Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Thea89

valgfritt med keisersnitt?

Recommended Posts

Guest prust

Jeg tenker også på arret mitt, det er vannrett i bikinilinjen da og vises ikke så godt annet enn i dusjen. Så jeg ble letta da ei venninne som jeg var på babysvømming med lurte på hvor egentlig arret var. Hvor stort det var osv. Så heldigvis er det nok mest oss med arr selv som legger merke til det. Selv om det er stor forskjell på mitt arr og ditt!

Ja, en legger nok mest merke til det selv. Men mitt arr er jo veldig synlig da - men jeg går likevel med bar mage om sommeren, og kvier meg ikke for å dusje i svømmehall med andre. Likevel tar jeg meg selv i noen ganger å se på "vanlige" mager (dvs kvinner jeg ser i bikini, de kan jo gjerne ha arr under buksa), og ha en ltt sår følelse over mitt store arr...

Ei venninne av meg hadde veldig sotre komplekser etter sitt keisersnitt, selv om det var vannrett, under bikinien. Hun sa ikke så mye mer da hun så mitt arr....

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Elextra

''Jada, og jeg ble lovet epidural om jeg ønsket! Men da jeg fødte var anestesiegene hele tiden opptatt med mer presserende (sic!) pasienter.''

Jeg sa klart fra på forhånd at jeg ikke ville ha epidural, men jordmor ved fødselen mente at det skulle jeg få og spurte om jeg virkelig ikke ville ha det. Ulike erfaringer tydeligvis.

I ettertid var det like greit jeg ikke fikk, ettersom fødselen viste seg ikke å være så ille (men når man har vondt tror man jo bare det blir verre og vil vare).

Men ulike erfaringer, ja.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest mandolina

Jeg tenker også på arret mitt, det er vannrett i bikinilinjen da og vises ikke så godt annet enn i dusjen. Så jeg ble letta da ei venninne som jeg var på babysvømming med lurte på hvor egentlig arret var. Hvor stort det var osv. Så heldigvis er det nok mest oss med arr selv som legger merke til det. Selv om det er stor forskjell på mitt arr og ditt!

Jeg har også arr rett over symfysen, det kan ikke ses, for det har dannet seg en hudfold som dekker over arret, men under denne hudfolden har lett for å gå sopp i arret, og det er ikke noe godt, soppen klør og gir en stikkende smerte.

Det er også en komplikasjon etter keisersnitt, og den vedvarer i årevis etterpå.

Hilsen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

I ettertid var det like greit jeg ikke fikk, ettersom fødselen viste seg ikke å være så ille (men når man har vondt tror man jo bare det blir verre og vil vare).

Men ulike erfaringer, ja.

Men jeg husker godt at jeg helt på slutten av åpningsriene under fødsel 2 tenkte at:"Herregud, dette er bare idoti! Om det blir en neste gang skal jeg ha epidural!!!" :o) Hun brukte bare 3 pressrier på å komme seg ut da så det gikk fort da jeg først kom så langt. :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest togli

men de kan da ikke tvinge folk til å gjøre noe de ikke vil..??

jeg skal ikke føde uansett hva folk sier til meg av "fine" opplevelser

de har når de føder. jeg forbinner absolutt ingenting fint med

en fødsel.

de kan da ikke nekte keisersnitt, jeg har jo rett til å velge

det jeg selv vil..? hvorfor i all verden skal de bestemme det for meg?

jeg er villig til å ta den sjansen på at jeg får komplikasjoner, og

da er det vell ikke noe problem?

Og du kan ikke tvinge dem til å ta keisersnitt på deg - og ungen kommer ut når den er klar uansett ;-)

Fra spøk til alvor: Jeg skjønner at du er kjemperedd for å føde, så jeg vil nok tro at de vil høre på deg på grunnlag av dette. Du har angst for å føde, så sånn sett tenker jeg at de bør gjøre hva de kan for å fjerne angsten din. Det er godt mulig de først ønsker å forsøke med samtaleterapi, for så å eventuelt vurdere keisersnitt allikevel? Er du gravid nå? I så fall synes jeg du skal ta en prat med jordmor/lege og forklare hvordan du føler det. Det er ikke godt for noen å plages med angst i svangerskapet. Da skal man kose seg og glede seg til fødselen :)

Lykke til :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
morsan

Da har jeg lest over mesteparten av tråden din.

For det første - jeg kan ikke få sagt hvor sterkt jeg vil råde deg til å få bare noen få år til på deg før du får barn.... Men det er selvsagt ditt valg.

