Barn som biter

[Gjest Rådløs&Oppgitt]

Min sønn på snart 2 år har blitt bitt 6-7 ganger i barnehagen i løpet av de siste 3 ukene. Det er en gutt på samme alder som biter ham, og bitingen skjer helt umotivert i følge barnehagepersonalet. Ofte oppdages det ikke før senere når man ser bitemerket siden min sønn ikke gråter eller sier ifra. Han er bitt i ansiktet, på kroppen og på hendene. Barnehagepersonalet prøver å lære gutten som biter at han ikke skal bite (han har også bitt andre barn), men det ser ikke ut til å ha noen effekt. Vi prøver også å lære min sønn til å si nei, men bitingen fortsetter. Det har vært til dels stygge bitemerker med blåmerker og hull i huden, og nå kvier jeg meg for å sende min sønn i barnehagen. Foreldrene til gutten er klar over problemet, og er like fortvilet som meg. Har du noen tips til hva vi kan gjøre?

[Lillemus]

Forlang at barnehagen setteer frimerke på denne biteren og følger ham som hauk fra han kommer og til han hentes. Det er den eneste måten å få slut tpå dette på - at de fjerner ham med et strengt nei så fort de ser at han skal til å bite - hver enste gang!

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Biting er ikke så uvanlig hos barn, men det du beskriver ligger utenfor det vanlige og jeg synes foreldre og barnehagepersonalet sammen skal forsøke i finne ut av mulig årsak hos utøveren og tiltak for å rette på dette.

Jeg synes det vanskelig for deg å gripe inn på annen måte enn at du gjør barnehagen oppmerksom på at dette engster deg.

Barnehagen må evt. søke barnepsykolgoisk hjelp sammen med foreldrene dersom det er atferdsproblemer hos barnet

[Gjest anettemamman]

Forlang at barnehagen setteer frimerke på denne biteren og følger ham som hauk fra han kommer og til han hentes. Det er den eneste måten å få slut tpå dette på - at de fjerner ham med et strengt nei så fort de ser at han skal til å bite - hver enste gang!

Det er jo slik at barnehagepersonalet har ansvaret for at alle barna skal ha det bra. Gutten som biter bør passes og ledes til riktige ting, hele tida mens dette står på. Når barn er så små som 2 år er de i en fase der alt skal læres. Biting kan være uttrykk for så mangt. Gutten min har bitt litt ( og blitt bitt), men jeg vet at han har lite å gå på siden han er kronisk forstoppet. Han må bare lære at han ikke kan ta ut aggresjon på denne måten. Jeg er storfornøyd med barnehagen som har hatt et ekstra øye på gutten min slik at bitingen nå har gått over.

Det er synd å lage problembarn i en alder av 2 år. Dette går på barnehagepersonalet synes jeg.

[Gjest Elextra]

Har ingen løsning til deg, vil bare si at også vi dessverre hadde en gutt som bet. Dog ikke så hardt som gutten i barnehagen deres; det hendte det ble et lite merke, men ikke hull i huden, så vidt vi vet.

Det var ganske fortvilende, vi forsøkte det aller meste for å få ham til å slutte. Og det hjalp ikke at andre foreldre ble aggresive og mente vi bare måtte få ham til å slutte.

Det har antakelig med manglende kommunikasjonsevne å gjøre, de har temperament, blir sinte og frustrerte og får ikke kommunisert hva de vil og hvorfor. Men å vite dette hjelper jo ikke offeret eller dets foreldre mye.

[AneM1365380603]

Har ingen løsning til deg, vil bare si at også vi dessverre hadde en gutt som bet. Dog ikke så hardt som gutten i barnehagen deres; det hendte det ble et lite merke, men ikke hull i huden, så vidt vi vet.

Det var ganske fortvilende, vi forsøkte det aller meste for å få ham til å slutte. Og det hjalp ikke at andre foreldre ble aggresive og mente vi bare måtte få ham til å slutte.

