Kjekk og ha, men aldri på gjestelista.....!

[idefixa]

Hei!

Jeg er ei ung dame, gift og med 3 barn. Jeg driver egen bedrift med en del ansatte, og er engasjert i en del. Jeg opplever meg selv som travel, men likevel med tid til å være vennlig og oppmerksom i forhold til familie, ansatte og kunder. Det er lite tid til de få vennene jeg har igjen, de er som meg, individualister- på det personlige planet. Mitt "problem" er at jeg til stadighet opplever at folk jeg kjenner spør meg om ting, det kan være å låne noe, være med på noe etc. Men, jeg opplever aldri å stå på noens gjesteliste til private selskap....! Jeg kjenner mange, men er tydeligvis ikke god nok venn til å bli invitert til ting. Dette er jeg nylig begynt å reflektere over, og klarer ikke selv å forstå hvorfor? HVORFOR er det sånn, tro? Kan noen komme med forslag? Og, jeg vil gjerne høre alt man kan komme på, for noe må det jo være! Det må være noe jeg gjør, som gjør at jeg aldri blir bedt, for å si det sånn...........

Takknemlig for svar!

[idefixa]

Når jeg tenker meg om har det vel egentlig alltid vært sånn. På skolen, barne, ungdom, videregående, som kollega og i idrett... Guri, jeg må jo virke avskrekkende på noe vis.............?!

[Gjest Melbilla]

Di sier at du har liten tid til vennene dine. Kan det ligge noe der at du ikke har vært flink nok til å pleie vennskapet slik at de føler du har glidd vekk i fra dem?

[AneM1365380603]

Kanskje du ikke er den gode og nære vennen som har tid til å bry seg om hva de opplever i hverdagen. Interesse og omsorg fra venner betyr mye. Det er disse som er venner, de som ikke bare er overfladiske.

Det var bare en tanke fra meg

[Bookworm]

Med det tillegget du skrev nederst i tråden her, ser det ut som om du har det på akkurat samme måte som meg. Jeg har masse gode bekjentskaper, men få nære venner. Jeg har vært i ett bryllup utenom familie i hele mitt liv... Men jeg blir invitert på noen uformelle fester og samlinger ellers, men ikke på noen gjesteliste, som du skriver.

Jeg har også hatt det slik det meste av livet, og vet vel egentlig også grunnen til dette. Jeg har vanskelig for å knytte nære vennskap, og ville sikkert ha blitt diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse, hvis jeg valgte å gå til en ekspert med det. Men det plager meg egentlig ikke nevneverdig. Jeg er ikke mislikt på noen som helst måte (som jeg merker, i hvert fall) og jeg har det sosiale livet jeg orker/ønsker. Trives best i eget selskap og med familie, så for meg er det egentlig ikke noe problem, eller jeg velger å ikke lage et problem av det, bare forholdet meg til realiteten...

[mum]

Hvis du tar deg tid til å lage et selskap en gang i året eller i spesielle anledninger og fører gjesteliste, vil nok du også havne på en eller annens liste.

[Mary Poppins]

Noen ganger er det så enkelt at hvis man aldri ber noen selv så blir man gjerne ikke bedt til andre heller.

Jeg tenker også at det kan være at du virker så busy at man ikke tror du vil komme uansett. Eller at du har blitt bedt noen ganger før, og sagt nei, og til slutt gir man opp å be deg.

Bare noen tanker.

[Gjest ViViola]

Men - har du selskaper selv, da?