Hvor sliten er du etter en dag?

[Gjest togli]

"Var du sykemeldt pga "utbrenthet"? I så fall er det dumt å bare hoppe i det og ta full jobb med det samme."

Jepp, helt og deretter delvis sykmeldt i 8 mnd. Byttet lege, som hadde et helt annet syn på saken, og ikke syntes jeg trengte noe særlig mer sykmelding. (Han så ikke meg da jeg først gikk til lege for 8 mnd siden, det var ikke et pent syn).

Har lite jern, og lagrene synker, men min nye lege synes ikke de er lave nok til å skulle gi meg problemer. Har liksom ikke fått snakket skikkelig med ham, jeg har en tendens til å nikke og smile når jeg er hos legen....

Det høres helt klart ut som det er der problemet ligger, ja!

Jeg blir provosert av leger som ikke tror på utbrenthet. De så ikke mannen min når han var på sitt dårligste.....

Du bør ta en prat med legen igjen! Det dummeste man gjør er å komme for raskt tilbake til jobb når man har vært utbrent.

[Gjest minnah]

Det kan ikke gagne bedriften din at du går sykmeldt og det gagner ikke bedriften at du er utslitt.

Slik jeg ser det bør du gå ned i stillingsprosent.

Jeg har grublet litt på det der, men synes ikke det er rettferdig at en, verken jeg eller andre, skal gi fra seg en 100% stilling fordi kroppen ikke er helt i form.

Hva er ellers sykmelding til? Jeg har ikke gitt opp å bli frisk, men noen ganger tar det tid. Og dårlig samvittighet pga ungene samt usikkerhet ift hvor sliten det er "lov" å være, forvirrer enda mer.

[Gjest minnah]

sånn som det har jeg det ca en dag i uka, da er jeg så sliten at jeg er kvalm om ettermiddagen. Hadde jeg hatt det sånn hver dag hadde jeg vurdert å trappe ned.

Hva med aktiv sykemelding, kan du foreslå det for legen din?

Slik jeg forstår det kan man bare få aktiv sykmelding i en mnd? Dessuten har jeg ingen å gå oppå, jeg har en selvstendig jobb, vet ikke helt hvordan det skulle fungert i praksis.

[Gjest minnah]

I do so agree :-)

Jeg synes egentlig ikke det er rettferdig at jeg skal gi fra meg en 100% stilling, samt tape inntekt, fordi jeg i en periode ikke er frisk. :-( Hva er ellers sykmelding til for?

[Gjest det må man]

''Må man kanskje bare regne med slikt i småbarnsårene?''

Ja,

[Gjest minnah]

Det høres helt klart ut som det er der problemet ligger, ja!

Jeg blir provosert av leger som ikke tror på utbrenthet. De så ikke mannen min når han var på sitt dårligste.....

Du bør ta en prat med legen igjen! Det dummeste man gjør er å komme for raskt tilbake til jobb når man har vært utbrent.

Har ny time i slutten av mnd, og jeg gruer meg allerede.... Huff. Har aldri likt å gå til legen, synes det er så ille å sitte der og skulle syte over "alt som er så fælt". Bedre å bare si - joda, jeg har det fint, går så bra så! ;-)

Men nå er det natta. :-)

[waxo]

''Må man kanskje bare regne med slikt i småbarnsårene?''

Ja,

Nei, man skal ikke regne med at man er så sliten at man er kvalm hver dag etter lunsj, det er ikke riktig.

[Gjest togli]

Har ny time i slutten av mnd, og jeg gruer meg allerede.... Huff. Har aldri likt å gå til legen, synes det er så ille å sitte der og skulle syte over "alt som er så fælt". Bedre å bare si - joda, jeg har det fint, går så bra så! ;-)

Men nå er det natta. :-)

Da er det bare å begynne å øve seg på å fortelle sannheten

[AAA]

Jeg vet ikke hva gjennomsnitts "slitenhet" etter en dags arbeid er. Men man SKAL da faktisk være sliten etter å ha vært på jobb en hel dag?! Det er derfor det heter jobb liksom. Bl.a. derfor jaffall... ;-) Man bruker seg selv, og det får man betalt for. Jeg syns ærlig talt ikke man skal sykeliggjøre det å være sliten etter en dags ærlig arbeid.

