Klarer dere å stå opp når klokka ringer?

[Speak]

Klokka ringer SENT. Så da har jeg ikke noe annet valg enn å stå opp for å rekke skole/jobb.

[mrxx]

*knegg*

Slutt å knegg....:-)

[morsan]

Slutt å knegg....:-)

;-)

Er ikke så veldig langt etter deg i løypa, så knegger jeg for mye til deg blir det også et vrinsk til meg selv;-)

[mariaflyfly]

Jeg står opp med en gang klokka ringer. Inngen grunn til å ligge og pine seg sjøl mer enn nødvendig.

[Gjest Viljestyrke og fornuftig tankegang]

Jeg står ALLTID opp når klokka ringer, uansett hvor lite jeg har sovet, hvor sent jeg har lagt meg.

Mine to siste beilere har vært veldig dårlige på det. Og det er skrekkelig usexy med menn som har så liten viljestyrke. Vi må jo opp liksom, like greit å gjøre det først som sisst. Men deres undskyldning er at de jo vet at jeg er der, og at jeg sier i fra *grøss*

Hva som får meg til å stå opp?

Jeg VET jo at jeg MÅ opp, hvis ikke hadde jeg sikkert ikke satt klokka på ringing. Jeg orker heller ikke å stresse på morgene, eller å komme for sent dit jeg skal. Derfor er det like greit å stå opp. Helt enkelt.

[tonie]

Ja, det har nok med viljestyrke å gjøre. Jeg står ikke opp når klokka ringer fordi jeg har så innmari lyst. Jeg er halvt i koma, men jeg MÅ jo bare.

[Gjest surikatt]

Ja det klarer jeg. Sette deg opp og svinge bena ut av senga, deretter reiser du deg opp. Så lett og så vanskelig.

Må innrømme at noen ganger kan det være tungt klokka kvart på seks om morgenen.

[Gjest sjøstjerna]

Trikset er å ha bestemt seg.

Første to-tre ganger så ha gjerne flere klokker som ringer m/ noen minutters mellomrom. Siste er helst ved døra. Når du da har gått dit- så må du programmere deg til å fortsette ut av soveromsdøra og inn på badet.

Ja- jeg står opp. Reiser meg tvert og går.

[Gjest milsw]

Snooze funksjon på vekkerklokken er et must. Når klokken ringer, er jeg glad fot at jeg kan bli liggende litt til, og når den ringer annen gang, kan jeg bli liggende litt til enda en gang. Disse ti minuttene er nydelige. Deretter må jeg stå opp.

Da jeg var 21 satte jeg vekkerklokken på en hel time, før jeg måtte stå opp, bare fordi tanken på å kunne ligge litt lenger var så deilig.

mvh

''Da jeg var 21 satte jeg vekkerklokken på en hel time, før jeg måtte stå opp, bare fordi tanken på å kunne ligge litt lenger var så deilig.''

Hvorfor ikke heller sove sammenhengende en hel time og bli mer uthvilt? Det der skjønner jeg bare ikke.

[Gjest høstløv]

''Da jeg var 21 satte jeg vekkerklokken på en hel time, før jeg måtte stå opp, bare fordi tanken på å kunne ligge litt lenger var så deilig.''

Hvorfor ikke heller sove sammenhengende en hel time og bli mer uthvilt? Det der skjønner jeg bare ikke.

Fordi det var så deilig å vite at jeg kunne sove litt lenger.

mvh

[Glimtipper]

Jeg står som oftest opp lenge før jeg må, i forhold til tidskjema. Dette fordi jeg er direkte gretten og sur på morgenen, og helst ikke vil utsette sønnen min for det. Derfor er jeg våken en times tid før han, så jeg får drukket en kopp te og tatt en dusj først.

Det er også deilig å ha fokus på han førti minuttene før vi må ut døra. For de som ikke har forsøkt å stresse en 3-åringer med at man "MÅ rekke bussen og gå NÅ!!!": Det går rett vest. Da mister man i alle fall bussen, for å si det sånn...

