Gjest deppa, eller bare en dårlig periode? Skrevet 14. oktober 2008 Skrevet 14. oktober 2008 Jeg føler at alt er dritt om dagen. Er 50% sykmeldt pga. en kronisk revatisk sykdom. Sliter en del med hodepine og leddsmerter, og er mye sliten. Også er det det psykiske. Føler med paranoid. Føler meg ensom i verden, orker ikke gjøre noe hjemme, bare lyst til å grine eller drikke meg full for å bli bedre humør. Er sjulu på samboeren og hans venninner som han skriver meldinger med, selv om jeg vet han ikke er utro. Klarer ikke prate med han om at jeg sliter, og virker sikkert ofte sur. Har kort lunte med sønnen min. Jeg vil ikke ha det sånn, er lei meg nesten hele tiden, men greier ikke sette fingeren på hvorfor. Har også fått dårligere selvtillitt, og vil ned i vekt, ca. fem kilo, så det er ikke så ille, men allikevel føler jeg meg ikke vel. Føler meg ikke velkommen noe sted, og tar meg nær av den minste ting. En kommentar eller tekstmelding kan ødelegge dagen min. Mistrives på jobben, har ikke lyst eller ork til å gjøre noe nyttig, men prøver. Har mest lyst til å sove hele tiden. Bare å se på at skittentøykuven er full kan få meg til å begynne å grine. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Føler alt går i grus. Hva må jeg gjøre for å komme meg på beina igjen, når jeg ikke hva hva hovedproblemet er? er mange småting, som jeg ellers ikke ville tenkt over. Er egentlig sterk psykisk, og alle tror det, men nå rakner alt. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 14. oktober 2008 Skrevet 14. oktober 2008 Huff, du har det virkelig ikke greit! Kan du være på vei inn i en depresjon? Jeg tror jeg ville prøvd å se det an litt, prøvd å finne noen lyspunkter å henge hverdagen på (skjønner at det er vanskelig, ja!), stelle litt ekstra pent med deg selv. Og blir du ikke bedre så ville jeg oppsøkt lege og fortalt om hvordan verden er. Ikke legge noe imellom. Håper du får det bedre fort! 0 Siter
avidi Skrevet 14. oktober 2008 Skrevet 14. oktober 2008 Huff, du har det virkelig ikke greit! Kan du være på vei inn i en depresjon? Jeg tror jeg ville prøvd å se det an litt, prøvd å finne noen lyspunkter å henge hverdagen på (skjønner at det er vanskelig, ja!), stelle litt ekstra pent med deg selv. Og blir du ikke bedre så ville jeg oppsøkt lege og fortalt om hvordan verden er. Ikke legge noe imellom. Håper du får det bedre fort! Jeg kjenner meg veldig godt igjen, er 100% sykmeldt på 6. måenden pga fibromyalgi og ryggprolaps. Bare tanken på å begynne å jobbe igjen gjør at jeg synker ned i et svart hull og jeg isolerer meg fra omverden så sant jeg kan. Jeg prøver å komme meg ut en tur hver dag, enten en tur til byen eller en tur i marka det hjelper i allefall litt. Hvis barnet ditt er i barnehagen eller på skolen bør du prøve å gjøre noe du synes er meningsfylt. Prøv også å skrive ned akkurat det du tenker og som trekker deg ned. Hvis det er sjalusien som er problemet så skriv ned det også. Hold notatene dine for deg selv og les dem gjerne igjen etter noen dager, kanskje ser du litt lysere på situasjoenen da. Lykke til. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 14. oktober 2008 Skrevet 14. oktober 2008 Jeg kjenner meg veldig godt igjen, er 100% sykmeldt på 6. måenden pga fibromyalgi og ryggprolaps. Bare tanken på å begynne å jobbe igjen gjør at jeg synker ned i et svart hull og jeg isolerer meg fra omverden så sant jeg kan. Jeg prøver å komme meg ut en tur hver dag, enten en tur til byen eller en tur i marka det hjelper i allefall litt. Hvis barnet ditt er i barnehagen eller på skolen bør du prøve å gjøre noe du synes er meningsfylt. Prøv også å skrive ned akkurat det du tenker og som trekker deg ned. Hvis det er sjalusien som er problemet så skriv ned det også. Hold notatene dine for deg selv og les dem gjerne igjen etter noen dager, kanskje ser du litt lysere på situasjoenen da. Lykke til. Psst: Legg det under trådstarters innlegg, så finner h*n det på "Svar til meg". :-) 0 Siter