Det har antakelig med manglende kommunikasjonsevne å gjøre, de har temperament, blir sinte og frustrerte og får ikke kommunisert hva de vil og hvorfor. Men å vite dette hjelper jo ikke offeret eller dets foreldre mye.

Vår yngste kunne også finne på å bite ene søsteren hardt i frustrasjon. Det var ganske fortvilende. Vi prøvde alle mulige konsekvenser, uten at det hjalp. Da hun nylig var blitt 3 år ga jeg søsteren en is som trøst for at hun var blitt bitt. Lillesøster fikk jo bare helt karamba. Jeg ga grei beskjed om at hver gang hun beit ville søsteren få en is. Etter det har hun ikke bitt.

[Gjest Elextra]

Vår yngste kunne også finne på å bite ene søsteren hardt i frustrasjon. Det var ganske fortvilende. Vi prøvde alle mulige konsekvenser, uten at det hjalp. Da hun nylig var blitt 3 år ga jeg søsteren en is som trøst for at hun var blitt bitt. Lillesøster fikk jo bare helt karamba. Jeg ga grei beskjed om at hver gang hun beit ville søsteren få en is. Etter det har hun ikke bitt.

Vår sønn bet også broren og helt etter boka ga vi da broren masse trøst og oppmerksomhet, mens vi mer eller mindre ignorerte han som bet. Men det hjalp ikke veldig mye eller lenge...

Is eller lignende prøvde vi dog ikke.

[AneM1365380603]

Vår sønn bet også broren og helt etter boka ga vi da broren masse trøst og oppmerksomhet, mens vi mer eller mindre ignorerte han som bet. Men det hjalp ikke veldig mye eller lenge...

Is eller lignende prøvde vi dog ikke.

Du kan tro vi også prøvde den taktikken med ignorering av biteren og masse oppmersomhet til offeret. Der og da så det ut til å ha stor effekt, men hun beit igjen.. Isen gjorde susen, he he. Eller rett og slett at hun var blitt mer moden.

Jeg tror likevel isen svei, for hun hadde jo krampegråt over at søsteren fikk det. Det var litt vondt for meg også, men jeg fikk bedre samvittighet da jeg sa at hun trengte is som trøst. Det så ut til at hun forsto det.

En liten periode etter hadde vi litt problemer med en storesøster som trivdes i offerrollen. Hun ville ha is for den minste ting, men kun ved biting svarte vi.

[Gjest Elextra]

Du kan tro vi også prøvde den taktikken med ignorering av biteren og masse oppmersomhet til offeret. Der og da så det ut til å ha stor effekt, men hun beit igjen.. Isen gjorde susen, he he. Eller rett og slett at hun var blitt mer moden.

Jeg tror likevel isen svei, for hun hadde jo krampegråt over at søsteren fikk det. Det var litt vondt for meg også, men jeg fikk bedre samvittighet da jeg sa at hun trengte is som trøst. Det så ut til at hun forsto det.

En liten periode etter hadde vi litt problemer med en storesøster som trivdes i offerrollen. Hun ville ha is for den minste ting, men kun ved biting svarte vi.

''En liten periode etter hadde vi litt problemer med en storesøster som trivdes i offerrollen.''

Akkurat det problemet hadde vi også. Storebror syntes enkelte ganger å stortute bare lillebror var så vidt borti ham - nettopp for å få trøst og kos og mer oppmerksomhet enn lillebror. Og det ble jo litt feil det også.

[AneM1365380603]

''En liten periode etter hadde vi litt problemer med en storesøster som trivdes i offerrollen.''

Akkurat det problemet hadde vi også. Storebror syntes enkelte ganger å stortute bare lillebror var så vidt borti ham - nettopp for å få trøst og kos og mer oppmerksomhet enn lillebror. Og det ble jo litt feil det også.

''Akkurat det problemet hadde vi også. Storebror syntes enkelte ganger å stortute bare lillebror var så vidt borti ham - nettopp for å få trøst og kos og mer oppmerksomhet enn lillebror. Og det ble jo litt feil det også.''

Slike tendenser ser vi fremdeles her, men hun har sluttet å be om en is i allefall