NHD: Velge mann å starte familie med

[Gjest får i ulveklær]

Nå er ikke dette et psykiatrirelatert spørsmål, men det hadde vært interessant å få tips fra en som er eskpert på menneskesinnet.

Hva vil du gi for råd til jenter/kvinner i 20-30-åra som skal ut og finne en partner å stifte familie med?

Klart det kan være smart å finne en som er snill og grei, men finnes det noen geniale måter å finne ut om han virkelig er en stødig mann og ikke voldelig eller notorisk utro? Altså en liten "test", så man slipper at dette kommer frem først etter at man har brukt noen år sammen og kanskje også fått barn?

Videre lurer jeg på om du kan si noe om hvor mye av adferd som er avhengig av situasjon kontra personlighet. At alle mennesker kan ha en engangsaffære er så, men hva med langvarig løgn og bedrag? Er dette noe alle menn kan gjøre, selv om de har en varm og avbalansert partner?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Adferdsmønstre er i hovedsak avhengig av personlighet - lite av situasjon.

Hva bør en se etter:

Et forhold må inneholde begjær. Det er det viktigste som skiller det far vennskap.

Personen bør være stabil i utdanning/jobb. Personen bør ha orden i sin økonomi. Ha. penger igjen på konto dagen før lønningsdag. Ikke låne penger av andre (utenom sin faste bank).

Personen bør stå opp når vekkerklokken ringer (jfr tråd for en uke siden).

Personen bør være stabil i sitt humør, la lite potensiale for forurettethet og lite kontrollbehov. Styr unna de som er sjalu!

Personen bør ha interesser og venner i tillegg til deg. Han bør også ønske at du har egne interesser og venner .

Han bør være storsinnet og raus.

Om han ikke har slått noen før eller vært utro mot de før deg, er det lite sannsynlig at han vil være det mot deg såfremt dere er de rette for hverandre. En bra mann slår uansett ikke - om nødvendig går han fra deg.

En bra person er undrende og ønsker å lære nytt - han har ikke faciten på forhånd.

En bra person er lovlydig inkl å ta avstand fra all narkotika. Han omtaler politiet som politi - ikke som "purken".

[Gjest Vil ikke ha noen storsjarmør jeg]

Jeg har hatt et prakteksemplar av sorten du _ikke_ vil ha.

Jeg vil gi deg et par råd - kanskje du kan ha nytte av dem.

Se etter rus med åpne øyne. Er det en pils hver dag? Kan han gå på byen og bare drikke kaffe uten at det er noe problem? Drikker han seg full hver gang han drikker noe? Har han noen holdninger til narkotika som ikke er akseptable?

Er han i god relasjon med folk rundt seg? Har han venner og familie som han har hatt god kontakt med over tid?

Hva slags forhold har han til sine tidligere kjærester? Hvis feks siste i køen før deg har voldsalarm så ville jeg jo styrt unna. Eller hvis han beskriver sin ekspartner som splitter pine gal feks. (Min ekspartner er faktisk ganske ille og jeg lever med voldsalarm men selv ikke jeg ville beskrevet ham for noen i rl slik som du kanskje tror.)

Som nhd sier - jobb og meningsfylt aktivitet er et minimum.

Men så er det en ting som jeg har blitt meget på vakt for.

Det er de som er i overkant sjarmerende. Treffer jeg et menneske som gir meg veldig mye oppmerksomhet og som er så sjarmert at jeg føler at jeg har stor tillit til vedkommende etter uvanlig kort tid til meg å være, så skygger jeg faktisk banen.

Det er sånne som nemlig får en til å flytte sine egne grenser og etterhvert godta ting man ikke ville godtatt.

Så trist - men sånn redder jeg meg ihvertfall.

[Gjest får i ulveklær]

Jeg har hatt et prakteksemplar av sorten du _ikke_ vil ha.

Jeg vil gi deg et par råd - kanskje du kan ha nytte av dem.

Se etter rus med åpne øyne. Er det en pils hver dag? Kan han gå på byen og bare drikke kaffe uten at det er noe problem? Drikker han seg full hver gang han drikker noe? Har han noen holdninger til narkotika som ikke er akseptable?

Er han i god relasjon med folk rundt seg? Har han venner og familie som han har hatt god kontakt med over tid?

Hva slags forhold har han til sine tidligere kjærester? Hvis feks siste i køen før deg har voldsalarm så ville jeg jo styrt unna. Eller hvis han beskriver sin ekspartner som splitter pine gal feks. (Min ekspartner er faktisk ganske ille og jeg lever med voldsalarm men selv ikke jeg ville beskrevet ham for noen i rl slik som du kanskje tror.)

Som nhd sier - jobb og meningsfylt aktivitet er et minimum.

Men så er det en ting som jeg har blitt meget på vakt for.

