Er noen unger drittunger?

[pusi]

Jeg tror at de ungene som ikke klarer å oppføre seg slik som alle andre ikke kan noe for dette selv.

Jeg tror altså at de har "noen bokstaver" eller problemer hjemme/på skolen.

Det er litt enkelt å skylde på foreldre for alt. Mange foreldre strever med vanskelige unger, og dette blir ikke bedre av at disse ungene også møter motgang overalt ellers i hverdagen.

Min holdning er at disse ungene må man være ekstra snille med, for de har det ikke så greit bestandig.

Vi har en i klassen til eldstemann. Han er ikke grei med sine klassekamerater. Han mobber noen, men gjør det på en måte som er vanskelig å se. Mange har tatt opp dette med foreldrene men møter ikke velvilje. Om denne gutten noengang kommer hjem til oss (han glemte bursdagen i fjor) kommer vi til å være frimerke på han (selvsagt usynllig), for å følge med at han ikke er ekkel med noen. Om vi inviterer alle guttene i klassen igjen, blir nemlig også denne gutten invitert. Man stenger ikke noen ute. Da blir man like ille som dem!

[Gjest prust]

Jeg har en jente som kommer til ungene mine iblant. Hun er rappkjefta som få. Hun ber om oppmerksomhet hele tiden. Hun vil ha alt fokus på seg selv og hun tar gjerne en altfor voksen rolle for hennes alder og forlanger å behandles som en dame mens hun oppviser oppførsel som en skikkelig liten trolljente selv. Hun er akkurat stor nok til å spille på en spirende kvinnelighet og trenger å sammenligne seg med andre - og vinne - konstant.

Alle mødrene i klassen er enige om at hun er en helvetes drittjente. Men ikke jeg. Jeg er glad i denne jenta jeg.

Først fordi hun er kjæresten til sønnen min. Og deretter fordi jeg ser at hun ikke har det så lett. Jeg ser at hun sliter tungt med å klare seg her i verden hvor ingen ser sårbarheten hennes.

Noen unger viser nemlig tårer når de er lei seg - mens andre viser finger'n. Ser du tristheten på baksiden så forsvinner gjerne drittungen fort når hun ser at hun kan få oppmerksomhet og bli godtatt og erklært for mer enn god nok akkurat slik hun er og hjertelig velkommen i hjemmet vårt. Og når det er sagt så kan man si fra at den verste oppførselen kan hun sette igjen utenfor døra uten at hun føler at _hun_ blir avvist. Og da dukker det altså frem en liten diamant av en jente som er snill og omtenksom og blid som bare det.

Jeg synes for pokker at unger har krav på at noen gidder å ta seg bryet med å se på dem med positivt blikk jeg.

Jeg kjenner igjen denne lille jenta og hva hun gjør fordi jeg var sånn selv på samme alder. Og jeg vet hvordan hun har blitt sånn fordi jeg har sett mengden pant som leveres på butikken fra den familien. Hun har det ikke så greit alltid, men hun har det greit på besøk hos oss.

Flere skulle tenke som deg!

[Gjest Nei, det finnes ikke drittunger.]

Flere skulle tenke som deg!

Takk :-)

Det var forresten en sjelden tilbakemelding til meg på dol :-)))

[Gjest prust]

Takk :-)

Det var forresten en sjelden tilbakemelding til meg på dol :-)))

Pleier du å få negative tilbakemeldinger her?

Synes det du skrev her var spesielt fint:

''Og når det er sagt så kan man si fra at den verste oppførselen kan hun sette igjen utenfor døra uten at hun føler at _hun_ blir avvist. Og da dukker det altså frem en liten diamant av en jente som er snill og omtenksom og blid som bare det.''

Det er slik jeg ønsker å være og tenke, men det er ofte litt kjapt å bare se det ytre hos barn som i oppførsel og ytre skiller seg ut.

Jeg har ei jente selv som i flere år har vært vanskelig å takle, og hun har veldig ofte virket sur og uoppdragen. Jeg har jobbet veldig med meg selv for å fokusere på de positive sidene hennes, og prøve å se HENNE, og ikke den dårlige oppførselen. Og nå i høst har virkelig diamanten kommet frem igjen!

[Gjest Nei, det finnes ikke drittunger.]

Pleier du å få negative tilbakemeldinger her?

Synes det du skrev her var spesielt fint:

''Og når det er sagt så kan man si fra at den verste oppførselen kan hun sette igjen utenfor døra uten at hun føler at _hun_ blir avvist. Og da dukker det altså frem en liten diamant av en jente som er snill og omtenksom og blid som bare det.''