Men jeg vil gjerne snakke litt med deg om det med fødselssmerter. Slik jeg forstår det så er du livredd etter litt for mange "slakter" beskrivelser av fødsler, ikke sant? Det er en del både på film og i rl som ikke sparer på konfekten når de skal beskrive fødslene sine.

Jeg har to fødsler bak meg. En traumatisk med store komplikasjoner, en helt normal.

For det første: Rier.

Rier kan virke skummelt, ikke sant? Time etter time med smerter som bare øker og øker osv.....

Tenk deg at du slår tåa di i dørkarmen. Tenk deg så at du har tannpine. De fleste vil si at det er utrolig vondt å ha tannpine, mens å slå tåa er vondt der og da, men i den store sammenhengen høyst overlevbart.

Rier er som å slå tåa. Med det mener jeg at det gjør vondt der og da men du puster godt og vet at det er bare noen få sekunder så slipper rien taket igjen, så er den en pause til neste hvor det ikke gjør vondt imellom.

Hvis du tenker på at ungen din kan feks risikere å ha astma hele livet som følge av keisersnittet du valgte for din egen del - for å unngå å stange tåa noen ganger på rad, så får du kanskje et bedre perspektiv?

Hadde fødsler vært i nærheten av så ille som man tror på forhånd, så hadde de fleste holdt seg til en unge. Men utrolig mange pysete damer får flere barn, så det forteller jo noe om at det slettes ikke er så verst likevel.

Og enda en ting - du tenker kanskje at de du ser på film, med fordreide ansikter som presser og presser og man venter spent på at hele damen skal omkomme av smerter må ha det fryktelig vondt slik de ser ut?

Mye av det ansiktsutrykket der kommer av konsentrasjon. Man er topp konsentrert når man presser ut barnet, og man tar hardt, hardt i. Smertene er ikke fremtredende på det tidspunktet, man er heller meget opptatt av hva man driver med.

Og til sist: Summen av smerter totalt er det mange som mener at er mindre ved vanlig fødsel. Det de fleste nemlig ikke sier noe om er når smerten stopper... Ved et keisersnitt har du tyve minutter eller noe sånt uten smerter mens barnet tas ut. Deretter venter det ukesvis med sterke smerter, og du får lite smertestillende, for det kan gå i melken.

Ved envaginal fødsel så klippes smertetråden tvers av idet barnet fødes. Klikk - ingen flere smerter.

Man er støl og øm noen dager etterpå, men ikke noe i nærheten av de som har keisersnitt. Når man ligger på barselavdelingen er det ikke det minste vanskelig å se hvem som har født vaginalt og hvem som har fått keisersnitt for å si det sånn.

Jeg vil ta opp igjen det første rådet jeg skrev - vent litt til før du får barn. Et barn krever at du setter deg selv til side og lar noen andre ta hele hovedrollen i livet ditt - på heltid. Og det er en belastning på et forhold.

Det ser romantisk ut og veldig koselig ut med forelskede par som holder på den store magen. Eller med små, deilige babyer. Men du skal klare å ha et forhold til mannen din som tåler de månedene det tar før dere kan ha sex igjen, ha fem minutter sammen uten å sovne, se hverandre med gulp på genseren dag ut og dag inn osv osv.

Bra innlegg!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest togli

hehe.. mange venninner av meg har barn, også søsteren mi,så

jeg vet nok en del om hvordan det er. har jo passet de en del.

Jeg kan love deg at det er himla stor forskjell på å passe barn enn å ha sitt eget. Ens eget barn er der døgnet rundt og man har aldri tid til å hvile skikkelig. Søsteren min var 19 (snart 20)når hun fikk sitt første barn. Det var svært tøffe år og hun vil idag aldri anbefale noen å få barn så tidlig. Når jeg var 19 følte jeg meg voksen, men nå som jeg er 38 vet jeg at jeg absolutt ikke var voksen den gangen ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest togli

Ærligtalt, det finnes eldre damer på 40 år som har fødselsangst!

Fordi om hun er ung, er det ikke sikkert hun vil føde vaginalt om 20 år heller!