Det er de som er i overkant sjarmerende. Treffer jeg et menneske som gir meg veldig mye oppmerksomhet og som er så sjarmert at jeg føler at jeg har stor tillit til vedkommende etter uvanlig kort tid til meg å være, så skygger jeg faktisk banen.

Det er sånne som nemlig får en til å flytte sine egne grenser og etterhvert godta ting man ikke ville godtatt.

Så trist - men sånn redder jeg meg ihvertfall.

Takk for svar!

Du har mange gode poeng.

Likevel lurer jeg fremdeles på hvordan man kan se bak en tilsynelatende bra fasade. Det er mange drittsekker som sier de har et bra forhold til eksen, og det går ikke alltid an å sjekke om han snakker sant heller .

Man bør selvsagt ikke kaste seg ut i noe, men få tid til å bli kjent med personen. Likevel er det mange som ikke viser sitt sanne seg før man har knyttet seg til hverandre.

De som er i overkant sjarmerende styrer jeg også unna, men det finnes jo også tilfeller hvor bra menn blir hodestups forelska. Dumt å la seg skremme bort av dette dersom det er en bra mann.

[Gjest Vil ikke ha noen storsjarmør jeg]

Takk for svar!

Du har mange gode poeng.

Likevel lurer jeg fremdeles på hvordan man kan se bak en tilsynelatende bra fasade. Det er mange drittsekker som sier de har et bra forhold til eksen, og det går ikke alltid an å sjekke om han snakker sant heller .

Man bør selvsagt ikke kaste seg ut i noe, men få tid til å bli kjent med personen. Likevel er det mange som ikke viser sitt sanne seg før man har knyttet seg til hverandre.

De som er i overkant sjarmerende styrer jeg også unna, men det finnes jo også tilfeller hvor bra menn blir hodestups forelska. Dumt å la seg skremme bort av dette dersom det er en bra mann.

Man kan være i overkant sjarmerende. Men det er hvis jeg merker at jeg begynner å vise en betydelig mer tillit til noen enn det som i utgangspunktet er naturlig for meg på det stadiet i en relasjon - kombindert med storsjarm at jeg heller trekker meg vekk.

Jeg tenker at en normal mann som er stormforelsket kan gjerne gi tydelig uttrykk for det - men han fortsetter å møte forpliktelsene sine likevel. Fortsetter aktiviteter han driver med osv. Jeg liker feks ikke hvis noen har tid til å bruke omtrent hele døgnet på meg - da tenker jeg at det er noe usunt.

Og en som sier at han har et godt forhold til eksen sin er bra. Men da skal man ikke oppleve at han feks snakker nedsettende om henne heller. Noe av det jeg virkelig setter pris på ved min kjæreste er faktisk at han aldri snakker stygt om eksen sin. Jeg vil sette stor pris på å bli omtalt så respektfullt hvis det skulle blitt slutt noengang.

Men hvis man unngår å slippe tak i seg selv, unngår å fire på krav man har uten at man ønsker å justere kravene selv og unngår å gå på akkord med seg selv i et forhold så er det et godt grunnlag sammen med at vedkommende mann ser ut til å fungere sosialt.

Har du jobb, trening, venner, slekt, en hobby og kjæresten ikke ser at du har noen psykopatiske trekk så er det er grei mulighet for at det ikke er noen slike trekk der heller.

Men det med å omtale andre mennesker med respekt det tror jeg er en nøkkelting. Jeg kan aldri forestille meg i halvsøvne at han jeg var sammen med ville vært istand til å omtale andre mennesker respektfullt over særlig lang tid før det begynte å skinne gjennom at han er nok litt mer enn vanlig utsatt for forfølgelse, misforståelser osv ja. Og det er igrunnen rart hvor uheldig han har vært med alle rundt seg hele tiden.

[Gjest får i ulveklær]

Adferdsmønstre er i hovedsak avhengig av personlighet - lite av situasjon.

Hva bør en se etter:

Et forhold må inneholde begjær. Det er det viktigste som skiller det far vennskap.

Personen bør være stabil i utdanning/jobb. Personen bør ha orden i sin økonomi. Ha. penger igjen på konto dagen før lønningsdag. Ikke låne penger av andre (utenom sin faste bank).

Personen bør stå opp når vekkerklokken ringer (jfr tråd for en uke siden).

Personen bør være stabil i sitt humør, la lite potensiale for forurettethet og lite kontrollbehov. Styr unna de som er sjalu!

Personen bør ha interesser og venner i tillegg til deg. Han bør også ønske at du har egne interesser og venner .

Han bør være storsinnet og raus.

Om han ikke har slått noen før eller vært utro mot de før deg, er det lite sannsynlig at han vil være det mot deg såfremt dere er de rette for hverandre. En bra mann slår uansett ikke - om nødvendig går han fra deg.