Gjest deppa, eller bare en dårlig periode? Skrevet 14. oktober 2008 Skrevet 14. oktober 2008 Jeg kjenner meg veldig godt igjen, er 100% sykmeldt på 6. måenden pga fibromyalgi og ryggprolaps. Bare tanken på å begynne å jobbe igjen gjør at jeg synker ned i et svart hull og jeg isolerer meg fra omverden så sant jeg kan. Jeg prøver å komme meg ut en tur hver dag, enten en tur til byen eller en tur i marka det hjelper i allefall litt. Hvis barnet ditt er i barnehagen eller på skolen bør du prøve å gjøre noe du synes er meningsfylt. Prøv også å skrive ned akkurat det du tenker og som trekker deg ned. Hvis det er sjalusien som er problemet så skriv ned det også. Hold notatene dine for deg selv og les dem gjerne igjen etter noen dager, kanskje ser du litt lysere på situasjoenen da. Lykke til. Noen dager så er alt svart, mens andre dager merker jeg at jeg har det bra, men så kan det være en kommantar som får meg ned i dysterheten igjen. Sønnen min er i barnehage, men jeg jobber kortere dager og en eller to dager hjemme, så jeg leverer senere og henter tidligere. De dagene jeg har hatt fri og ikke hatt sønnen min har jeg sovet til samboern min har kommet hjem, eller sett på tv og lagd middag. Jeg blir lystigere når han kommer hjem da heldigvis. I går hadde jeg bare stått opp og satt og så på tv, og samboeren skulle egentlig jobbe overtid, men så kom han hjem og dro meg ut av sofaen, så gikk vi ut og spiste og på kino. Det hjalp Ser på han at han ser på meg at det er noe, men han spør ikke og jeg vet ikke hva jeg skal si heller. Han er ekstra oppmerksom og snill, men vil jo ikke ha medlidenhet heller, men det er godt med en ekstra klem. 0 Siter
Gjest Kandetværesånn Skrevet 14. oktober 2008 Skrevet 14. oktober 2008 Hoff stakkar deg. Føler virkelig med deg. Fatt mot, det blir bedre men du må nok gjøre noe med situasjonen. Jeg har vært gjennom en sånn periode nylig. Jeg dro til fastlegen å ba om henvisning til psykiatrisk sykepleier, MÅTTE bare ha noen å prate med. Kanskje det kan hjelpe deg også? Hvertfall snakk med lege for å høre hva han kan foreslå, det er ikke bra å ha det sånn som du har det. Ønsker deg lykke til. Fatt mot, det blir bedre skal du se. 0 Siter
Gjest tankefeltsterapi? Skrevet 14. oktober 2008 Skrevet 14. oktober 2008 Kanskje du skulle prøvd tankefeltsterapi? Har hørt om flere som har hatt positive resultater av slik behandling... Man får vekk det vonde tankemønsteret. Så må du bare innstille deg selv på at du ikke skal være sånn. Dette er ikke deg. Du får et mye mer avslappet forhold til deg selv om du bare slapper av. Ingen er ute etter å "ta" deg, samboeren din elsker deg - og det beste med kjærlighet er å kunne stole på hverandre, men samtidig kunne prate sammen. Fortell han at du ikke har det så godt for tia og hvordan du føler... Vis samboeren din kjærlighet, en god klem hjelper på så mye. Oppsøk venner, gjør sosiale ting. Se komedier på tv, få deg en hobby, vær kreativ. Gå en tur i naturen, luft ditt sinn... Ikke begrav deg i negative tanker og sjalusi. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.