Min sønn tror han vil bytte skole

[Gjest klarsa]

Sønnen min på ti år sier han kunne tenke seg å bytte skole, altså til en privat skole. Han misliker sterkt læreren sin, hun kaller ham stygge ting osv. Hun er veldig populær blant andre elever men tåler ikke min sønn. Han har dysleksi og som følge av det kan det være vanskelig å sitte rolig i flere timer. Vi har hatt flere møter med skolen, ppt, kommer ingen vei og rektor bare jatter med læreren.

Vi har prøvd å få ham over i en annen klasse men vi fikk avslag på det. Min sønn har mange gode venner på skolen og har en bestevenn. Han blir ikke mobbet. Men allikevel ønsker nå min sønn å bytte skole, til en skole hvor han ikke kjenner noen barn. Han tror selv det ikke blir vanskelig å finne nye venner. Han orker bare ikke den læreren mere sier ham men skifter litt mening fra dag til dag om han vil bytte skole eller ikke. Jeg har prøvd å være så positiv jeg kan men etter jeg kritiserte skolen har de blitt så arrogante og ekle mot meg også. De blir sure om jeg prøver å ta kontakt med de og svarer aldri på en eneste mail

Jeg merker også selv at jeg synes det er svaært ubehagelig å treffe på desse folkene.

Det eneste som bekymrer meg er at han ikke skal få nye venner på skolen. Hvor lett er det for en tiåring å komme til en helt ny skole?

[Gjest Tenke deg om mange ganger først...]

Jøss - hvordan i alle dager har dere klart å få samarbeidet til å havarere sååå totalt?

Enten er dette den dårligste skolen siden *veldig lenge siden*, eller så er det et eksempel på dårlig dialog som har fått utvikle seg.

Jeg synes det høres ut som om det er på tide å be om litt hjelp fra feks ppt her. Har læreren kalt ungen stygge ting så skal det rettes opp. Har ungen sagt at læreren har sagt noe til ham, eller har du hørt selv hva som har blitt sagt eller fått bekreftet fra andre hva som har pågått?

Hvis det er hevet over enhver tvil at læreren har sunket til et nivå hvor det kalles navn på elevene og rektor synes det er greit og ungen selv vil bytte skole så ville jeg latt ham bytte.

Men hvis det er _minste_ mulighet for misforståelser, dårlig kommunikasjon, noe som ble feil eller noe som helst annet så ville jeg forsøkt å få orden på relasjonen til skolen igjen. Det er så utrolig nyttig for ungene å lære hvordan man kommer seg ut av en konflikt uten å ødelegge relasjonen til folk rundt seg. Ellers kan de ende opp med å gå fra alt og over i noe nytt resten av livet fordi de ikke vet hvordan man kommer ut av en situasjon med æren i behold.

[caprice]

Jøss - hvordan i alle dager har dere klart å få samarbeidet til å havarere sååå totalt?

Enten er dette den dårligste skolen siden *veldig lenge siden*, eller så er det et eksempel på dårlig dialog som har fått utvikle seg.

Jeg synes det høres ut som om det er på tide å be om litt hjelp fra feks ppt her. Har læreren kalt ungen stygge ting så skal det rettes opp. Har ungen sagt at læreren har sagt noe til ham, eller har du hørt selv hva som har blitt sagt eller fått bekreftet fra andre hva som har pågått?

Hvis det er hevet over enhver tvil at læreren har sunket til et nivå hvor det kalles navn på elevene og rektor synes det er greit og ungen selv vil bytte skole så ville jeg latt ham bytte.

Men hvis det er _minste_ mulighet for misforståelser, dårlig kommunikasjon, noe som ble feil eller noe som helst annet så ville jeg forsøkt å få orden på relasjonen til skolen igjen. Det er så utrolig nyttig for ungene å lære hvordan man kommer seg ut av en konflikt uten å ødelegge relasjonen til folk rundt seg. Ellers kan de ende opp med å gå fra alt og over i noe nytt resten av livet fordi de ikke vet hvordan man kommer ut av en situasjon med æren i behold.