En bra person er undrende og ønsker å lære nytt - han har ikke faciten på forhånd.

En bra person er lovlydig inkl å ta avstand fra all narkotika. Han omtaler politiet som politi - ikke som "purken".

Takk for svar!

Å velge en som fungerer i hverdagen er jo et minimum. Ved å gi det tid kan man også sile ut de som bare er 'midlertidig forbedret', den ser jeg.

Har likevel sett flere eksempler på velkledde menn fra velmøblerte hjem som står opp tidlig om morgenen, har god jobb, ordnet økonomi, er strukturerte, snakker pent om eksen, - og likevel viser seg å være drittsekker når forholdet ikke lenger går på skinner, være seg etter ett eller fem år eller når man har fått barn sammen.

Er det noe man kan gjøre for å gjennomskue slike på et tidlig tidspunkt, noe genialt man kan si som ikke vil skremme han bort dersom han ikke har disse trekkene man frykter?

Eller må man bare avvente og heller komme seg vekk fort som fy når slike trekk viser seg? Man vil jo ikke bruke unødvendig tid på å kysse frosker når klokka tikker.

[Gjest J31!]

Takk for svar!

Å velge en som fungerer i hverdagen er jo et minimum. Ved å gi det tid kan man også sile ut de som bare er 'midlertidig forbedret', den ser jeg.

Har likevel sett flere eksempler på velkledde menn fra velmøblerte hjem som står opp tidlig om morgenen, har god jobb, ordnet økonomi, er strukturerte, snakker pent om eksen, - og likevel viser seg å være drittsekker når forholdet ikke lenger går på skinner, være seg etter ett eller fem år eller når man har fått barn sammen.

Er det noe man kan gjøre for å gjennomskue slike på et tidlig tidspunkt, noe genialt man kan si som ikke vil skremme han bort dersom han ikke har disse trekkene man frykter?

Eller må man bare avvente og heller komme seg vekk fort som fy når slike trekk viser seg? Man vil jo ikke bruke unødvendig tid på å kysse frosker når klokka tikker.

Jeg vil bare si at jeg forstår deg veldig godt.

Jeg er ikke nhd, men jeg tror det er lurt å bare komme seg vekk fort som fy, om slike trekk viser seg.

Ofte vil de vise anger (utad) og love bot og bedring (min erfaring), men da tror jeg det er lurt å holde seg hard, være sterk og ikke gi etter.

Bare noen tanker fra en med erfaring på et slikt område.

[Gjest Vil ikke ha noen storsjarmør jeg]

Takk for svar!

Å velge en som fungerer i hverdagen er jo et minimum. Ved å gi det tid kan man også sile ut de som bare er 'midlertidig forbedret', den ser jeg.

Har likevel sett flere eksempler på velkledde menn fra velmøblerte hjem som står opp tidlig om morgenen, har god jobb, ordnet økonomi, er strukturerte, snakker pent om eksen, - og likevel viser seg å være drittsekker når forholdet ikke lenger går på skinner, være seg etter ett eller fem år eller når man har fått barn sammen.

Er det noe man kan gjøre for å gjennomskue slike på et tidlig tidspunkt, noe genialt man kan si som ikke vil skremme han bort dersom han ikke har disse trekkene man frykter?

Eller må man bare avvente og heller komme seg vekk fort som fy når slike trekk viser seg? Man vil jo ikke bruke unødvendig tid på å kysse frosker når klokka tikker.

Jeg tror man kan se det på hvordan han takler en krangel - om han greier å holde den på det den handlet om eller om det tar helt av, om han tar et nederlag på en ryddig måte eller om han krangler videre til han vinner uansett for eksempel. Det er den første "lakmus" testen jeg tror jeg kan si at kan fortelle noe om hvor morsom han er på sikt.

Men å sile ut en som ikke er helt patent på første date skal nok litt til hvis han ikke er helt håpløs da.

Også er det en ting til også - man må se på hvilken egenandel man selv har i en konflikt. Noen er flinke til å bli med å dra krangler oppover.

[Gjest får i ulveklær]

Man kan være i overkant sjarmerende. Men det er hvis jeg merker at jeg begynner å vise en betydelig mer tillit til noen enn det som i utgangspunktet er naturlig for meg på det stadiet i en relasjon - kombindert med storsjarm at jeg heller trekker meg vekk.

Jeg tenker at en normal mann som er stormforelsket kan gjerne gi tydelig uttrykk for det - men han fortsetter å møte forpliktelsene sine likevel. Fortsetter aktiviteter han driver med osv. Jeg liker feks ikke hvis noen har tid til å bruke omtrent hele døgnet på meg - da tenker jeg at det er noe usunt.