Det har du rett i, men ofte endrer slike følelser seg med alderen. Jeg hadde aldri i verden turt å føde som 19 åring, men når jeg var 27 var jeg klar som et egg ;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Elextra

Men jeg husker godt at jeg helt på slutten av åpningsriene under fødsel 2 tenkte at:"Herregud, dette er bare idoti! Om det blir en neste gang skal jeg ha epidural!!!" :o) Hun brukte bare 3 pressrier på å komme seg ut da så det gikk fort da jeg først kom så langt. :o)

Jeg har aldri noensinne tenkt at jeg skulle forsøke å klare meg uten epidural. Kan ikke forstå vitsen med å tåle smerter man kan døyve, om det kan gjøres uten bivirkninger. Samme prinsipp gjelder forøvrig hos tannlegen :P.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest togli

Vi får håpe hun får hjelpen hun trenger når den tid kommer.

Det er nemlig ikke alle jordmødre som tar slikt på alvor...

:0)

Det har du rett i! Alle fødende må taes på alvor, men det er også viktig at de går inn i dette med et åpent sinn og ikke "låser seg fast" i tanker rundt selve fødselen. Mye endrer seg påde fysisk og psykisk i de 9 mnd man går gravid også:) Jeg synes man skal være åpen for eventuelle løsninger og se hva man ønsker når det lir ut i svangerskapet. Når den fødende har skikkelig angst og den ikke vil slippe taket, så synes jeg imidlertid man skal lytte til den fødendes ønsker mht keisersnitt eller ikke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest ViViola

Du har allerede fått masse svar på hvorvidt du kan velge keisersnitt selv eller ikke, så det har jeg ikke tenkt å gjenta.

Jeg har 3 keisersnitt bak meg, og selv om jeg har en utrolig snill kropp som leges fort og greit og slik, så ville jeg _aldri_i_verden valgt keisersnitt som jeg hadde hatt et valg.

Å ta keisersnitt er, som flere har sagt, på ingen måte smertefritt. Det er endel forberedelser til selve snittet som ikke er godt, slik som kateter og bedøvelse. Korte smerter, ja, men men det er også epiduralsettingen i en vaginal fødsel.

Mine barn hadde veldig bløte lunger da de ble født (slik alle keisersnittbarn har), og den ene utviklet astma. Det _kan_ hun selvfølgelig ha fått uansett, men siden keisersnittbarn oftere får astma er det en sannsynlig årsak. Jeg skulle virkelig veldig gjerne ha unngått å påføre henne det!

Som sagt, min kropp er veldig grovillig, men jeg sleit veldig - særlig siste gangen. Da fikk jeg hematom i såret, og da snakker vi om smerter over _dager_. Det var jævlig vondt!

For ikke å snakke om magen i dag... Det nydelige fettforkleet jeg har fått - vel, det kunne jeg vært foruten. Å fjerne det koster meg 32 000,- om ikke staten velger å betale, noe de sannsynligvis ikke gjør; det er ikke såååå stort, liksom.

Flere har påpekt at man blir redusert i lang tid etter keisersnitt, og det er virkelig sant. Det tar lang tid å gro både utvendig og innvendig, man må være svært forsiktig i minst 6 uker. Mange får også sammenvoksninger etter keisersnitt, og _det_ er plagsomt i årevis.

Når dette er sagt, da, så vil jeg også påpeke at keisersnitt er en flott måte å få barn på, når alternativet ikke er tilstede. Man tar meg seg ubehageligheter fordi man MÅ, men å velge det - aldri.

Håper du tar kontakt med kyndig jordmor og får et litt mer balansert syn på dette med fødsel. Husk, det er jo en grunn til at ikke alle barn i verden er enebarn...

Lykke til!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest ViViola

Du må huske at ett keisersnitt er forbundet med større farer enn en vaginal fødsel. pga at du gjennomgår en operasjon. Du kan bare få tre barn ved keisernitt, etter andre keisersnitt må neste fødsel også skje ved keisersnitt. Ett keisersnitt er dessuten ingen lettvindt løsning. Du kan faktisk miste følelsen rundt keisersnittet for all tid etterpå, pga nerver som kuttes over. Det mest vanlige er heldigvis at følelsen kommer tilbake etter noen uker eller mnd.

Barn født med keisersnitt har større risiko for å utvikle astma. Det kan ta lengre tid før du får være sammen med babyen etter keisersnittet enn etter en vaginal fødsel.

Men dersom du er 19år nå ville jeg ventet med å få barn slik at du kunne bruke noen år til å bli klar for å føde vaginalt, de fleste av oss kvinner er tross alt skapt for å kunne føde (selv er jeg av dem som ikke kan det). Jeg kan godt forstå at du er redd for en fødsel, men å velge keisersnitt er absolutt ingen lettvindt eller glamorøs løsning.