Det virker helt utrolig at læreren kaller sønnen din stygge ting. Sånt skjer da ikke? Er du helt sikker på at det stemmer? Min mor var lærer på barneskolen, og lykkelig da de inførte regel om at barna skulle være med foreldrene på utviklingssamtaler (da vi var små gikk jo foreldrene våre uten oss). Her ble elevene konfrontert med skoledagen, ting de hadde gjort, sagt etc. En del foreldre var tydelig SVÆRT overrasket - for dette stemte ofte ikke med hva barna hadde fortalt hjemme i det hele tatt. Konfrontert med lærerens uttalelser måtte de som regel inrømme at joda - sånn var det...

Jeg sier ikke at dette gjelder dere, men kan det være at sønnen din overdriver litt her. Selvsagt kan det være at læreren har fått sønnen din i halsen, og at han/hun er dårlig til å skjule det, men dette virker utrolig... Men jeg ville også drøyd i det lengste med å skifte skole. Er den alternative skolen langt unna? Det kan også bli ganske slitsomt - og man mister ofte kontakt med ungene i nærmiljøet som går på annen skole.

[Gjest Tenke deg om mange ganger først...]

Det virker helt utrolig at læreren kaller sønnen din stygge ting. Sånt skjer da ikke? Er du helt sikker på at det stemmer? Min mor var lærer på barneskolen, og lykkelig da de inførte regel om at barna skulle være med foreldrene på utviklingssamtaler (da vi var små gikk jo foreldrene våre uten oss). Her ble elevene konfrontert med skoledagen, ting de hadde gjort, sagt etc. En del foreldre var tydelig SVÆRT overrasket - for dette stemte ofte ikke med hva barna hadde fortalt hjemme i det hele tatt. Konfrontert med lærerens uttalelser måtte de som regel inrømme at joda - sånn var det...

Jeg sier ikke at dette gjelder dere, men kan det være at sønnen din overdriver litt her. Selvsagt kan det være at læreren har fått sønnen din i halsen, og at han/hun er dårlig til å skjule det, men dette virker utrolig... Men jeg ville også drøyd i det lengste med å skifte skole. Er den alternative skolen langt unna? Det kan også bli ganske slitsomt - og man mister ofte kontakt med ungene i nærmiljøet som går på annen skole.

Hei :-)

Legg svaret rett under trådstarter så får hun det opp i svarboksen sin :-)

[frosken]

Har dere drøftet tanken om skolebytte med ppt? Og hva vet dere om klassemiljøet på den andre skolen?

Jeg mener det er viktig å huske på at det gutten din kan uttale seg om er at han ikke trives i den klassen han går i nå. Derfor er han villig til å prøve noe annet. Det er dere voksne som må ta ansvar for å vurdere sannsynligheten av at det vil gå bedre på en annen skole.

Før jeg tok en bestemmelse, så ville jeg bedt om en samtale med rektor på skolen det er aktuelt å bytte til, og forklart nøye hvordan din sønn opplever situasjonen. Noen klasser er lette å komme inn i , noen skoler har tilgang på god spesialpedagogisk hjelp etc. Det er på ingen måte noen automatikk i at privatskoler er bedre på dette enn de offentlige, ofte er de faktisk verre. Men dersom skolen dere ønsker å bytte til kan fortelle om godt skole- og klassemiljø for hans alderstrinn, og de selv har tro på at de vil klare å imøtekomme hans behov, så tror jeg at skolebytte kan fungere godt.

[Speak]

Jeg bytta skole som 10-åring. (Vi flyttet) Jeg synes det gikk kjempebra. Fikk ny bestevenninne som jeg fortsatt har jevnlig kontakt med nå nesten 30 år senere:-)

[pekkaline]

''Det eneste som bekymrer meg er at han ikke skal få nye venner på skolen. Hvor lett er det for en tiåring å komme til en helt ny skole?''

Min datter på ti år fikk tre nye i klassen nå i høst. Det jeg forstår er at de nye er veldig populære. Altså veldig stas med nye elever. Det kommer mye an på hvordan din sønn er, om han er omgjengelig og lett snakker med andre og slikt.

Det har ikke gått å få til noen forsoning mellom din sønn og denne læreren? Foreldrekonferanser er vel like om hjørnet. Da bør dere få til en dialog om dette.... Ting er ikke lett, men husk at mange reagerer med en vegg om det kommer for mye negativt (selv om en lærer bør være åpen), pass derfor på å si noe bra også oppi alt. Møtes på midten på en måte din sønn og læreren synes er grei? Er ting lagt til rette for dysleksien med pc og forståelige lekser?