Og en som sier at han har et godt forhold til eksen sin er bra. Men da skal man ikke oppleve at han feks snakker nedsettende om henne heller. Noe av det jeg virkelig setter pris på ved min kjæreste er faktisk at han aldri snakker stygt om eksen sin. Jeg vil sette stor pris på å bli omtalt så respektfullt hvis det skulle blitt slutt noengang.

Men hvis man unngår å slippe tak i seg selv, unngår å fire på krav man har uten at man ønsker å justere kravene selv og unngår å gå på akkord med seg selv i et forhold så er det et godt grunnlag sammen med at vedkommende mann ser ut til å fungere sosialt.

Har du jobb, trening, venner, slekt, en hobby og kjæresten ikke ser at du har noen psykopatiske trekk så er det er grei mulighet for at det ikke er noen slike trekk der heller.

Men det med å omtale andre mennesker med respekt det tror jeg er en nøkkelting. Jeg kan aldri forestille meg i halvsøvne at han jeg var sammen med ville vært istand til å omtale andre mennesker respektfullt over særlig lang tid før det begynte å skinne gjennom at han er nok litt mer enn vanlig utsatt for forfølgelse, misforståelser osv ja. Og det er igrunnen rart hvor uheldig han har vært med alle rundt seg hele tiden.

Se mitt siste svar til NHD.

For hva når alt det 'ytre' er på plass, og umodenhetene først kommer frem etter noen år, etter man har fått barn sammen, og han ikke føler den samme kriblingen lenger? Du selv leser samlivsbøker, går i deg selv og prøver så godt du kan for å skape et godt forhold, han går i vranglås og om han ikke slår, går han bak din rygg og har forhold til nye damer han er blitt forelska i. Så kommer han krypende tilbake når du finner ut dette og kaster han ut, for DA har han skjønt at det er deg han vil ha.

Nytter lite å snakke om dette ('Vi kommer ikke til å være like forelska for alltid, hva gjør vi når forholdet går dårlig?') på forhånd mens man fremdeles er forelsket. Det, pluss at holdninger og handling kan sprike uansett hva han sier.

Jeg vil ha en mann som ikke er så avhengig av ytre bekreftelse, som er selvstendig og klok. Har han det, skal jeg være rund i kantene når det gjelder dolokk, rot og overtidsjobbing

[Gjest Vil ikke ha noen storsjarmør jeg]

Se mitt siste svar til NHD.

For hva når alt det 'ytre' er på plass, og umodenhetene først kommer frem etter noen år, etter man har fått barn sammen, og han ikke føler den samme kriblingen lenger? Du selv leser samlivsbøker, går i deg selv og prøver så godt du kan for å skape et godt forhold, han går i vranglås og om han ikke slår, går han bak din rygg og har forhold til nye damer han er blitt forelska i. Så kommer han krypende tilbake når du finner ut dette og kaster han ut, for DA har han skjønt at det er deg han vil ha.

Nytter lite å snakke om dette ('Vi kommer ikke til å være like forelska for alltid, hva gjør vi når forholdet går dårlig?') på forhånd mens man fremdeles er forelsket. Det, pluss at holdninger og handling kan sprike uansett hva han sier.

Jeg vil ha en mann som ikke er så avhengig av ytre bekreftelse, som er selvstendig og klok. Har han det, skal jeg være rund i kantene når det gjelder dolokk, rot og overtidsjobbing

Jeg synes du har en veldig fornuftig innstilling.

Nå kan jeg bare snakke ut fra meg selv. Men i mitt liv har jeg hatt to seriøse forhold. Ett til ham jeg var gift med og ikke hadde det bra med og ett med han jeg er sammen med nå.

Det du skriver om her - hva når man står der noen år uti forholdet og jobber som en gudinne for å møte mannen sin og forstå ham og redde forholdet osv og han flyr rundt og ligger med halve bygda samtidig og ikke bryr seg døyten om å delta i noe redningsprosjekt - er velidg interessant.

Det som var det lettest gjenkjennelige tegnet på mitt første forhold var at alt ansvar for å ivareta både meg og ham ble lagt på meg. Han viste ikke et eneste tegn til noen gang å ha interesse for meg eller mine behov eller ønsker. Han så meg aldri og lærte meg aldri å kjenne. Han bestemte seg for hvordan jeg var og forventet at slik skulle jeg være også.

Da jeg traff han jeg er sammen med nå var det første store jeg la merke til den øredøvende forskjellen på å bli sett slik jeg var og å ikke bli sett. Han la merke til meg, hadde interesse av å lære meg å kjenne, finne ut hva jeg mener, tror på, står for og ønsker meg. Han ville lære seg hva jeg drømmer om og han ville strekke seg i min retning for å se at jeg hadde det bra. Samtidig som han ikke ville utslette seg selv heller - han forlangte også å få ha det bra.