Det er slik jeg ønsker å være og tenke, men det er ofte litt kjapt å bare se det ytre hos barn som i oppførsel og ytre skiller seg ut.

Jeg har ei jente selv som i flere år har vært vanskelig å takle, og hun har veldig ofte virket sur og uoppdragen. Jeg har jobbet veldig med meg selv for å fokusere på de positive sidene hennes, og prøve å se HENNE, og ikke den dårlige oppførselen. Og nå i høst har virkelig diamanten kommet frem igjen!

Det hender :-)

Det er så viktig det der med at de viser fingeren istedenfor tårene sine. Men behovet for ungen som står der er jo å bli sett og anerkjent.

Jeg prøver å tenke at jeg skal være en sånn voksen som kunne ha hjulpet meg da jeg var liten - ikke en som henger seg opp i at klærne ikke er fine og håret ikke pent stelt. Det er ikke alle mammaer som kjøper pene klær eller steller hår - eller vasker klær for den sakens skyld. Men det er jo ikke ungens feil heller.

Jeg sniker til "svigerdattera" mi noe en gang iblant så hun kan fjonge seg litt og ser at det betyr litt - så har jeg gjort noe bra den dagen også uten at det kostet meg rare omtanken heller :-)

[silo]

Det er ikke lett for barn å komme unna drittungestempelet når de først har fått det.

Vi har en nabo som har vært såkalt drittunge i alle år. Jeg skal ærlig innrømme at det har vært en stri tørn innimellom, da barnet omtrent bodde her i flere år. Alt var ikke bare en dans på roser, vi måtte virkelig oppdra dette barnet. Barnet var en "tøffing" som slang ut av seg forholdsvis mye dritt.

Men på innsiden var det bare et veldig usikkert lite barn som trengte masse oppmerksomhet. Og ikke minst grenser. Det var ikke grenser i heimen der barnet kom fra. Barnet kunne som 6 åring komme hit kl 8.30 og ruslet hjem i 20 tiden på kvelde.

Men heldigvis rakk jeg å bli kjent med og glad i dette barnet før mine egne barn begynte på skolen.

For når lærere kan sitte og utbrodere ovenfor meg som en vanlig forelder om hvor vanskelig dette andre barnet er, om alt faanskapen dette barnet gjorde på skolen og hvor slem dette barnet var ovenfor andre barn......

Jeg måtte virkelig sitte på mine egne foreldresamtaler og forsvare dette andre barnet ovenfor lærere!!!! Jeg brukte masse tid til å prøve å få enkelte lærere til å forstå at under all dritten var det et lite barn som ikke hadde det så lett i verden.

Ikke vet jeg om det hjalp, men jeg prøvde helhjertet iallefall...

Og da en lærer fortalte meg en gang om at dette barnet var beskylt for å ha gjort noe h*n virkelig ikke hadde gjort, og mitt barn hadde ovenfor lærere og de andre barna hadde gått i forsvar for h*n, da var jeg virkelig stolt!

Lærerene brydde seg, men på helt feil måte. Hvis jeg ikke hadde lært dette barnet å kjenne før lærerene begynte å fortelle tror jeg nesten ikke jeg hadde latt mine barn være sammen med h*n.

Barnet er nå ikke lenger så mye her, det gror til og skal ut i den store verden snart.

Jeg håper og tror jeg har klart å gjøre en liten forskjell for dette barnet. H*n vil alltid være velkommen her og det vet h*n.

Her for noen uker siden stoppet h*n ved bussen der mine unger sto og ventet. Slo av en prat, spurte min minstemann hvordan det var å endelig ha begynt på skolen, spurte eldsten min om hvordan ho trivdes ved å være eldst på skolen. H*n fortalte også litt om sitt inntrykk av ny skole og nye lærere.

Men det jeg egentlig vil fram til med dette innlegget er at det er nesten umulig for et barn å kvitte seg med et stempel de har fått.

Vi voksne må unngå å være med på å stemple barn, for de blir aldri kvitt det igjen. Og vi må oppdra våre barn så de ikke stempler andre.

Vi voksne må unngå å snakke dritt om andre mennesker så unga hører det, de trenger faktisk ikke å lære å snakke dritt, det får de sikkert til helt på egenhånd hvis de vil. VI trenger ikke lære de det!

Fint innlegg, blir helt rørt her jeg sitter.

Takk for at du skrev dette- jeg har fått litt å tenke på iforhold til mine barns venner.

Håper flere tenker som deg, og klarer å være så medmennesklig og sympatisk.

[PieLill]

Ugress er noe i øyet på den som ser. Slik er det ofte også med drittunger.