Men...fra det til å ikke orke noenting dag etter dag er det jo et stykke. Jeg syns du bør vurdere å gå ned i stilling en periode. Så får du bedre overkudd både på jobb og i heimen.

[Gjest klaymen]

Jeg har grublet litt på det der, men synes ikke det er rettferdig at en, verken jeg eller andre, skal gi fra seg en 100% stilling fordi kroppen ikke er helt i form.

Hva er ellers sykmelding til? Jeg har ikke gitt opp å bli frisk, men noen ganger tar det tid. Og dårlig samvittighet pga ungene samt usikkerhet ift hvor sliten det er "lov" å være, forvirrer enda mer.

''synes ikke det er rettferdig at en, verken jeg eller andre, skal gi fra seg en 100% stilling fordi kroppen ikke er helt i form.''

Enig med deg. Jeg gikk i den fellen i fjor. Var så utkjørt over lang tid, hadde flere sykmeldinger, både 100%, 50% og ned i 20% over flere år. Så fikk jeg mulighet til å bytte jobb, men ikke mer enn 60% stilling. Var så "dum" å hoppe på det. Dvs jeg var jo ikke dum, det var helt fantastisk for meg personlig, kort reisevei og akkurat passe mye jobb. Har ikke vært sykmeldt en eneste dag på over ett år nå. Problemet - og grunnen til at jeg kaller det "dumt" - er at jeg dermed har kastet bort masse pensjonspoeng, gått masse ned i lønn så vi ikke akkurat har en fet samlet inntekt lenger (jeg tjente mest i familien før), og andre penger/goder som jeg _egentlig_ hadde "rett på". Det var jo ikke fordi det passet meg at jeg gikk ned i stillingsprosent. Eller fordi jeg er lat. Eller fordi jeg ville ha mer tid til barna. Eller fordi jeg syns det er deilig å ha to dager i uka fri. Det var fordi kroppen min ikke tålte å jobbe 100% over lengre tid, og jeg dermed gikk i kjelleren med lungebetennelse og andre sykdommer som ga sykmelding mange ganger i året.

Så jeg gjorde noe "dumt" - ikke gjør det du også ;-) Stå på retten din, når kroppen ikke fungerer. så du er kvalm etter lunsj og bare ligge rpå sofaen etter jobb, er det ikke sånn du skal ha det. Snakk med legen og få gradert sykmelding igjen, se hvor mye du orker å jobbe, og ikke vær "snill" med staten og NAV.

Jeg er i en prosess for å prøve å omgjøre det jeg gjorde, vet at andre har klart det før meg, men det er mye enklere å gå "riktig" vei :-)

Lykke til!

[....AV]

Jeg synes det ikke høres normalt ut. Jeg selv synes jeg er sliten småbarnsmor med to barn, men jeg klarer mye mer enn deg og jeg er som regel ikke så sliten at jeg er kvalm før i 22-tiden etter å ha fulgt ungene på diverse aktiviteter, gitt dem kveldsmat, lest, fått dem i seng, ryddet huset, lagt frem klær og pakket sekker til neste dag osv.

Jeg synes du skal ta det opp med legen og prøve litt sykemelding en stund til.

[Gjest Elextra]

''Kvalmen kommer snikende, og hjemme orker jeg stort sett bare ligge på sofaen mens ungene klatrer på meg - og pappa lager middag. ''

Du er nok mer enn vanlig sliten.

''Nå er ungene i seng og jeg har klart å rydde kjøkken, vasket og hengt opp masse klær, pluss noen småting.. er helt utslått. ''

Den følelsen tror jeg er ganske vanlig.

''Jeg klarer overhodet ikke annet enn jobb og unger, ikke noe sosialt liv eller annet utenom. Ikke sexliv, ikke overskudd. Må man kanskje bare regne med slikt i småbarnsårene?''

Mange av oss føler nok lite overskudd til annet enn jobb, hus og unger i hverdagen, men det virker som du er syk og trenger noe sykmelding (uten at jeg har særlig kompetanse her).