Denne interessen og respekten gjør at hvis vi er uenige så ender det ikke opp med at vi kaller hverandre stygge ting eller truer med å gå fra hverandre. Det ender som regel med at vi blir enige, eller at vi ihvertfall finner en løsning begge kan leve med. Og ingen går ut av problemstillingen før det er en løsning der som fungerer for begge to.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det tilstrekkelig godt annet enn at du kjenner forskjellen på at noen ser deg slik du er og når noen ser på deg og bestemmer seg for hvordan de mener at du er.

Og du ser når du får tilbake det samme som du gir av deg selv, eller om du ser at det stadig kreves hensyn feks av deg som du ikke opplever å få tilbake.

Men jeg ser at det jeg har skrevet til deg her nok passer best som råd for å styre unna de slemme - de som er utro vil nok ikke åpenbare seg ut fra disse betraktningene, men det har jeg ikke så mye erfaring med at jeg trro jeg har noe å bidra med heller.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du har en veldig fornuftig innstilling.

Nå kan jeg bare snakke ut fra meg selv. Men i mitt liv har jeg hatt to seriøse forhold. Ett til ham jeg var gift med og ikke hadde det bra med og ett med han jeg er sammen med nå.

Det du skriver om her - hva når man står der noen år uti forholdet og jobber som en gudinne for å møte mannen sin og forstå ham og redde forholdet osv og han flyr rundt og ligger med halve bygda samtidig og ikke bryr seg døyten om å delta i noe redningsprosjekt - er velidg interessant.

Det som var det lettest gjenkjennelige tegnet på mitt første forhold var at alt ansvar for å ivareta både meg og ham ble lagt på meg. Han viste ikke et eneste tegn til noen gang å ha interesse for meg eller mine behov eller ønsker. Han så meg aldri og lærte meg aldri å kjenne. Han bestemte seg for hvordan jeg var og forventet at slik skulle jeg være også.

Da jeg traff han jeg er sammen med nå var det første store jeg la merke til den øredøvende forskjellen på å bli sett slik jeg var og å ikke bli sett. Han la merke til meg, hadde interesse av å lære meg å kjenne, finne ut hva jeg mener, tror på, står for og ønsker meg. Han ville lære seg hva jeg drømmer om og han ville strekke seg i min retning for å se at jeg hadde det bra. Samtidig som han ikke ville utslette seg selv heller - han forlangte også å få ha det bra.

Denne interessen og respekten gjør at hvis vi er uenige så ender det ikke opp med at vi kaller hverandre stygge ting eller truer med å gå fra hverandre. Det ender som regel med at vi blir enige, eller at vi ihvertfall finner en løsning begge kan leve med. Og ingen går ut av problemstillingen før det er en løsning der som fungerer for begge to.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det tilstrekkelig godt annet enn at du kjenner forskjellen på at noen ser deg slik du er og når noen ser på deg og bestemmer seg for hvordan de mener at du er.

Og du ser når du får tilbake det samme som du gir av deg selv, eller om du ser at det stadig kreves hensyn feks av deg som du ikke opplever å få tilbake.

Men jeg ser at det jeg har skrevet til deg her nok passer best som råd for å styre unna de slemme - de som er utro vil nok ikke åpenbare seg ut fra disse betraktningene, men det har jeg ikke så mye erfaring med at jeg trro jeg har noe å bidra med heller.

Meget bra innlegg. Et meget godt tillegg til det jeg ikke greide å formulere.

100% sikkerhet om fremtiden kan en aldri få. En må akseptere å leve med en viss grad av usikkerhet.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Ikke være for desperat selv ute på leting. Når du møter noen som viser interesse for deg og som du liker, kan dere ta en eller noen dater. Alt ettersom. Det er helt sikkert en du kan avskrive med en gang blant dem. Mens noen kan trigge noe mer.

Mitt råd er å se om han er villig til å "jakte" litt på deg. Om han mener noe alvor, er han tålmodig og gir det hele tid. Han vil ikke ligge med deg samme kveld, for å si det sånn. Når dere er på date, kan du bite deg merke i om han er en fyr som bare snakker om seg selv eller om han også stiller spørsmål til deg. Menn som begynner å snakke om eksen i første date, synes ikke jeg noe om. For hvor ferdig er han egentlig med henne når han i denne bli kjent fasen med en annen må bringe den andre inn på banen?

Om dere har felles bekjente, kan du jo "småfiske" litt etter info. En som er av den typen som blir stormende forelsket i kvinne etter kvinne, er noe jeg tenker på som lykkejeger. Menn av store ord, men lite handling på lengre sikt.

Selv tror jeg på kjærlighet som kan vokse frem etter hvert. De få gangene jeg ble tatt med storm, har forelskelsen blendet mye. Vær litt nede på jorda og tenk på at dette er et menneske du skal leve med i mange år. Hvordan vil hans kvaliteter være å leve med i et langtidsperspektiv? Og hvordan vil du matche han?