[Gjest klarsa]

Hei :-)

Legg svaret rett under trådstarter så får hun det opp i svarboksen sin :-)

Takk til dere som svarte. Dere hadde alle gode tanker. Føler det er et stort skritt å ta med skolebytte men på samme tid så ser det håpløst ut også med den skolen han er på nå. Det er vondt og deprimerende å se at ens barn blir behandlet så dårlig. Det er også utmattende å oppleve at skolen er så negativ til å samarbeide. Kjenner jeg har ikke helt krefter mere igjen til å kjempe og da blir det fristende å søke på nytt for så å starte med nye blanke ark. Men skjønner også at det er dumt og ikke holde ut i en konflikt. Må nok tenke over det mere.

[frosken]

Takk til dere som svarte. Dere hadde alle gode tanker. Føler det er et stort skritt å ta med skolebytte men på samme tid så ser det håpløst ut også med den skolen han er på nå. Det er vondt og deprimerende å se at ens barn blir behandlet så dårlig. Det er også utmattende å oppleve at skolen er så negativ til å samarbeide. Kjenner jeg har ikke helt krefter mere igjen til å kjempe og da blir det fristende å søke på nytt for så å starte med nye blanke ark. Men skjønner også at det er dumt og ikke holde ut i en konflikt. Må nok tenke over det mere.

En erfaren rådgiver hos ppt bør kunne diskutere med dere som foreldre om skolebytte er en god løsning. Det er ikke så uvanlig at ppt nettopp mener at skolebytte kan være en ok løsning på fastlåste situasjoner, men det forutsetter i såfall at ppt har kjennskap og god erfaring med den skolen som er et alternativ.

[caprice]

Takk til dere som svarte. Dere hadde alle gode tanker. Føler det er et stort skritt å ta med skolebytte men på samme tid så ser det håpløst ut også med den skolen han er på nå. Det er vondt og deprimerende å se at ens barn blir behandlet så dårlig. Det er også utmattende å oppleve at skolen er så negativ til å samarbeide. Kjenner jeg har ikke helt krefter mere igjen til å kjempe og da blir det fristende å søke på nytt for så å starte med nye blanke ark. Men skjønner også at det er dumt og ikke holde ut i en konflikt. Må nok tenke over det mere.

Men er det ikke slik at papirer og historikk blir oversendt ny skole? Husker moder'n fortalte om en familie med mye problemer som drev og flyttet rundt i landet hele tiden slik at skolene ikke rakk å få ettersendt papirer før de hadde flyttet videre. Slik unngikk de at ny skole visse om episoder med barneværnet , vold i familien etc etc

[Gjest vanskelig alder]

Det er ikke lett for en 10åring å komme til en ny skole. Ikke for en 10årig gutt. Jeg flyttet med min gutt i den alderen. Psykologen hans sa at forskningsmessig var det den vanskeligste alderen å flytte på for en gutt.

På den andre siden, det kan gå bra, og av og til er ikke alternativet bedre.

Men de som jobber med barn vet dette er en vanskelig alder.

[Gjest msr.space]

Må si meg enig med enkelte her, at det virker som at både læreren og rektor møter deg med en "vegg" kanskje fordi de har fått mye kritikk?

Husk at kritikk ikke gagner noen, det er ofte måten ting blir blir tatt opp på, som gjør at det ikke lenger blir bra kommunikassjon.

Hvordan vet du forresten at læreren kalle sønnen din stygge ting?

Er det noe han har sagt?

Høres veldig ulogisk ut, at en lærer i dag gjør slikt.

[frosken]

Må si meg enig med enkelte her, at det virker som at både læreren og rektor møter deg med en "vegg" kanskje fordi de har fått mye kritikk?

Husk at kritikk ikke gagner noen, det er ofte måten ting blir blir tatt opp på, som gjør at det ikke lenger blir bra kommunikassjon.

Hvordan vet du forresten at læreren kalle sønnen din stygge ting?

Er det noe han har sagt?

Høres veldig ulogisk ut, at en lærer i dag gjør slikt.

''Hvordan vet du forresten at læreren kalle sønnen din stygge ting? Er det noe han har sagt? Høres veldig ulogisk ut, at en lærer i dag gjør slikt.

''

Jeg mener også at man skal være tilbakeholdende med å alltid tro at gjenfortellinger fra skolen er helt i overensstemmelse med virkeligheten. Samtidig er nettopp det faktum at det kun er andre barn tilstede, noe av det medfører at enkelte lærere faktisk både gjør og sier ting som andre voksne har vanskelig for å tro.