[Snikkersen]

Høres ikke helt normalt ut. Kanskje du mangler noe? Jernmangel? Jeg er også leder (mellomleder) og er selvfølgelig sliten etter jobb. Men jeg pleier å komme meg etter å ha slappet av litt etter middag. Jeg lager også som regel maten, men velger noe lettvindt noe. Det hender også at jeg handler etter jobb, og setter på en vaskemaskin med klær. hjelper ungene med lekser. Men så er ungene mine sikkert større enn dine, og man blir mer sliten av småbarn vil jeg tro. Mine barn er skolebarn; og det er nok travlere på en annen måte enn når man har barnehagebarn (fritidsaktiviter og lekser gjør hverdagen travel). Likevel er småbarnsalderen veldig slitsom, veldig mye grensesetting og oppdragelse

Mitt råd til deg er at du får deg nok søvn, og at du sjekker om du kan noen mangler. Sjekk også stoffskiftet. Ta deg en tur ut alene innimellom, få nok dagslys og frisk luft. de trenger ikke trene hvis du går en tur i raskt tempo noen dager i uka.

Lykke til!

[Jorunn]

Jeg jobber 100%, lang arbeidsvei, 3 barn og en mann som jobber på båt. I starten etter at jeg begynte å jobbe etter siste permisjon var jeg meget sliten. Dautrøtt om kveldene. Det som hjalp meg var at jeg bevist satte av tid til meg selv. Prioriterte beinhardt for å trene litt 2-3 dager i uken. Trente hjemme, slik at det ikke gikk bort tid til kjøring.

Dette er den ene tingen som absolutt har ført til mye større overskudd. Kroppen tåler utrolig mye mer. Selv om jeg var segneferdig før treningen, var kroppen kvikkere etter gjennomført treningsøkt. Den første tiden trente jeg 30-40 minutter. Men det er jo klart at min egentid har gått utover noe. Ser knapt fjernsyn lenger, husarbeid er noe en tar litt etterhvert og ungene har begrensninger i hvor mange fritidsaktiviteter de får være med på.

Kanskje du en tid må ta det litt roliger på jobb, prioritere deg selv mer om kvelden og finne overskuddet litt etterhvert.

[Lotte :o)]

Det her høres ikke bra ut. Hvis du ikke har overskudd til noe som helst, så blir livet trasig, både for deg og familien din. Da kan det brått gå til helvete med samlivet... Husk at mannen din også har sine egne forventinger til hvordan familielivet helst bør være. (Han er sikkert sliten han også.)

Det er normalt å bli sliten, men det er ikke riktig å legge seg på sofa'n hver ettermiddag av den grunn. Da må man heller ta et par andre grep. Man blir slapp av å bare slappe av. Ut på gåtur eller sykkeltur, det gir energi. Å sove for mye, blir man sløv av.

Å være ryddig og godt organisert i hjemmet, er alfa og omega. Da sklir dagen mye lettere. Planlegge godt, legge fram alt som trengs til neste dag, osv.

Husk at det er normalt å være sliten som småbarnsforelder, men ikke å gi seg totalt over, da er det noe galt med kroppen.

[Gjest Elextra]

''synes ikke det er rettferdig at en, verken jeg eller andre, skal gi fra seg en 100% stilling fordi kroppen ikke er helt i form.''

Enig med deg. Jeg gikk i den fellen i fjor. Var så utkjørt over lang tid, hadde flere sykmeldinger, både 100%, 50% og ned i 20% over flere år. Så fikk jeg mulighet til å bytte jobb, men ikke mer enn 60% stilling. Var så "dum" å hoppe på det. Dvs jeg var jo ikke dum, det var helt fantastisk for meg personlig, kort reisevei og akkurat passe mye jobb. Har ikke vært sykmeldt en eneste dag på over ett år nå. Problemet - og grunnen til at jeg kaller det "dumt" - er at jeg dermed har kastet bort masse pensjonspoeng, gått masse ned i lønn så vi ikke akkurat har en fet samlet inntekt lenger (jeg tjente mest i familien før), og andre penger/goder som jeg _egentlig_ hadde "rett på". Det var jo ikke fordi det passet meg at jeg gikk ned i stillingsprosent. Eller fordi jeg er lat. Eller fordi jeg ville ha mer tid til barna. Eller fordi jeg syns det er deilig å ha to dager i uka fri. Det var fordi kroppen min ikke tålte å jobbe 100% over lengre tid, og jeg dermed gikk i kjelleren med lungebetennelse og andre sykdommer som ga sykmelding mange ganger i året.