Tror en feil mange kvinner gjør, er at de har laget en "smørbrødliste" som han måles etter. Også vraker man de som kanskje kan ha noe veldig bra ved seg. Se etter en som er seriøs, ikke minst moden. Den aller viktigste og flotteste tingen i forholdet mitt er at vi kan snakke sammen. Meningsfulle gode samtaler. Det er skikkelig lim i forholdet. Er mange som sliter med kommunikasjon. Menn som ikke tør snakke åpent og lite om følelser og visa verca. Du må kjenne etter hva _du_ verdsetter. Ikke minst må det være match mellom dere, han må like deg også.

Som NHD tror jeg også på Den Rette. Mulig det er overtroisk og naivt. Men jeg liker den tanken. Jeg er helt overbevist om at den jeg er sammen med nå, er den rette for meg og jeg for han. Et forhold som vokser og en merker en kjærlighet man ikke trodde fantes. Det må bare oppleves:)

Lykke til i prosjektet ditt! P.S: Menn løper unna om du begynner prate om reproduksjon og fruktbarhet som daler, i starten av bli kjent fasen:)

[Gjest får i ulveklær]

Jeg synes du har en veldig fornuftig innstilling.

Nå kan jeg bare snakke ut fra meg selv. Men i mitt liv har jeg hatt to seriøse forhold. Ett til ham jeg var gift med og ikke hadde det bra med og ett med han jeg er sammen med nå.

Det du skriver om her - hva når man står der noen år uti forholdet og jobber som en gudinne for å møte mannen sin og forstå ham og redde forholdet osv og han flyr rundt og ligger med halve bygda samtidig og ikke bryr seg døyten om å delta i noe redningsprosjekt - er velidg interessant.

Det som var det lettest gjenkjennelige tegnet på mitt første forhold var at alt ansvar for å ivareta både meg og ham ble lagt på meg. Han viste ikke et eneste tegn til noen gang å ha interesse for meg eller mine behov eller ønsker. Han så meg aldri og lærte meg aldri å kjenne. Han bestemte seg for hvordan jeg var og forventet at slik skulle jeg være også.

Da jeg traff han jeg er sammen med nå var det første store jeg la merke til den øredøvende forskjellen på å bli sett slik jeg var og å ikke bli sett. Han la merke til meg, hadde interesse av å lære meg å kjenne, finne ut hva jeg mener, tror på, står for og ønsker meg. Han ville lære seg hva jeg drømmer om og han ville strekke seg i min retning for å se at jeg hadde det bra. Samtidig som han ikke ville utslette seg selv heller - han forlangte også å få ha det bra.

Denne interessen og respekten gjør at hvis vi er uenige så ender det ikke opp med at vi kaller hverandre stygge ting eller truer med å gå fra hverandre. Det ender som regel med at vi blir enige, eller at vi ihvertfall finner en løsning begge kan leve med. Og ingen går ut av problemstillingen før det er en løsning der som fungerer for begge to.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det tilstrekkelig godt annet enn at du kjenner forskjellen på at noen ser deg slik du er og når noen ser på deg og bestemmer seg for hvordan de mener at du er.

Og du ser når du får tilbake det samme som du gir av deg selv, eller om du ser at det stadig kreves hensyn feks av deg som du ikke opplever å få tilbake.

Men jeg ser at det jeg har skrevet til deg her nok passer best som råd for å styre unna de slemme - de som er utro vil nok ikke åpenbare seg ut fra disse betraktningene, men det har jeg ikke så mye erfaring med at jeg trro jeg har noe å bidra med heller.

Ja, her er du nok inne på noe.

Jeg hadde en gang en kavaler som så meg som bare god, og når jeg sa eller gjorde noe som gikk mot hans ønsker var jeg 'bare ond'. Interessant, og enkelt å styre unna neste gang.

Så har vi mer forvirrende tilfeller, som han som ikke var så '10 mnd separert, skilsmisse like rundt hjørnet og følelsesmessig ferdig med et ekteskap som har hanglet i flere år' som han sa han var. Han hadde bra struktur på livet, var høflig, virket klok og reflektert, og jeg følte meg sett på den måten du beskriver. Han var hals over hode forelska i meg. Så, en vakker vinterdag, var han tilbake hos kona. For meg: plutselig. Ikke var han like hyggelig lenger heller, han oppførte seg som en tverr 4-åring og forventet at jeg skulle ha forståelse for han. Det er fristende å tro at kavaler nr 2 bare er en litt mer raffinert utgave av kavaler 1. Tilsynelatende moden, men i bunn og grunn en uselvstendig, egoistisk og krevende dott. (Si fra hvis dere synes jeg har et forvrengt menneskesyn!!) Slike tilfeller er vanskelige, og jeg kan ikke trekke ut noe 'generaliserbart'.