I tillegg kommer det faktum at skolen har til oppgave å skape et akseptabelt læringsmiljø for alle elevene. Det at gutten er så oppgitt over sin skolehverdag at han ønsker å bytte skole, viser at det er sannsynlig at læreren hans ikke klarer å gi ham nødvendig støtte og trygghet i hverdagen. Det er læreren som er den profesjonelle, han er en elev. Læreren bør ha forutsetninger for å skape en relasjon mellom seg og eleven som ikke gir ham en så sterk negativ følelse.

En av mine nevøer hadde forøvrig en lærer som i en del sammenhenger gikk over grenser han burde ha overholdt. Læreren kastet f.eks. ved flere anledninger våt svamp i ansiktet på gutten da han gikk i småskolen. Foreldrene til gutten fikk vite det fordi andre foreldre tok kontakt som følge av at deres barn hadde fortalt om episodene hjemme.

[PieLill]

Må si meg enig med enkelte her, at det virker som at både læreren og rektor møter deg med en "vegg" kanskje fordi de har fått mye kritikk?

Husk at kritikk ikke gagner noen, det er ofte måten ting blir blir tatt opp på, som gjør at det ikke lenger blir bra kommunikassjon.

Hvordan vet du forresten at læreren kalle sønnen din stygge ting?

Er det noe han har sagt?

Høres veldig ulogisk ut, at en lærer i dag gjør slikt.

''Hvordan vet du forresten at læreren kalle sønnen din stygge ting? Er det noe han har sagt? Høres veldig ulogisk ut, at en lærer i dag gjør slikt.''

Jo, det er fryktelig umoralsk, ulogisk og forkastelig av en lærer å oppfører seg slik. Men det forekommer dessverre.

mvh

[PieLill]

Du beskriver et forhold til skolen som har gått seg fullstendig surt.

Selv om det koster noe vennemessig å bytte skole, kan det likevel være det beste alternativet. Kommer han til en skole, klasse og lærer som er flinke til å inkludere, kan det gå veldig bra.

Dessuten kan han vel opprettholde kontakten med noen av vennene han har på denne skolen.

Om dere bytter skole: Ikke smell med døren når dere går. Ta en dempet og vennlig versjon av at dere ønsker å prøve noe annet. Det kan hende dere ønsker å komme tilbake.

Merkelig at skolen ikke lot gutten bytte klasse.

mvh

[PieLill]

Det virker helt utrolig at læreren kaller sønnen din stygge ting. Sånt skjer da ikke? Er du helt sikker på at det stemmer? Min mor var lærer på barneskolen, og lykkelig da de inførte regel om at barna skulle være med foreldrene på utviklingssamtaler (da vi var små gikk jo foreldrene våre uten oss). Her ble elevene konfrontert med skoledagen, ting de hadde gjort, sagt etc. En del foreldre var tydelig SVÆRT overrasket - for dette stemte ofte ikke med hva barna hadde fortalt hjemme i det hele tatt. Konfrontert med lærerens uttalelser måtte de som regel inrømme at joda - sånn var det...

Jeg sier ikke at dette gjelder dere, men kan det være at sønnen din overdriver litt her. Selvsagt kan det være at læreren har fått sønnen din i halsen, og at han/hun er dårlig til å skjule det, men dette virker utrolig... Men jeg ville også drøyd i det lengste med å skifte skole. Er den alternative skolen langt unna? Det kan også bli ganske slitsomt - og man mister ofte kontakt med ungene i nærmiljøet som går på annen skole.

''Det virker helt utrolig at læreren kaller sønnen din stygge ting. Sånt skjer da ikke?''

Jo visst kan slike ting skje. Særlig om man ser det som helt umulig at det kan forekomme. Lærere kan jo gjøre akkurat som de vil, om det blir slik at deres yrkestittel hever dem over en hver misstanke om uakseptabel oppførsel.

Jeg tror de fleste lærere oppfører seg greit. Men brudne kar finnes i alle leirer.

Undersøkelser gjort i norske skoler viser at ikke så rent få elever føler seg mobbet av lærere.

mvh

[PieLill]

Har dere drøftet tanken om skolebytte med ppt? Og hva vet dere om klassemiljøet på den andre skolen?