Generelt sett har jeg ingenting i mot morgener. Om jeg virkelig ikke har lyst til å stå opp/gå på jobb, så avtaler jeg med meg selv at jeg må opp i en halvtime. Om jeg fremdeles føler det likt etter en halvtime, så kan jeg legge meg igjen. Det er selvfølgelig bare tull, men en trøtt hjerne tror på det meste. Etter den halvtimen er jeg som oftest våken og positiv

[jubalong70]

Jeg står opp med en gang klokka slår seg på (hvis jeg fremdeles sover da). Mye bedre å komme opp med en gang, enn å ligge og dra seg. Da blir det mye tyngre å stå opp.

Hvis du ikke vil at en ny dag skal komme, så ville jeg tatt en tur til fastlegen for å få ham til å finne ut om du lider av depresjon.

[Lillemus]

Jeg står ALLTID opp når klokka ringer, uansett hvor lite jeg har sovet, hvor sent jeg har lagt meg.

Mine to siste beilere har vært veldig dårlige på det. Og det er skrekkelig usexy med menn som har så liten viljestyrke. Vi må jo opp liksom, like greit å gjøre det først som sisst. Men deres undskyldning er at de jo vet at jeg er der, og at jeg sier i fra *grøss*

Hva som får meg til å stå opp?

Jeg VET jo at jeg MÅ opp, hvis ikke hadde jeg sikkert ikke satt klokka på ringing. Jeg orker heller ikke å stresse på morgene, eller å komme for sent dit jeg skal. Derfor er det like greit å stå opp. Helt enkelt.

'' Men deres undskyldning er at de jo vet at jeg er der, og at jeg sier i fra *grøss*''

Jeg hadde gått med på å vekke en gang, kanskje to - etter det hadde jeg bare ordnet meg og dratt. Det er da ingen unge det er snakk om.

Jeg gikk en gang på skolen sammen med ei jente som bodde sammen med en som aldri kom seg opp om morran. Hun truet med å tømme et glass vann i hodet på ham hvis han ikke sto opp og han mumlet bare noe. Hun tømte...

[Mrs. Wallace]

Jeg er veldig trøtt om morgenen, men jeg kommer meg opp i tide. Jeg stiller klokka på ti min før jeg må opp og snoozer litt, så får jeg en myk start, noe som forbedrer stå-opp-kvaliteten min betraktelig.

Opp må man og opp skal man. Jeg må jo komme meg på jobben i tide, og jeg liker jobben min veldig godt. Det hjelper nok at man trives med arbeidsdagen.

[Gjest Viljestyrke og fornuftig tankegang]

'' Men deres undskyldning er at de jo vet at jeg er der, og at jeg sier i fra *grøss*''

Jeg hadde gått med på å vekke en gang, kanskje to - etter det hadde jeg bare ordnet meg og dratt. Det er da ingen unge det er snakk om.

Jeg gikk en gang på skolen sammen med ei jente som bodde sammen med en som aldri kom seg opp om morran. Hun truet med å tømme et glass vann i hodet på ham hvis han ikke sto opp og han mumlet bare noe. Hun tømte...

Han forrige jeg hadde måtte jeg vekke opptil fire, fem ganger. Da hadde jeg brukt mye av min egen tid på det tullet og var dritsur blitt.

En del år siden, var ikke så tøff da.

Nå vekker jeg som regel en gang, til nød to, han her er flinkere til å stå opp og spretter i allefall gjerne opp etter første vekking.

Men ærlig talt altså, det burde jo ikke være nødvendig for meg å måtte gå opp en trapp eller passe klokka for dem i det hele tatt. Vi snakker jo voksne mannfolk her da, som burde vite nødvendigheten av å stå opp selv.

Synes det er skikkelig usexy altså med trøtte menn *urk*

[Gjest mora2]

Ja, jeg er livredd for å forsove meg..Så jeg ligger halv våken et par timer FØR klokka ringer...... Irriterende...

Snaxy derimot, har klokka på slumring..Det er hvertfall irriterende nå jeg ikke skal opp selv...

[Babette]

Jeg har sjelden hatt problemer med å stå opp om morgenen og kan ikke huske at jeg har forsovet meg noen gang. Men det er veldig koselig å ligge og høre på radioen, så jeg setter klokkeradioen på ca. en halv time tidligere en jeg må opp.