Så jeg gjorde noe "dumt" - ikke gjør det du også ;-) Stå på retten din, når kroppen ikke fungerer. så du er kvalm etter lunsj og bare ligge rpå sofaen etter jobb, er det ikke sånn du skal ha det. Snakk med legen og få gradert sykmelding igjen, se hvor mye du orker å jobbe, og ikke vær "snill" med staten og NAV.

Jeg er i en prosess for å prøve å omgjøre det jeg gjorde, vet at andre har klart det før meg, men det er mye enklere å gå "riktig" vei :-)

Lykke til!

Nå tror jeg vel egentlig en begrenset sykmelding er det rette for minnah, men det er fullt mulig å gå ned i stillingsprosent uten å gjøre det permanent.

Man søker arbeidsgiver om delvis permisjon for et visst tidsrom. Kollegene mine som har begenset stillingsprosent gjør det på denne måten - nettopp for å ha krav på full stilling når de skulle ønske det igjen.

[pusi]

Jeg spurte legen min om løsningen var å gå ned i stillingsprosent, men han mente at det var ikke nødvendig.

Etter en del uker med halv sykemelding ble alt mye bedre. Jeg har sluppet mye av den dårlige samvittigheten ved at jeg utnytter fleksitida til fulle. For meg hjalp det også at vi snakket om dette hjemme. Mannen vet alt for godt hvordan det er, og har stor forståelse for at det er nødvendig for meg å stresse ned. Nettopp pga at mannen har vært der, så jeg faresignalene før jeg gikk i bakken.

Jeg synes du skal fortelle legen akkurat hvordan det er. Har du mulighet til å gå tilbake til den gamle legen, så gjør det. Det er viktig at du føler at du kan fortelle legen alt.

Ellers synes jeg du har fått mange gode råd her. Og du har helt rett. Det er ikke normalt å være så sliten. Alle småbarnsforeldre er trette, men ikke på den måten.

[Gjest J31!]

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg gradert sykemelding fremfor hel sykemelding, og fremfor å gå ned i stilling.

Jeg forstår hvordan du har det.

[Gjest klaymen]

Nå tror jeg vel egentlig en begrenset sykmelding er det rette for minnah, men det er fullt mulig å gå ned i stillingsprosent uten å gjøre det permanent.

Man søker arbeidsgiver om delvis permisjon for et visst tidsrom. Kollegene mine som har begenset stillingsprosent gjør det på denne måten - nettopp for å ha krav på full stilling når de skulle ønske det igjen.

Det er jo greit nok, da kan man gå opp igjen når det passer sånn. Men hvis grunnen til at man går ned i stillingsprosent er at man ikke _klarer_ å jobbe fullt, på grunn av sykdom, er det vel ikke rettferdig at man gjør det gratis for staten og frivillig, og taper både pensjonspoeng og rettigheter og går ned i lønn, i stedet for - helt legitimt - å få en gradert sykmelding for den prosenten man ikke klarer å jobbe. Noe helt annet er de som går ned fordi de er litt slitne og som vil ha mer tid i hus og hjem og til barna mens de er små og sånt. De må jo nødvendigvis betale dette selv. Grensen går ved de medisinske hensyn når man er syk :-)

[Gjest Elextra]

Det er jo greit nok, da kan man gå opp igjen når det passer sånn. Men hvis grunnen til at man går ned i stillingsprosent er at man ikke _klarer_ å jobbe fullt, på grunn av sykdom, er det vel ikke rettferdig at man gjør det gratis for staten og frivillig, og taper både pensjonspoeng og rettigheter og går ned i lønn, i stedet for - helt legitimt - å få en gradert sykmelding for den prosenten man ikke klarer å jobbe. Noe helt annet er de som går ned fordi de er litt slitne og som vil ha mer tid i hus og hjem og til barna mens de er små og sånt. De må jo nødvendigvis betale dette selv. Grensen går ved de medisinske hensyn når man er syk :-)

Ja, jeg har heller ikke sagt noe annet, kfr. innlegget mitt.