Jeg mener det er viktig å huske på at det gutten din kan uttale seg om er at han ikke trives i den klassen han går i nå. Derfor er han villig til å prøve noe annet. Det er dere voksne som må ta ansvar for å vurdere sannsynligheten av at det vil gå bedre på en annen skole.

Før jeg tok en bestemmelse, så ville jeg bedt om en samtale med rektor på skolen det er aktuelt å bytte til, og forklart nøye hvordan din sønn opplever situasjonen. Noen klasser er lette å komme inn i , noen skoler har tilgang på god spesialpedagogisk hjelp etc. Det er på ingen måte noen automatikk i at privatskoler er bedre på dette enn de offentlige, ofte er de faktisk verre. Men dersom skolen dere ønsker å bytte til kan fortelle om godt skole- og klassemiljø for hans alderstrinn, og de selv har tro på at de vil klare å imøtekomme hans behov, så tror jeg at skolebytte kan fungere godt.

''Det er på ingen måte noen automatikk i at privatskoler er bedre på dette enn de offentlige, ofte er de faktisk verre.''

Det er selvsagt ingen automatikk. Men hvordan vet du at de _ofte_ er verre?

mvh

[frosken]

''Det er på ingen måte noen automatikk i at privatskoler er bedre på dette enn de offentlige, ofte er de faktisk verre.''

Det er selvsagt ingen automatikk. Men hvordan vet du at de _ofte_ er verre?

mvh

Kanskje jeg heller skulle ha sagt at de ikke så sjeldent kan være verre.

Kjenner til konkrete eksempler (blant annet gjennom ppt) hvor anerkjente privatskoler i Oslo-området har vist seg lite egnet til å ivareta barn med spesielle og sammensatte behov.

Poenget mitt var bare at det ofte kan være nærliggende å tro at privatskolene skulle være bedre på dette området, og at jeg selv ble overrasket over både de konkrete eksemplene jeg kjenner til og de vurderinger jeg hørte i ppt for 5-6 år siden da jeg tilbragte en periode der.

[PieLill]

Takk til dere som svarte. Dere hadde alle gode tanker. Føler det er et stort skritt å ta med skolebytte men på samme tid så ser det håpløst ut også med den skolen han er på nå. Det er vondt og deprimerende å se at ens barn blir behandlet så dårlig. Det er også utmattende å oppleve at skolen er så negativ til å samarbeide. Kjenner jeg har ikke helt krefter mere igjen til å kjempe og da blir det fristende å søke på nytt for så å starte med nye blanke ark. Men skjønner også at det er dumt og ikke holde ut i en konflikt. Må nok tenke over det mere.

Jo, det er noe med å holde ut i konflikt.

Men står ikke din sønn i en konflikt der han er fullstendig underlegen? Det er ikke noe sunt med noe slikt i det hele tatt.

Uansett bør du undersøke alternative skoler nøye.

mvh

[PieLill]

Kanskje jeg heller skulle ha sagt at de ikke så sjeldent kan være verre.

Kjenner til konkrete eksempler (blant annet gjennom ppt) hvor anerkjente privatskoler i Oslo-området har vist seg lite egnet til å ivareta barn med spesielle og sammensatte behov.

Poenget mitt var bare at det ofte kan være nærliggende å tro at privatskolene skulle være bedre på dette området, og at jeg selv ble overrasket over både de konkrete eksemplene jeg kjenner til og de vurderinger jeg hørte i ppt for 5-6 år siden da jeg tilbragte en periode der.

Private skoler har ofte enda større problemer enn offentlige skoler med å banke løs nødvendige økonomiske midler. De kan også iblant være i overkant selektive på hvilke elever de vil ha. Så jeg har ingen problemer med å forestille meg det du beskriver.

Etter som private skoler ikke kan ta sine elever som en selvfølge, er dette kvalitetsfremmende i seg selv, på breddenivå, men ikke nødvendigvis individnivå.

Jeg har sett eksempler på at private skoler både har vært problemskapere og problemløsere.

Offentlig eller privat er egentlig ikke så viktig. Det viktige er å finne et godt alternativ til barnet det gjelder. I vår kommune er det enkelte av de offentlige skolene som er svært populære av godt forståelige grunner. Andre opplever tidvis elevflukt, av like forståelige grunner.

Jeg håper det i større grad utvikler seg en kultur i Norge for å legge flere ting til grunn enn adresse når man velger skole til sine barn.

Men nå har jeg visst sporet helt av.

;-)

mvh