finne søvnen selv = skrike seg i søvn?

[PieLill]

Barn er født ulike. Det samme er foreldrene deres.

Jeg har aldri fått noe ut av de bombastiske påstandene om at slik og bare slik skal det gjøres.

Leggerutinene må legges i et fornuftig skjæringspunkt mellom barnets og resten av familiens behov.

Vi har hatt svært forskjellige leggerutiner på våre. Rett og slett fordi det som funket på den ene var katastrofe for den andre.

Den eneste vi har gjort i forhold til alle er å holde fast på at natt er natt. Altså kun dempet belysning, ikke en masse underholdning, bare det helt nødvendige.

Stol på deg selv og din egen dømmekraft. Og det er fullt lovlig å kose seg med babyen mens h*n sovner.

Vil for øvrig legge til at det av barna våre som krevde mest dill om kveldene de første par årene, etter hvert ble den enkleste å legge. Og h*n som var et "mønsterbarn" etter få mndr. ble det etter hvert mest dill med.

;-)

Det har null og niks å gjøre med "den tidlige søvnoppdragelsen", men handler rett og slett om ulike personligheter.

mvh

[PieLill]

Med risiko for å få kjeft her nå.... Min likte å sovne på fanget. Først med puppen, deretter bare på fanget. Nå er han syv år og sovner fremdeles helst på fanget, så bærer jeg han i seng hvis vi har tid og anledning. De kveldene vi ikke har tid og anledning sovner han i senga si. Jeg har aldri opplevd det som noe problem at han vil sovne på fanget.

Det høres koselig ut.

Man får pøse på med nærhet mens man kan.

mvh

[Sofline]

Nei, nei, nei, du må ikke la ham skrike seg i søvn. Ekspertene strides veldig om det er lurt, men jeg tør ikke ta sjansen på at de som mener at babyene tar skade av å skrike seg i seng alene har rett.

Hvis du vil gjøre det nå, må du i hvert fall ikke forlate rommet. Vil du bruke Ferber eller lignende metoder, må du vente en stund før du begynner.

Hvilken bok er det du har?

Denne boka beskriver veldig overbevisende hvorfor man ikke skal la en baby gråte alene: http://www.amazon.co.uk/What-Every-Parent-Needs-Know/dp/1405320362/ref=sr_1_1/203-8663458-7575959?ie=UTF8&s=books&qid=1223581971&sr=1-1

Denne har veldig mange ikke-gråte-tips for å få babyen til å sove: http://www.pantley.com/elizabeth/books/0071381392.php

Denne danske hjemmesiden har også en metode som jeg kjenner folk som har hatt nytte av: http://www.sovecoach.dk

Jeg har en sønn på snart seks måneder. Jeg har aldri klart å la ham gråte seg i søvn. De første månedene spiste han seg i søvn, og sovnet av og til av seg selv eller skulle bysses i søvn. Det er helt normalt, og for det fleste babyer bedrer det seg. Vi har hatt en del problemer med gråting om kveldene, og da har vi tatt ham opp, trøste ham, og gjort det igjen og igjen til han til slutt har sovnet. Nå sovner han stort sett alltid selv uten problemer.

[Sofline]

slutter hun å gråte om du gjør det? Han her fortsetter bare, til han er rødsprengt og begynner å hoste. hjelper ikke stryke og kose på han, bare ta han opp og holde han.

Sånn er min også. Babyer skriker ikke fordi de vil ha vilja si, de skriker fordi de har behov for noe.

[Sofline]

Med risiko for å få kjeft her nå.... Min likte å sovne på fanget. Først med puppen, deretter bare på fanget. Nå er han syv år og sovner fremdeles helst på fanget, så bærer jeg han i seng hvis vi har tid og anledning. De kveldene vi ikke har tid og anledning sovner han i senga si. Jeg har aldri opplevd det som noe problem at han vil sovne på fanget.

Så lenge du ikke selv synes det er noe problem, er det jo ikke noe problem. Det hadde vært noe annet hvis du syntes det var en ork og gruet deg til leggetid hver kveld.

[Sofline]

Så lenge du ikke selv synes det er noe problem, er det jo ikke noe problem. Det hadde vært noe annet hvis du syntes det var en ork og gruet deg til leggetid hver kveld.

ET ork....

[Gjest forskjellige metoder]

Vi har aldri latt våre barn skrike seg i søvn.

Med den første gjorde vi den feilen at vi bysset i søvn fordi det var fortest. Men da babyen ble større tok det selvsagt lengre tid og da var det ikke gøy lenger. Også tungt å bysse og bære. Vi hadde også det helt stille huset. Det endte med en baby som våknet av lyder også..

Nummer to var vi rundt senga og jeg satt ofte og leste litt, hadde litt lys på og døra stod oppe slik at alle lydene i huset hørtes godt. Og vi har en hund som bjeffer . Vaskemaskinen høres godt osv. Vi gikk til og fra også, og snakket beroligende til babyen strøk litt på hodet innimellom. Dette var en mye bedre løsning.

[Anonym 82]

Det høres jo veldig bra ut, de er jo forskjellige og så forandrer de seg etterhvert som de vokser.

Ja i den alderen skjer det så store fremskritt på så veldig kort tid, at det er liksom ikke håpløst selv om ting virker helt umulig akkurat nå!

Forresten så la vi om kveldsrutinen akkurat den dagen også. Vi hadde et rolig stell på badet, med lyset av og dempede stemmer. Så ammet jeg henne i sofaen med lyset og tv`n av. Så var det rett i seng, og ikke noe unødvendig dill eller lesing/synging der. Dette reagerte hun tydeligvis godt på.

Etter det har vi holdt på den samme rutinen hver dag, til akkurat samme klokkeslett. Noen mener det er unødvendig og upraktisk å sitte hjemme hver kveld for å legge babyen til fast tid. For oss er ikke det noe problem, da vi likevel stort sett er hjemme på kveldene. Og hvis man har en baby som er vanskelig å få til å sove, så er det vel bedre å ha faste rutiner som får babyen til å sove, og heller ha besøk hjemme for eksempel...

[Gjest Mammafang :-)]

Så lenge du ikke selv synes det er noe problem, er det jo ikke noe problem. Det hadde vært noe annet hvis du syntes det var en ork og gruet deg til leggetid hver kveld.

Da måtte jeg jo lært han å sovne i senga tidligere ja :-)

Men han har kunnet kunsten å sovne i senga lenge da - det er bare det at han ofte får lov å sovne på fanget enda. Passer det ikke så legger han seg i senga si, men når vi har tid så synes både han og jeg det er deilig å runde av dagen sånn.

[Gjest Mammafang :-)]

Det høres koselig ut.

Man får pøse på med nærhet mens man kan.

mvh

Er deilig ja :-)

Er sånn jeg tenker jeg også - de blir tidsnok store og han er ikke noen mammadalt ellers. Men når man er trøtt og mamma sitt fang frister så er ikke syv år for stort her i huset ihvertfall :-)