[Gjest får i ulveklær]

Meget bra innlegg. Et meget godt tillegg til det jeg ikke greide å formulere.

100% sikkerhet om fremtiden kan en aldri få. En må akseptere å leve med en viss grad av usikkerhet.

Litt usikkerhet skal man alltids klare å leve med

Jeg tenker det kan være smart å styre unna de med store behov for ekstern bekreftelse, samtidig som det kan være vanskelig å bedømme om man sitter ved siden av en bra mann som er litt usikker og trenger positive tilbakemeldinger, eller om man sitter sammen med en som lever og ånder for tilbakemeldinger og stikker videre tvert han har fått det han vil ha.

Men hvordan merker man tidlig at noen har sin egen identitet, og ikke er en kamelon og en snylter?

Vanskelig å sette ord på dette, forhåpentligvis skjønner du hva jeg mener.

Det finens muligens noe empiri som viser korrelasjon av diverse personlighetstrekk og hvordan de virker inn i forhold?

[Gjest J31!]

Adferdsmønstre er i hovedsak avhengig av personlighet - lite av situasjon.

Hva bør en se etter:

Et forhold må inneholde begjær. Det er det viktigste som skiller det far vennskap.

Personen bør være stabil i utdanning/jobb. Personen bør ha orden i sin økonomi. Ha. penger igjen på konto dagen før lønningsdag. Ikke låne penger av andre (utenom sin faste bank).

Personen bør stå opp når vekkerklokken ringer (jfr tråd for en uke siden).

Personen bør være stabil i sitt humør, la lite potensiale for forurettethet og lite kontrollbehov. Styr unna de som er sjalu!

Personen bør ha interesser og venner i tillegg til deg. Han bør også ønske at du har egne interesser og venner .

Han bør være storsinnet og raus.

Om han ikke har slått noen før eller vært utro mot de før deg, er det lite sannsynlig at han vil være det mot deg såfremt dere er de rette for hverandre. En bra mann slår uansett ikke - om nødvendig går han fra deg.

En bra person er undrende og ønsker å lære nytt - han har ikke faciten på forhånd.

En bra person er lovlydig inkl å ta avstand fra all narkotika. Han omtaler politiet som politi - ikke som "purken".

Hva med mennesker som forandrer personlighet i beruset tilstand og blir voldelige - men som holder maska i edru tilstand (vedvarende eller ei)? En bør kansje være obs på disse også, selv om en sjelden drikker?

Er det forresten noe som tilsier at en er "den egentlige jeg" i beruset tilstand? Har lurt lenge på dette.

Nysjerrig hilsen,

[Gjest får i ulveklær]

Ikke være for desperat selv ute på leting. Når du møter noen som viser interesse for deg og som du liker, kan dere ta en eller noen dater. Alt ettersom. Det er helt sikkert en du kan avskrive med en gang blant dem. Mens noen kan trigge noe mer.

Mitt råd er å se om han er villig til å "jakte" litt på deg. Om han mener noe alvor, er han tålmodig og gir det hele tid. Han vil ikke ligge med deg samme kveld, for å si det sånn. Når dere er på date, kan du bite deg merke i om han er en fyr som bare snakker om seg selv eller om han også stiller spørsmål til deg. Menn som begynner å snakke om eksen i første date, synes ikke jeg noe om. For hvor ferdig er han egentlig med henne når han i denne bli kjent fasen med en annen må bringe den andre inn på banen?

Om dere har felles bekjente, kan du jo "småfiske" litt etter info. En som er av den typen som blir stormende forelsket i kvinne etter kvinne, er noe jeg tenker på som lykkejeger. Menn av store ord, men lite handling på lengre sikt.

Selv tror jeg på kjærlighet som kan vokse frem etter hvert. De få gangene jeg ble tatt med storm, har forelskelsen blendet mye. Vær litt nede på jorda og tenk på at dette er et menneske du skal leve med i mange år. Hvordan vil hans kvaliteter være å leve med i et langtidsperspektiv? Og hvordan vil du matche han?

Tror en feil mange kvinner gjør, er at de har laget en "smørbrødliste" som han måles etter. Også vraker man de som kanskje kan ha noe veldig bra ved seg. Se etter en som er seriøs, ikke minst moden. Den aller viktigste og flotteste tingen i forholdet mitt er at vi kan snakke sammen. Meningsfulle gode samtaler. Det er skikkelig lim i forholdet. Er mange som sliter med kommunikasjon. Menn som ikke tør snakke åpent og lite om følelser og visa verca. Du må kjenne etter hva _du_ verdsetter. Ikke minst må det være match mellom dere, han må like deg også.

