextra]

Nei, slik er det ikke i Norge. Men du kan sikkert fremføre ønsket ditt overfor jordmor og lege, så vil det til en viss grad bli tatt i betraktning.

Det finnes også terapi for de med fødselsangst - du bør nok i utgangspunktet heller (eller også) satse på dét.

[Gjest Thea89]

Det finnes massevis av smertestillende midler man kan få under en fødsel. Dessuten er det definitivt ikke smertefritt å gjennomgå et keisersnitt heller! Du får jo et arr på magen (og på livmoren) som må gro og dette kan ta tid og gjøre vondt.

det er jeg villig til..

[Gjest Elextra]

Kvinner som ikke kan ta på seg det ubehag det er å føde, for barnets beste, er ikke egnet som mødre!

Hehe, det var jo også et syn - underlig at det skulle være en sammenheng der, egentlig!

[Glimtipper]

har ikke barn, nei.

ut i fra hva folk har sagt, filmer, ol.

dessuten har jeg veldig lav smertetereskel.

Da burde du høre litt på meg

Jeg er egentlig ikke spesielt redd smerter, så den delen var grei, men var allikevel utslitt når fødselen startet "ordentlig". For at jeg skulle hvile så lenge som mulig fikk jeg epidural.

Epidural er fantastisk smertelindrende for de aller aller fleste. Jeg kjente ikke en eneste rie, selv om jeg hadde rieframkallende drypp. Jeg kunne snakke i telefon, smile, le og hadde det fint de siste timene før pressriene startet. På slutten fikk jeg noe som lignet på sterke menssmerter, så var det over.

Snakk med jordmor om epidural. Snakk om frykten din og hør etter. Ikke lukk ørene fordi du har bestemt deg for at du ikke tørr.

Forøvrig... Du MÅ tenke på hva som er best for barnet. Det vil komme mye mer ubehag enn hva en fødsel forårsaker. Spør noen som har hatt blødende brystvorter og brystbetennelse, for eksempel...

[Bookworm]

men de kan da ikke tvinge folk til å gjøre noe de ikke vil..??

jeg skal ikke føde uansett hva folk sier til meg av "fine" opplevelser

de har når de føder. jeg forbinner absolutt ingenting fint med

en fødsel.

de kan da ikke nekte keisersnitt, jeg har jo rett til å velge

det jeg selv vil..? hvorfor i all verden skal de bestemme det for meg?

jeg er villig til å ta den sjansen på at jeg får komplikasjoner, og

da er det vell ikke noe problem?

Du viser en alfor umoden og bortskjemt holdning til i det hele tatt tenke på å få barn!

[Gjest Elextra]

Det finnes massevis av smertestillende midler man kan få under en fødsel. Dessuten er det definitivt ikke smertefritt å gjennomgå et keisersnitt heller! Du får jo et arr på magen (og på livmoren) som må gro og dette kan ta tid og gjøre vondt.

''Det finnes massevis av smertestillende midler man kan få under en fødsel.''

Jada, og jeg ble lovet epidural om jeg ønsket! Men da jeg fødte var anestesiegene hele tiden opptatt med mer presserende (sic!) pasienter.

Nå viste det seg jo at mine fødsler ikke ble så langvarige og ille som det føltes underveis (egentlig enkle fødsler), så grovt sett var det jo ikke behov for epidural. Men kan love deg at behovet føltes høyst reelt underveis.

(men selvfølgelig visste jeg - heldigvis - at jeg ville få epidural om det _virkelig_ var behov for det!)

[morsan]

det er jeg villig til..

Min søster har født på begge vis, og sier at det uten tvil er vanlig fødsel som gir minst smerter!

Og de smertene kan du få gode smertestillende midler mot, mens smertene og ubehaget etter keisersnittet satt i lenge.

Hun mistet også mye blod og var mye svimmel og sliten etterpå, syntes det var vondt å bære babyene osv.