Jeg er ikke helt med på alle bortforklaringer av barns dårlige oppførsel. Barn kan være bevisst slemme og infamske fra de er ganske små.

Derfra til å kategorisere barn som snille eller slemme blir noe helt annet. Alle barn har i seg evnen til begge deler. Det ene blir bare mer framtredende i enkelte situasjoner.

Det er til alle barns beste at foreldrene deres i størst mulig grad opprettholder en viss objektivitet i forhold til barnas oppførsel.

mvh

[PieLill]

Jeg har en jente som kommer til ungene mine iblant. Hun er rappkjefta som få. Hun ber om oppmerksomhet hele tiden. Hun vil ha alt fokus på seg selv og hun tar gjerne en altfor voksen rolle for hennes alder og forlanger å behandles som en dame mens hun oppviser oppførsel som en skikkelig liten trolljente selv. Hun er akkurat stor nok til å spille på en spirende kvinnelighet og trenger å sammenligne seg med andre - og vinne - konstant.

Alle mødrene i klassen er enige om at hun er en helvetes drittjente. Men ikke jeg. Jeg er glad i denne jenta jeg.

Først fordi hun er kjæresten til sønnen min. Og deretter fordi jeg ser at hun ikke har det så lett. Jeg ser at hun sliter tungt med å klare seg her i verden hvor ingen ser sårbarheten hennes.

Noen unger viser nemlig tårer når de er lei seg - mens andre viser finger'n. Ser du tristheten på baksiden så forsvinner gjerne drittungen fort når hun ser at hun kan få oppmerksomhet og bli godtatt og erklært for mer enn god nok akkurat slik hun er og hjertelig velkommen i hjemmet vårt. Og når det er sagt så kan man si fra at den verste oppførselen kan hun sette igjen utenfor døra uten at hun føler at _hun_ blir avvist. Og da dukker det altså frem en liten diamant av en jente som er snill og omtenksom og blid som bare det.

Jeg synes for pokker at unger har krav på at noen gidder å ta seg bryet med å se på dem med positivt blikk jeg.

Jeg kjenner igjen denne lille jenta og hva hun gjør fordi jeg var sånn selv på samme alder. Og jeg vet hvordan hun har blitt sånn fordi jeg har sett mengden pant som leveres på butikken fra den familien. Hun har det ikke så greit alltid, men hun har det greit på besøk hos oss.

''Noen unger viser nemlig tårer når de er lei seg - mens andre viser finger'n...

Jeg synes for pokker at unger har krav på at noen gidder å ta seg bryet med å se på dem med positivt blikk jeg.''

Dette er oppbyggelig lesestoff.

;-)

mvh

[PieLill]

For meg er Drittunge, bare ut utrykk. Det som da betegnes som drittunger, er ufine barn som er rappkjefta og uhøflig. Det kommer jo som regel av dårlig oppdragelse (?) eller e unge som ikke bryr seg om annet enn seg selv og som ikke hører på mamma og pappa..

Har en så kaldt drittunge rundt her jeg bor også, liten feit rappkjefta sak. Han klarte å lage så mye bråk på bussen en gang at alle blei kasta av og måtte gå!!! Ekstremt glad for at jeg skulle av på det stoppet uansett, ellers så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort med den lille dritten av en unge!

Forstår bare ikke hvordan det går ann å bli sånn.....

''Har en så kaldt drittunge rundt her jeg bor også, liten feit rappkjefta sak.''

Ikke rart at ungen ikke vet hvordan han skal oppføre seg med voksne rundt seg med slike holdninger. Kvir deg ikke en gang for å bruke vekta hans mot ham.

mvh

[puppola]

Det er ikke barnehagegenes sin jobb å oppdra ungene til å ikke bli drittunger. Det er foreldrenes ansvar. Heller ikke skolens ansvar.

Barnehagene lærer barn og ikke slå andre,men godta hverandre og leke bra i samspill med andre.

Men det er ikke det samme som oppdragelsen som barna får hjemme og som påvirker et barn mye mer.

Jeg mener heller ikke at barnehagen har ansvaret for oppdragelsen men jeg mener vi kan takke oss lykkelige for at barnehager finnes fordi de bidrar i stor grad til å få en del barn(og kanskje noen foreldre!) på "rett kjøl" og avverge endel uheldige adferdsmønstre som resultat av uheldige relasjoner. Det er altså ikke barnehagens oppgave å sørge for oppdragelsen men de har likevel en oppdragende funksjon.

[puttelulle]

Det er også forskjell på å _være_ drittunge og å oppføre seg som en drittunge...

:-) Sant nok... Det er utallige nyanser ute og går, her ja!:-)

God helg!