OMG...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Mitt yngste barn våknet hver time. Hver natt. Til han var over to år. Da var jeg forlengst tilbake i en jobb jeg liksom skulle ha fungert i. Han våknet og trengte oppmerksomhet fra en våken mamma før han roet seg igjen. Så det var ingen bønn - jeg måtte faktisk våkne helt selv. Hver gang.

Jeg ga ham aldri medisin. Men det var fordi jeg rett og slett var for sliten til å greie å ta tak i noe som helst og fordi helsestasjonen ikke tilbød meg noen annen løsning enn at jeg skulle bare la han grine seg i søvn. Jeg var ikke klar over at det fantes muligheter som Vallergan før lenge etterpå.

Jeg mener det er _stor_ forskjell på å være trøtt småbarnsmor og på å ha et småbarn med reelle søvnvansker så det skal man ikke uttale seg om før man faktisk har vært der. Jeg har hatt et barn med helt vanlig sovemønster - det var jo ingen sak i forhold til dette.

Jeg har ingen problemer med å forstå at som siste utvei er dette en løsning for noen.

[Bookworm]

Du må vel ha sett det her inne også, det er snakk om soveproblemer i en eller annen sammenheng, og det gis haugevis av svar om at "gi barnet Vallergan, så sover det". Jeg synes det er helt hårreisende!

[Bookworm]

Det er jo reseptbelagt, så jeg synes "oh My God" og "er det virkelig så manga om gir ungene sine.." blir en lite respektfull måte å diskutere temaet på.

Det er jo leger / helsepersonell som har skrevet det ut på resept, og foreldre gjør vel det de får beskjed om at er best for sine barn.

Som det står i artikkelen, Vallergan er en allergimedisin, så jeg antar at mange som har fått det har kløe og andre lidelser som gjør det vanskelig å sovne.

Ingen av mine barn har hatt behov for reseptbelagt medisin bortsett fra vaksiner, men hadde jeg i samråd med lege funnet frem til noe som legen mente var det beste for å lindre sykdom eller plage hos barna, ville jeg jo fulgt legens råd.

At forskerne finner ut at visse bruksområder for en medisin ikke er anbefalt, er supert. Men så lenge medisinen er reseptbelagt,

så er det jo fortrinnsvis legene som har behov for infomasjonen.

Det er alltid skummelt når man finner bivirkninger ved legemidler, flott at det forskes.

De som virkelig har et reelt søvnproblem skal selvfølelig tilbys hjelp for dette, også medisiner hvis det er eneste løsning.

Men jeg _tror_ at Vallergan har blitt brukt litt ukritisk, som en enkel løsning på å få barna til å sove (det er jo ikke det medisinen er til engang)...

[BMS!]

Mitt yngste barn våknet hver time. Hver natt. Til han var over to år. Da var jeg forlengst tilbake i en jobb jeg liksom skulle ha fungert i. Han våknet og trengte oppmerksomhet fra en våken mamma før han roet seg igjen. Så det var ingen bønn - jeg måtte faktisk våkne helt selv. Hver gang.

Jeg ga ham aldri medisin. Men det var fordi jeg rett og slett var for sliten til å greie å ta tak i noe som helst og fordi helsestasjonen ikke tilbød meg noen annen løsning enn at jeg skulle bare la han grine seg i søvn. Jeg var ikke klar over at det fantes muligheter som Vallergan før lenge etterpå.

Jeg mener det er _stor_ forskjell på å være trøtt småbarnsmor og på å ha et småbarn med reelle søvnvansker så det skal man ikke uttale seg om før man faktisk har vært der. Jeg har hatt et barn med helt vanlig sovemønster - det var jo ingen sak i forhold til dette.

Jeg har ingen problemer med å forstå at som siste utvei er dette en løsning for noen.

Jeg har også ett barn som nå er 5 år, og fremdeles ikke sover natten igjennom.

Han har nok hatt mye sykdom, og nå i seneretid voksesmerter, men jeg mener at det er vel viktig å finne årsaken til søvnproblemene, enn å gå etter symtomene da.

For klart det er en grunn, min sønn var nok litt utrygg (han er adoptert), klødde masse pga. eksem, asma etc.

Men gi barnemitt slik "sovesaft" som legen min tilbydde meg, nei takk.