I dette innlegget har jeg gitt fakta som du finner dersom du leser om keisersnitt. Og det er faktisk en grunn for at helsevesenet anbefaler og ønsker at kvinner føder vaginalt. (Foresten er det himla stor forskjell på å være tante og sitte barnevakt og være mamma). Lykke til! :-)

''Du kan bare få tre barn ved keisernitt,''

Det er ikke helt sant. Blir man gravid en 4. gang, så får man IKKE føde vaginalt, til det er risikoen altfor stor. Og man blir ikke tvangsabortert. Men man anbefales ikke mer enn 3 snitt, eller rettere sagt - 3 graviditeter. Det er graviditeten som er skumlere for hver gang, i og med at livmora får arr og dermed blir "skjørere" og faren for revning øker for hvert barn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Luska

Du har allerede fått masse svar på hvorvidt du kan velge keisersnitt selv eller ikke, så det har jeg ikke tenkt å gjenta.

Jeg har 3 keisersnitt bak meg, og selv om jeg har en utrolig snill kropp som leges fort og greit og slik, så ville jeg _aldri_i_verden valgt keisersnitt som jeg hadde hatt et valg.

Å ta keisersnitt er, som flere har sagt, på ingen måte smertefritt. Det er endel forberedelser til selve snittet som ikke er godt, slik som kateter og bedøvelse. Korte smerter, ja, men men det er også epiduralsettingen i en vaginal fødsel.

Mine barn hadde veldig bløte lunger da de ble født (slik alle keisersnittbarn har), og den ene utviklet astma. Det _kan_ hun selvfølgelig ha fått uansett, men siden keisersnittbarn oftere får astma er det en sannsynlig årsak. Jeg skulle virkelig veldig gjerne ha unngått å påføre henne det!

Som sagt, min kropp er veldig grovillig, men jeg sleit veldig - særlig siste gangen. Da fikk jeg hematom i såret, og da snakker vi om smerter over _dager_. Det var jævlig vondt!

For ikke å snakke om magen i dag... Det nydelige fettforkleet jeg har fått - vel, det kunne jeg vært foruten. Å fjerne det koster meg 32 000,- om ikke staten velger å betale, noe de sannsynligvis ikke gjør; det er ikke såååå stort, liksom.

Flere har påpekt at man blir redusert i lang tid etter keisersnitt, og det er virkelig sant. Det tar lang tid å gro både utvendig og innvendig, man må være svært forsiktig i minst 6 uker. Mange får også sammenvoksninger etter keisersnitt, og _det_ er plagsomt i årevis.

Når dette er sagt, da, så vil jeg også påpeke at keisersnitt er en flott måte å få barn på, når alternativet ikke er tilstede. Man tar meg seg ubehageligheter fordi man MÅ, men å velge det - aldri.

Håper du tar kontakt med kyndig jordmor og får et litt mer balansert syn på dette med fødsel. Husk, det er jo en grunn til at ikke alle barn i verden er enebarn...

Lykke til!

''For ikke å snakke om magen i dag... Det nydelige fettforkleet jeg har fått - vel, det kunne jeg vært foruten''

Får man lettere fettforkle etter keisersnitt enn etter vaginal fødsel? Bare lurer. :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest ViViola

''For ikke å snakke om magen i dag... Det nydelige fettforkleet jeg har fått - vel, det kunne jeg vært foruten''

Får man lettere fettforkle etter keisersnitt enn etter vaginal fødsel? Bare lurer. :o)

Der snittene blir lagt blir det hard hud, og siden jeg har 3 snitt i ulike "posisjoner", har jeg fått en ganske brei kant med dødt vev. Og når man legger til litt strekkmerkehud oppå toppen, blir det fettforkle.

Man kan nok få fettforkle ved "bare" å være gravid også, men det hjelper ikke akkurat å bli delt i to og sydd igjen.

:-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
tonie

Hvorfor vil du ha det da? Keisersnitt gjør også veldig vondt, bare at smertene sitter litt lenger opp og du har dem mye lenger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Luska

Der snittene blir lagt blir det hard hud, og siden jeg har 3 snitt i ulike "posisjoner", har jeg fått en ganske brei kant med dødt vev. Og når man legger til litt strekkmerkehud oppå toppen, blir det fettforkle.

