Få lov til å gi bort/ta imot leker?

[Snikkersen]

Datteren min er veldig glad i eneklte andre barn, og hun vil gjerne gi bort ting til dem, dvs sine egne leker. Hun elsker å gi andre gaver. Men nå forstår jeg at ikke alle får lov til å ta imot gavene hennes....hun skal få tilbake noe hun har gitt bort, og jeg tror hun blir lei seg for det...mottakeren av gaven får ikke lov til å ta imot.

Får ditt barn som til å ta imot smågaver, eller å gi bort? Kanskje jeg bør innføre forbud mot å gi jeg også....?

Det er snakk om småting.

[Gjest Også mor, til to]

Det har vel skjedd en enstaka gang eller noe av ungene her har fått gi bort leker eller noe de har. Dvs. det har vel kanskje kommet ann på hva det er og hvem det er til.

Jeg kan tenke meg at grunnen til at barna må gi tingene de får av din datter tilbake er at foreldrene til barna det gjelder enten har mistanke om at deres barn har tatt det litt sånn halvstjålet, eller at din datter gjerne vil gi bort men at det nok ikke er klarert med dere foreldrene.

Som regel så tror jeg nemmelig de aller færreste får gi bort lekene sine.

Derfor kan det nok hende at du gjør best i å ta en telefon til de foreldrene det gjelder og si at din datter er av det slaget at hun blir veldig glad av å gi bort og at dere som foreldre har sett over gaven hun har ønsket å gi og gitt deres samtykke til det.

Da skulle jeg vanskelig tro at noen foreldre ville nekte.

Men jeg synes vel kanskje du bør ta en vurdering av hvor mye din datter egentlig ønsker å gi bort. Kanskje hun gir bort også for å bli likt selv?

Det er viktig at hun får skjønne og oppleve at hennes venner og mennesker hun omgås er eller blir like begeistrede for henne om de får noen leker av henne eller ei.

[Gjest mora2]

Mine får ikke lov ta mot noen leker om ikke noen av foreldrene går gode for det...

Han kan også finne på å gi bort leker, og det gjerne dyre nye leker...Det synes ikke jeg noe om..

[PieLill]

Her i gården må de _alltid_ spørre først før de gir bort, bytter eller tar imot noe.

mvh

[pusi]

Jeg synes ikke at ungene skal gi bort eller få leker av vennene sine. Da synes jeg heller de skal leke med disse lekene når de er på besøk. Vi har åpent hus stort sett bestandig, så det er ikke noe problem å få leketid.

Unntaket er når eldre unger har vokst fra noe, som de gir til et yngre barn. Man igrunnen vil jeg ikke ha så mye av disse smålekene heller. Jeg synes av og til det flyter over.

Ting vi blir glade for å få er sykler og større uteleker. Vi fikk en gang en tråbil som ble veldig mye brukt. Så blir vi glade for klær. Lillemor får mye klær. Vi gir ungenes klær videre. Guttenes til en fetter, lillemors til Fretex. Større leker har vi solgt eller gitt bort.

[pekkaline]

Kjenner til at de skulle være sååå snille med hverandre ja... Jeg måtte si til dem at de ikke skulle ta imot eller gi bort noe uten at jeg eller pappaen ble spurt først. Når de er veldig små så kan det lett bli til at de savner tingen de har gitt bort også.....

[jubalong70]

Vi foreldre har snakket litt om dette, og blitt enige om at hvis vi føler at gavene er for store, så snakker vi med foreldrene om det. Dreier det seg om klistremerker eller glansbilder, el.l, så får ungene gjøre som de vil.

[brilleslangen]

datteren min kom hjem med et halvt viskelær i dag, lå i en brødpose. Ho var glad og fornøyd da ho kom hjem og viste fram hva ho hadde fått. Det som gjorde at det var stas med det halve viskelæret tror jeg må være det at ho assosierte det med en bit lakris... for det kommenterte ho til meg... Det er ikke lakris altså mamma.. selv om det ser slik ut. det er et viskelær...

En annen dag kom ho hjem med to smykkeperler i en pose, like fornøyd da, ho syntes de to perlene var sååå fine. En dag kom ho hjem med noen klinkekuler ho hadde fått. I det ho kom inn med dem spurte ho etter en pose for ho skulle finne fram like mange av sine klinkekuler og gi tilbake til vennen, for det hadde ho lovt ham når ho fikk av hans.. og neste dag overleverte ho klinkekuler til gutten.... Og han så like fornøyd ut over sin fangst..

En dag gav min datter bort et viskelær, og en annen dag et par klistremerker. Det sa jeg heller ingenting på.

Slike småting som gis bort/byttes synes jeg er greit, så det bryr jeg meg ikke om. Men jeg godtar ikke at store ting byttes/gis bort... Ei heller at ho gir bort nesten alt av noe småtteri bare fordi at ho har mye. Ho prøvde seg på å gi bort nesten alle klistremerkene sine på en gang. Da sa jeg tydelig i fra om at det fikk ho ikke lov til.

Jeg tror ho forsto det for ho har ikke gjort noe lignende siden. Ho har heller ikke gjort noe forsøk på å gi bort større ting. Som regel kommer ho og spør om det er greit at ho gir bort... og det synes jeg er greit. Og jeg synes det er liten grunn til å si nei om ho vil gi bort et viskelær til venninna når ho har en hel pose igjen med helt likedane viskelær...

Jeg ser at det her er hver sin gang å gi og få... Og da ser jeg ikke noe galt i at de får gjøre det. For ungene er det nok ikke så stor forskjell på dette og det å spandere/bytte godteri. Tror det går ut på det samme for dem. Og saå veldig stor forskjell er det jo ikke... Så lenge det går begge veier ser jeg som sagt ikke noe galt i det.

[Speak]

Jeg har gitt beskjed om at snuppa må spørre meg før ho gir bort ting. Ho har ikke helt oversikt over hva som har større verdier, og hva som er småting. Jeg har aldri nektet henne å få gaver. MEN jeg har ved en anledning kontaktet foreldrene for å forhøre meg om at det var OK.

Så om de vil være snille mot hverandre så er jo det en flott egenskap:-)