Hvordan kontrollerer du sinnet ditt?

[Gjest Må lære meg å overse situasjoner]

Det er ikke alltid det er greit å være sint. Noen ganger bør vi overse det som ergrer og holde munn og gå inn i et annet nivå for å få bort sinnet.

Men noen ganger er vi også veldig sinte, så sinte at det er vanskelig å ikke bare høvle over der og da.

Noen ganger lar det seg ikke gjøre å gå langt unna situasjonen, altså må du takle situasjonen der, og da.

Da er det vanskelig å tie stille og kontrollere seg selv.

Hva gjør du for å klare det når du er så sint?

[candyqueen_83]

Jeg er veldig sjeldent sint. Og enda sjeldnere så sint at jeg trenger å kontrollere det.

[Gjest Må lære meg å overse situasjoner]

Jeg er veldig sjeldent sint. Og enda sjeldnere så sint at jeg trenger å kontrollere det.

Det er veldig fint for deg å ha det sånn candyqueen_83, men det var ikke det jeg spurte om

[tonie]

Holder kjeft, konsentrerer meg om å puste rolig og teller sakte til ti inni meg.

Somregel kommer ikke slikt sinne som kastet på en, så en har tid til å ta seg sammen før det går så langt som det du beskriver. Du ser hvor det bærer hen, ikke sant? Og er du da i en setting der det er upassende å bli sinna lar du ikke deg selv gå så langt.

[candyqueen_83]

Det er veldig fint for deg å ha det sånn candyqueen_83, men det var ikke det jeg spurte om

Det var det vel. Du spurte hvordan jeg kontrollerer sinnet mitt. Jeg svarer ingenting: for det trengs ikke.

[Gjest prust]

Jeg kan bli eitrende sint, og det er som regel i forhold til ungene - når de terger hverandre, har fått advarsel, og likevel fortsetter - da kan jeg eksplodere og rope/brøle.

Det skjedde sist gang i helga i bilen. De småkranglet, jeg hadde sagt stopp flere ganger - og de bare fortsatte. Jeg stoppet bilen og brølte: "Det var da veldig!!!!!"

Det ble knyst stille. Jeg fortsatte å kjøre et lite stykke, mens jeg kjente det gjorde vondt i halsen - og hun ene jenta mi sa forsiktig: "Mamma, det gjorde vondt i ørene mine..."

Jeg stoppet igjen. Sa beklager for at jeg brølte, det skulle jeg ikke ha gjort. Men sa også at jeg synes det var leit at de ikke kunne stoppe å kjekle og tirre hverandre. Det blir dårlig stemning, pluss at jeg blir forstyrret av det når jeg kjører.

Vet at jeg har litt å jobbe med......

[Gjest hypno]

Det var det vel. Du spurte hvordan jeg kontrollerer sinnet mitt. Jeg svarer ingenting: for det trengs ikke.

Hjelpsomt

[Gjest vis følelser]

Jeg kan bli eitrende sint, og det er som regel i forhold til ungene - når de terger hverandre, har fått advarsel, og likevel fortsetter - da kan jeg eksplodere og rope/brøle.

Det skjedde sist gang i helga i bilen. De småkranglet, jeg hadde sagt stopp flere ganger - og de bare fortsatte. Jeg stoppet bilen og brølte: "Det var da veldig!!!!!"

Det ble knyst stille. Jeg fortsatte å kjøre et lite stykke, mens jeg kjente det gjorde vondt i halsen - og hun ene jenta mi sa forsiktig: "Mamma, det gjorde vondt i ørene mine..."

Jeg stoppet igjen. Sa beklager for at jeg brølte, det skulle jeg ikke ha gjort. Men sa også at jeg synes det var leit at de ikke kunne stoppe å kjekle og tirre hverandre. Det blir dårlig stemning, pluss at jeg blir forstyrret av det når jeg kjører.

Vet at jeg har litt å jobbe med......

Jeg tillater meg å få ut sinnet mitt av og til. Ønsker ikke at sinnet skal hpoe seg opp og bli til depresjon. Men jeg er veldig nøyen på hvordan jeg uttrykker sinnet, altså jeg kritiserer ikke, men bare sier hvordan jeg har det.