[Gjest Thea89]

Da burde du høre litt på meg

Jeg er egentlig ikke spesielt redd smerter, så den delen var grei, men var allikevel utslitt når fødselen startet "ordentlig". For at jeg skulle hvile så lenge som mulig fikk jeg epidural.

Epidural er fantastisk smertelindrende for de aller aller fleste. Jeg kjente ikke en eneste rie, selv om jeg hadde rieframkallende drypp. Jeg kunne snakke i telefon, smile, le og hadde det fint de siste timene før pressriene startet. På slutten fikk jeg noe som lignet på sterke menssmerter, så var det over.

Snakk med jordmor om epidural. Snakk om frykten din og hør etter. Ikke lukk ørene fordi du har bestemt deg for at du ikke tørr.

Forøvrig... Du MÅ tenke på hva som er best for barnet. Det vil komme mye mer ubehag enn hva en fødsel forårsaker. Spør noen som har hatt blødende brystvorter og brystbetennelse, for eksempel...

som direkte årsak pga keisersnitt?

[Gjest Thea89]

Du viser en alfor umoden og bortskjemt holdning til i det hele tatt tenke på å få barn!

det er din mening.

[Gjest om noen år så]

har ikke barn, nei.

ut i fra hva folk har sagt, filmer, ol.

dessuten har jeg veldig lav smertetereskel.

Den smerteterskelen vet du ikke noe om før du er midt oppi det, jeg trodde jeg hadde høy smerteterskel ......

Tilbake til ditt spørsmål, nei du kan ikke velge om du vil ha keisersnitt her i Norge.

Om du legger frem ditt problem den dagen du har blitt gravid, så blir det mange mange samtaler rundt omkring i systemet for å dempe skrekken din.

Når du blir voksen nok, så endrer du nok tankegangen din skal du se.

[Bookworm]

Det finnes massevis av smertestillende midler man kan få under en fødsel. Dessuten er det definitivt ikke smertefritt å gjennomgå et keisersnitt heller! Du får jo et arr på magen (og på livmoren) som må gro og dette kan ta tid og gjøre vondt.

Dessuten er helingsprosessen etterpå mye lenger enn ved en vaginal fødsel, for ikke å snakke om mulighetene for komlikasjon. Men, jeg er redd det ikke nytter uansett hva vi sier til denne lille jenta gitt:-)

[Bookworm]

det er din mening.

Ja, definitivt og ikke min alene vil jeg tro...

[Glimtipper]

som direkte årsak pga keisersnitt?

Hæ? Nei, jeg tror ikke det?

Usikker på hva du mener nå...

[Gjest Thea89]

Dessuten er helingsprosessen etterpå mye lenger enn ved en vaginal fødsel, for ikke å snakke om mulighetene for komlikasjon. Men, jeg er redd det ikke nytter uansett hva vi sier til denne lille jenta gitt:-)

hjelper nok ikke det, nei..

[Glimtipper]

Du viser en alfor umoden og bortskjemt holdning til i det hele tatt tenke på å få barn!

Jeg tror dessverre Thea89 ikke forstår hvor mye ubehag man må igjennom når man velger å få barn. Fødselen var jo, smertemessig, bare en bagatell i forhold til tretti netter på rad med 4 timers søvn for eksempel

[Gjest Thea89]

Hæ? Nei, jeg tror ikke det?

Usikker på hva du mener nå...

ånei, da misforsto jeg deg:)

[Gjest Thea89]

Jeg tror dessverre Thea89 ikke forstår hvor mye ubehag man må igjennom når man velger å få barn. Fødselen var jo, smertemessig, bare en bagatell i forhold til tretti netter på rad med 4 timers søvn for eksempel

hehe.. mange venninner av meg har barn, også søsteren mi,så

jeg vet nok en del om hvordan det er. har jo passet de en del.

[morsan]

hjelper nok ikke det, nei..

Da kan du jo kanskje vurdere en total outsourcing av hele fødselen, m.a.o. adopsjon? ;-)

Du må dessuten være 25 år for å kunne adoptere, hvilket jo ville gi deg noen flere år på baken før du blir mor.