[Dorthe]

Jeg gav min Mogadon da han var 10 år, da hadde han ikke sovnet på 10 år. En gang og aldri mer. Han gikk opp isteden for ned. Så han fortsatte å være våken, men nå er det ikke mitt problem, han har blitt 26 og har flyttet ut forlengst

[frk.s]

Jeg gav min Mogadon da han var 10 år, da hadde han ikke sovnet på 10 år. En gang og aldri mer. Han gikk opp isteden for ned. Så han fortsatte å være våken, men nå er det ikke mitt problem, han har blitt 26 og har flyttet ut forlengst

Barn med ADHD reagerer stikk motsatt enn alle andre på sovemedisin..

[Gjest Grøøøøss]

Det er sà mange àr siden, at jeg husker ikke helt. Men jeg fikk det i hvertfall anbefalt, og jeg tok i mot. Kanskje fordi jeg selv var helt utslitt og alene med henne...

Men det fikk oss pà rett sjòl da, og hun ble seg selv igjen( selv om hun var generelt urolig de fòrste àra) og jeg fikk inntrykk av at det var helt normalt à ta i bruk sànt i den situasjonen vi var i. Men om det var det rette, er ikke godt à si!

'' Men det fikk oss pà rett sjòl''

Sjøl?

[Dorthe]

Barn med ADHD reagerer stikk motsatt enn alle andre på sovemedisin..

Han har ikke ADHD. Jeg tror rett og slett han fikk for stor dose. han fikk voksendose av legen.

[Gjest Elextra]

Jeg gav min Mogadon da han var 10 år, da hadde han ikke sovnet på 10 år. En gang og aldri mer. Han gikk opp isteden for ned. Så han fortsatte å være våken, men nå er det ikke mitt problem, han har blitt 26 og har flyttet ut forlengst

Oi, Mogadon til en 10-åring hørtes vel tøft ut.

[Gjest Elextra]

Mitt yngste barn våknet hver time. Hver natt. Til han var over to år. Da var jeg forlengst tilbake i en jobb jeg liksom skulle ha fungert i. Han våknet og trengte oppmerksomhet fra en våken mamma før han roet seg igjen. Så det var ingen bønn - jeg måtte faktisk våkne helt selv. Hver gang.

Jeg ga ham aldri medisin. Men det var fordi jeg rett og slett var for sliten til å greie å ta tak i noe som helst og fordi helsestasjonen ikke tilbød meg noen annen løsning enn at jeg skulle bare la han grine seg i søvn. Jeg var ikke klar over at det fantes muligheter som Vallergan før lenge etterpå.

Jeg mener det er _stor_ forskjell på å være trøtt småbarnsmor og på å ha et småbarn med reelle søvnvansker så det skal man ikke uttale seg om før man faktisk har vært der. Jeg har hatt et barn med helt vanlig sovemønster - det var jo ingen sak i forhold til dette.

Jeg har ingen problemer med å forstå at som siste utvei er dette en løsning for noen.

''Jeg mener det er _stor_ forskjell på å være trøtt småbarnsmor og på å ha et småbarn med reelle søvnvansker så det skal man ikke uttale seg om før man faktisk har vært der.''

Amen.

[Katt-ja]

Ja, mulig...

Jeg syns det er kjempe skummelt!

Og all den medisineringen ved adhd også, det går over stokk og stein!

Men det er min mening ;0)

Når ens egne barn er friske er det enkelt å synes at det går over stokk og stein med andres medisinbruk...

[caprice]

Vi har prøvd Vallergan på begge barn - men det ble med et par ganger. Det funka jo uansett ikke. Selv fikk jeg Valium som baby (foreskrevet av lege) - så tidene forandrer seg... Hjalp ikke det heller - ble helt hyper...

[PieLill]

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er.

Det må jo være en kost-nyttevurdering fra barn til barn.

Selv ville jeg nok forsøkt mye annet først. Men må man så må man.

mvh

[jubalong70]

Jeg ble også ganske sjokkert over de tallene.

[Gjest mora2]

Når ens egne barn er friske er det enkelt å synes at det går over stokk og stein med andres medisinbruk...

Vi har vårt som alle andre :0)

[Gjest togli]

Ojsann... Jeg trodde det var veldig uvanlig å gi ungene sovemedisin....