[Gjest prust]

Jeg tillater meg å få ut sinnet mitt av og til. Ønsker ikke at sinnet skal hpoe seg opp og bli til depresjon. Men jeg er veldig nøyen på hvordan jeg uttrykker sinnet, altså jeg kritiserer ikke, men bare sier hvordan jeg har det.

Jeg blir lei meg for at ikke ungene lyder før jeg blir sint... Selvfølgelig er det ikke alltid sånn, men jeg skulle jo ønske at vi fem i familien kunne være såpass greie mot hverandre at ikke noen trengte å bli så sinte....

[Gjest Må lære meg å overse situasjoner]

Jeg kan bli eitrende sint, og det er som regel i forhold til ungene - når de terger hverandre, har fått advarsel, og likevel fortsetter - da kan jeg eksplodere og rope/brøle.

Det skjedde sist gang i helga i bilen. De småkranglet, jeg hadde sagt stopp flere ganger - og de bare fortsatte. Jeg stoppet bilen og brølte: "Det var da veldig!!!!!"

Det ble knyst stille. Jeg fortsatte å kjøre et lite stykke, mens jeg kjente det gjorde vondt i halsen - og hun ene jenta mi sa forsiktig: "Mamma, det gjorde vondt i ørene mine..."

Jeg stoppet igjen. Sa beklager for at jeg brølte, det skulle jeg ikke ha gjort. Men sa også at jeg synes det var leit at de ikke kunne stoppe å kjekle og tirre hverandre. Det blir dårlig stemning, pluss at jeg blir forstyrret av det når jeg kjører.

Vet at jeg har litt å jobbe med......

Ja, det er ikke lett prust.

Det gjør vondt i et mors hjerte når hun har kjeftet også.

Takk og lov så har jeg noen svært rolige barn, jeg har vel ikke høynet røsten eller hatt behov for å skrive eller kjefte på dem på aldri så mange år. Det er veldig godt.

Mannen min derimot, det har du problemet mitt.

[Gjest Må lære meg å overse situasjoner]

Holder kjeft, konsentrerer meg om å puste rolig og teller sakte til ti inni meg.

Somregel kommer ikke slikt sinne som kastet på en, så en har tid til å ta seg sammen før det går så langt som det du beskriver. Du ser hvor det bærer hen, ikke sant? Og er du da i en setting der det er upassende å bli sinna lar du ikke deg selv gå så langt.

Nei, du har rett, sinnet kommer ikke kastet på meg. Men det er der ganske konstant for tiden, og det har det tendenser til å bli en del bråk av.

Jeg sliter i samlivet med mannen min, og siden vi bor sammen så er det ikke så lett å unngå situasjonene desverre. Det er ikke så lett for meg å bare dra fra og være borte fra hus og barn i lange tider og ofte.

Det beste hadde selvsakt vært å fått ryddet skikkelig opp i dette, men vi sitter litt fast nå og vil ikke klare å få til noen forandringer sånn helt med det første. Desverre.

Derfor må jeg lære meg å overse irritasjon, sinne, bitterhet, slik at jeg ikke faller for å kjefte og høvle over gang på gang. Jeg ser jo at det ikke nytter og det er slitsomt å gå så irritert hele tiden.

Derfor trenger jeg en vei, hjelp til selvhjelp. Vet bare ikke helt hvordan få kommet i gang.

Det hjelper ikke å telle til ti så jeg trenger noe annet for å få det til å fungere kortvarig, spesiellt siden det ikke hjelper over langen å gjøre husarbeid el. heller.

[Gjest Astroide]

1-2-3-4-5-6-7-8-9-10

[Tonette]

Jeg merker at jeg blir lettere sint når jeg er trøtt og sliten, og pga av dette har jeg gjort tiltak for å redusere trettheten.

Sørger for å få nok søvn. Legger meg og står opp til faste tider.

Spiser noenlunde sunn mat. Og jeg har begynt å trene.

Ellers er det lurt å tenke gjennom hvorfor man blir sint. Hva er egentlig sinne et utrykk for? Sinne oppstår når man føler at man mister kontroll over situasjonen.

Ikke så dumt med selvhjelpsbøker. Kan stå mye nyttig i de. Selv synes jeg filmen The Secret var ganske fasinerende. Den finnes også i bokform. Søk på The Secret på google for å vite mer.

Lykke til!