Min kjære er helt dau om morgenen. Han må vekkes 4-5 ganger. Men ingen av oss er morgengretne. Vi tuller og ler fra morgen til kveld.

[Bookworm]

Han forrige jeg hadde måtte jeg vekke opptil fire, fem ganger. Da hadde jeg brukt mye av min egen tid på det tullet og var dritsur blitt.

En del år siden, var ikke så tøff da.

Nå vekker jeg som regel en gang, til nød to, han her er flinkere til å stå opp og spretter i allefall gjerne opp etter første vekking.

Men ærlig talt altså, det burde jo ikke være nødvendig for meg å måtte gå opp en trapp eller passe klokka for dem i det hele tatt. Vi snakker jo voksne mannfolk her da, som burde vite nødvendigheten av å stå opp selv.

Synes det er skikkelig usexy altså med trøtte menn *urk*

''Han forrige jeg hadde måtte jeg vekke opptil fire, fem ganger. Da hadde jeg brukt mye av min egen tid på det tullet og var dritsur blitt.''

Slik er min - jeg må bruke masse tid på å få ham opp om morgenen, til og med hvis jeg selv egentlig kan sove lenge så må jeg våkne for å vekke ham (eller jeg våker av vekkerklokken hans og må vekke han).

Tenkte med gru på første gangen jeg skulle legges inn på sykehuset, og han måtte komme seg opp til skole for dattera og jobben sin - men vet du hva? Ikke én eneste gang kom de for sent, god tid om morgenen og de hadde kost seg masse... Men når jeg var tilbake, samme gamle... Så det er helt tydelig at det kan gå på vilje - han klarte det når han visste at jeg ikke var der for å "redde ham", men han slappet av mer psykisk når han visste jeg var der...

[Gjest GA]

Jeg og dattera på 6 år er ekstremt b-mennesker. Så når klokka ringer bruker vi snooze, 5 minutter av gangen i ca 30 minutter. Pappa'n henter ungen og putter henne oppi min seng og så prøver vi å våkne begge to.

Pappa'n og guttungen på 9 derimot bruker ca 5 sekunder på å våkne og sprette ut av senga når klokka ringer.

-vi har utrolig forskjellig lengde på overgangsfasene våken-sovende

[Gjest Viljestyrke og fornuftig tankegang]

''Han forrige jeg hadde måtte jeg vekke opptil fire, fem ganger. Da hadde jeg brukt mye av min egen tid på det tullet og var dritsur blitt.''

Slik er min - jeg må bruke masse tid på å få ham opp om morgenen, til og med hvis jeg selv egentlig kan sove lenge så må jeg våkne for å vekke ham (eller jeg våker av vekkerklokken hans og må vekke han).

Tenkte med gru på første gangen jeg skulle legges inn på sykehuset, og han måtte komme seg opp til skole for dattera og jobben sin - men vet du hva? Ikke én eneste gang kom de for sent, god tid om morgenen og de hadde kost seg masse... Men når jeg var tilbake, samme gamle... Så det er helt tydelig at det kan gå på vilje - han klarte det når han visste at jeg ikke var der for å "redde ham", men han slappet av mer psykisk når han visste jeg var der...

"men han slappet av mer psykisk når han visste jeg var der..."

Han min syntes det var så koselig at jeg kom inn og vekket ham sa han, når jeg etterhvert spurte hva som var så vanskelig med å få stått opp.

Kan ikke skjønne det jeg altså, for etterhvert hørtes jeg nok svært lite koselig ut

Jeg synes i det hele tatt det er noe dritt og vitner og egoisme og slapphet enkelte slike ting.

Som den utvalgte nå. Han snorker veldig og noen netter kan jeg ligge og sparke borti ham hundre ganger og du kan jo tenke deg for dårlig søvn det blir utav det. Han vet det hjelper å stå opp og pusse nesen, drikke litt vann og ta snorkespray igjen. Men tror du han går opp før jeg ber ham om det da?

Slike ting er ting som er "små detaljer" i samlivet men som erter gråstein på meg. Som sakt så synes jeg det oser av lite hensyn og av egeninteresse og slapphet. Og slikt gjør meg irritert.