Som NHD tror jeg også på Den Rette. Mulig det er overtroisk og naivt. Men jeg liker den tanken. Jeg er helt overbevist om at den jeg er sammen med nå, er den rette for meg og jeg for han. Et forhold som vokser og en merker en kjærlighet man ikke trodde fantes. Det må bare oppleves:)

Lykke til i prosjektet ditt! P.S: Menn løper unna om du begynner prate om reproduksjon og fruktbarhet som daler, i starten av bli kjent fasen:)

Gode retningslinjer.

Det er her det henger seg opp: Etter at jeg har latt dem jakte, de er hodestups forelska i meg, de selvfølgelig viser sine beste side, de virker fordømt modne, vi har dype samtaler, jeg begynner å knytte meg til dem... da dukker det opp et eller annet kritisk de har holdt skjult for meg, eller de viser seg å være kjempesjalu og ha et primitivt kvinnesyn innerst inne, eller at de har urealistisk høye krav og vil ha meg som mamma.

Jeg dater ikke menn som fremstår som primitive. Jeg dater menn som fremstår som modne, men det viser seg ofte å være en fasade. Ikke at jeg dater så himla mye.

En mulighet er å finne de som også fremstår som mer umodne, men bra potensiale. Jeg er imidlertid dødslei av å bruke tid på å utvikle menn og selv stå på stedet hvil.

Tror ikke jeg har urealistiske krav, jeg kan uten problem forholde meg til et menneske med gode og dårlige sider, så lenge jeg i bunn og grunn vet at han er moden, selvstendig og at det er samsvar mellom ord og handling. (Alt dette ligger kanskje i 'moden'-begrepet. ) Først da kan jeg stole på han.

[Gjest får i ulveklær]

Hva med mennesker som forandrer personlighet i beruset tilstand og blir voldelige - men som holder maska i edru tilstand (vedvarende eller ei)? En bør kansje være obs på disse også, selv om en sjelden drikker?

Er det forresten noe som tilsier at en er "den egentlige jeg" i beruset tilstand? Har lurt lenge på dette.

Nysjerrig hilsen,

Hvis de er 'sitt egentlige seg' i edru tilstand, bør det si litt at de ikke har vett nok til ikke å drikke seg full når de vet hvordan de blir

Hvis de er 'sitt egentlige seg' når de er full, bør man vel uansett løpe langt vekk.

[Gjest Vil ikke ha noen storsjarmør jeg]

Hva med mennesker som forandrer personlighet i beruset tilstand og blir voldelige - men som holder maska i edru tilstand (vedvarende eller ei)? En bør kansje være obs på disse også, selv om en sjelden drikker?

Er det forresten noe som tilsier at en er "den egentlige jeg" i beruset tilstand? Har lurt lenge på dette.

Nysjerrig hilsen,

En bør ikke "være obs" på de som skifter personlighet og blir voldelige når de drikker - en bør løpe så fort og så langt bort fra dem som en kan.

Det der er et klassisk eksempel på en sånn mann vi _ikke_ vil ha.

[PieLill]

Hva med mennesker som forandrer personlighet i beruset tilstand og blir voldelige - men som holder maska i edru tilstand (vedvarende eller ei)? En bør kansje være obs på disse også, selv om en sjelden drikker?

Er det forresten noe som tilsier at en er "den egentlige jeg" i beruset tilstand? Har lurt lenge på dette.

Nysjerrig hilsen,

Jeg ville vært obs på voksne mennesker som drikker seg dritings. Spesielt om de i tillegg blir bøller av å være full.

Jeg synes ikke begrep som "den egentlige jeg" gir så mye mening. Man er da hele seg, på godt og vondt. Man ser en side av en person når h*n er hyggelig og edru. Og en annen siden når h*n velger å drikke seg full samme hvor gal h*n vet han kan bli i fylla.

I et parforhold skal man leve med _alle_ sidene av en person. Det innebærer at om en person har sider det ikke går an å leve med, får man heller ikke med seg de sidene man setter pris på.

mvh

[PieLill]

Takk for svar!

Du har mange gode poeng.

Likevel lurer jeg fremdeles på hvordan man kan se bak en tilsynelatende bra fasade. Det er mange drittsekker som sier de har et bra forhold til eksen, og det går ikke alltid an å sjekke om han snakker sant heller .

Man bør selvsagt ikke kaste seg ut i noe, men få tid til å bli kjent med personen. Likevel er det mange som ikke viser sitt sanne seg før man har knyttet seg til hverandre.

De som er i overkant sjarmerende styrer jeg også unna, men det finnes jo også tilfeller hvor bra menn blir hodestups forelska. Dumt å la seg skremme bort av dette dersom det er en bra mann.

Ring han klokken tre om natten i isende snøfokk og si at du har kjørt deg fast, godt tom for bensin, punktert el.l.

De fleste klarer å faike positive sider i den situasjonen.

;-)

mvh