Man kan nok få fettforkle ved "bare" å være gravid også, men det hjelper ikke akkurat å bli delt i to og sydd igjen.

:-)

Ok :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
morsan

Jeg har aldri noensinne tenkt at jeg skulle forsøke å klare meg uten epidural. Kan ikke forstå vitsen med å tåle smerter man kan døyve, om det kan gjøres uten bivirkninger. Samme prinsipp gjelder forøvrig hos tannlegen :P.

''Kan ikke forstå vitsen med å tåle smerter man kan døyve, om det kan gjøres uten bivirkninger. ''

Ja, men så er det spørsmål om hva som skal regnes som "bivirkninger", da. Hvis jeg husker riktig fra den gangen dette var aktuelt for meg, kan epidural svekke riene og dermed forlenge fødselsforløpet, det kan svekke barnets reaksjoner som nyfødt og sette ned dets årvåkenhet og sugerelfeks, og i verste fall - og heldigvis temmelig sjelden tilfeller - kan epidural føre til lammelser hos mor.

Selvsagt må den enkelte vurdere risikoen av dette opp mot sin egen smerteterskel osv, og det er ikke noe nederlag å be om eller ønske seg smertestillende.

Men jeg synes ikke det kan sammenlignes med tannlegebedøvelse, akkurat;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Elextra

''Kan ikke forstå vitsen med å tåle smerter man kan døyve, om det kan gjøres uten bivirkninger. ''

Ja, men så er det spørsmål om hva som skal regnes som "bivirkninger", da. Hvis jeg husker riktig fra den gangen dette var aktuelt for meg, kan epidural svekke riene og dermed forlenge fødselsforløpet, det kan svekke barnets reaksjoner som nyfødt og sette ned dets årvåkenhet og sugerelfeks, og i verste fall - og heldigvis temmelig sjelden tilfeller - kan epidural føre til lammelser hos mor.

Selvsagt må den enkelte vurdere risikoen av dette opp mot sin egen smerteterskel osv, og det er ikke noe nederlag å be om eller ønske seg smertestillende.

Men jeg synes ikke det kan sammenlignes med tannlegebedøvelse, akkurat;-)

Ja, har også hørt dette om epidural; kjenner til at det kan være bivirkninger. Så sammenligningen med tannlegebedøvelse var vel litt vel sær ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest klem til deg

Det har de siste tiårene vært en svært stor økning i antall keisersnitt, og en stor del av denne økningen har ikke-medisinske grunner.

Så det er ingen tvil om at man kan, etter samtaler og vurderinger hos sykehusets leger, få innvilget keisersnitt også på ikke-fysisk grunnlag.

Men du kan ikke få et skriv fra legen før du blir gravid at "du garanteres keisersnitt".

Og tre svangerskap har vist meg at det er _mye_ som ikke kan planlegges.

Du bør få hjelp for fødselsangt både før og under svangerskapet, og kanskje er en løsning at du settes opp til keisersnitt. Dette vil ikke bestemmes kjempetidlig i svangerskapet, så du bør uansett følge det tilbudet som gis mot fødselsangst. Forhåpentligvis finner du ut at en fødsel under trygge omgivelser, med lovnad om at du skal komme tidlig inn på fødeavdelingen og få tidlig epidural, er helt greit å leve med.

Og uansett vil god fødselforberedelse hjelpe deg den dagen du, en uke før oppsatt time til keisersnitt, føder i ambulansen på vei til sykehuset (om ikke fødelsen er helt ferdig i bilen, skjer det ofte at fødselen har kommet så langt at hverken keisersnitt eller planlagt anestesi er aktuelt).

Alle de store byene skal ha egne program for kvinner med fødselsangst. Dette er viktig også med hensyn til barnet og samfunnsøkonomi, da kvinner som har en ok fødselsopplevelse, er bedre rustet mot depresjoner etter føsel.

Ta kontakt med sykehuset der du bor, og hør om de har program for kvinner med fødselsangst.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

Jeg har aldri noensinne tenkt at jeg skulle forsøke å klare meg uten epidural. Kan ikke forstå vitsen med å tåle smerter man kan døyve, om det kan gjøres uten bivirkninger. Samme prinsipp gjelder forøvrig hos tannlegen :P.

''Jeg har aldri noensinne tenkt at jeg skulle forsøke å klare meg uten epidural. Kan ikke forstå vitsen med å tåle smerter man kan døyve, om det kan gjøres uten bivirkninger.''

Var redd det skulle innvirke på barnet. :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...