Autist og vanlig skole

[Gjest 2 Trinn]

En gutt på skolen til sønnen min er autist.Jeg viste ikke det før nå.Han har slått sønnen min mange ganger og kan være veldig hissig.Sønnen min har sagt at hana slår og sparker han og at de voksne ikke bryr seg om dee når han sier ifra.Jeg tenkte å ta det opp med læreren men siden jeg fikk vite at han er autist så er jeg litt usikker på hvordan jeg skal gå fram.

[Lotte :o)]

Jeg hadde tatt det opp uansett. Et barn, autist eller ikke, har ingen rett til å gjøre andre barns hverdag utrygg. Dette er uakseptabel oppførsel.

[frosken]

Bare ta det opp på vanlig måte, og si at du mener det er viktig at de prøver å finne måter å unngå at dette skjer på. Samtidig er det selvfølgelig et poeng å vise forståelse for at enkelte barn kan ha vansker som gjør at det nesten er umulig å unngå at det fra tid til annen kan skje uheldige episoder.

Dersom ikke skolen klarer å begrense slike episoder, vil også den gutten som er autist på det svært vanskelig fordi de andre barna etterhvert vil mislike ham sterkt.

[Gjest 2 Trinn]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224575510' post='3991306]

Jeg hadde tatt det opp uansett. Et barn, autist eller ikke, har ingen rett til å gjøre andre barns hverdag utrygg. Dette er uakseptabel oppførsel.

Men bør ikke en autist gå på spesial skole?

[brilleslangen]

Selv om den gutten er autist så kan det jo likevel ikke legaliseres at han plager andre... Ovenfor de andre barna blir jo ikke det heller riktig... Så jeg synes du skal gjøre det du har tenkt jeg, ta det opp med skolen. Legg fram for læreren at denne guttens atferd er et problem for din sønn osv osv, at du forstår at det kanskje ikke er så enkelt å avverge alle slike situasjoner, men at du ønsker å vite hvilke tiltak som gjøres for å hindre at din sønn til stadighet utsettes for slag og spark. For du som mor kan ikke godta at din sønn til stadighet utsettes for det...

De kan nok ikke si noe om hvilke tiltak som er i gang på denne gutten, men de bør kunne si hva de konkret gjør for din sønn oppi dette...

[Lotte :o)]

Men bør ikke en autist gå på spesial skole?

Aner ikke. Det utrolig mange forskjellige grader av autisme.

[brilleslangen]

Men bør ikke en autist gå på spesial skole?

Alle går sammen nå, uansett hvilke diagnoser de evt har. Skolen skal legge tilrette for alle

[Gjest megavom]

Du bør i alle fall si fra. Siden han er autist bør han kanskje få litt mer tilsyn?

[Speak]

Du må faktisk tenke på ditt eget barn. Dersom barnet ditt ikke har det bra så er det din oppgave å følge opp dette. At det andre barnet har en diagnose gjør ikke saken anneledes. Dersom dette er et problem så må skolen løse dette. F.eks. å ha en som ser etter denne gutten hele tiden. Så ta tak i saken med en gang.

[Bookworm]

Jeg er for at alle barn, uavhengig av diagnoser, skal kunne benytte seg av det samme tilbudet som jevnaldrene - men jeg synes ikke at det skal gå ut over andre barn...

Så hvis gutten din blir plaget på skolen, må dette tas tak i, uavhengig av diagnoser. Alle skal trives på skolen:-)

[Bookworm]

Men bør ikke en autist gå på spesial skole?

Ikke nødvendigvis - jeg mener at sosialisering med andre barn er viktig, men han trenger selvfølelig ekstra oppfølging, slik at han får det undervisningen han trenger, samtidig som at de andre barna har en fin skoledag.

[Gjest mora2]

Jeg er for at alle barn, uavhengig av diagnoser, skal kunne benytte seg av det samme tilbudet som jevnaldrene - men jeg synes ikke at det skal gå ut over andre barn...

Så hvis gutten din blir plaget på skolen, må dette tas tak i, uavhengig av diagnoser. Alle skal trives på skolen:-)

Dette er jeg helt enig i. :=)

[Lotte :o)]

Ikke nødvendigvis - jeg mener at sosialisering med andre barn er viktig, men han trenger selvfølelig ekstra oppfølging, slik at han får det undervisningen han trenger, samtidig som at de andre barna har en fin skoledag.

Ressursene strekker som regel ikke til for all den ekstra oppfølgingen enkeltbarna med problemer trenger. Ikke i vår kommune, i alle fall...

Litt på siden:

Det er ofte slik at diagnosebarn (les: de utagerende), føkker opp hver jævla dag for resten av trinnet. Det kan faktisk være snakk om at kun 1-3 elever, av 80, klarer å forstyrre læringen og ødelegge tryggheten i hverdagen såpass, at det blir helt ut av kontroll. Brøl, slossing og kaos ut av det blå, gjennom hele dagen. Ungene vet aldri når bråkmaker'n har neste "anfall" og overfaller medelever.

Jeg skulle ønske at visse foreldre stikker finger'n i jorda og godtar at deres utagerende avkom bør fortsette sin læring på egnet sted, ikke i vanlig skole. Men noen foreldre "står på krava"(full integrering), og nekter, selv om de vet at det er til ungens beste. Gjentatte ganger har jeg sett at foreldrene først bøyer av og godtar dagskoletilbud når ungen er på mellomtrinnet. Dvs at hele 1.-4. trinn er ødelagt = ikke èn trygg skoledag, for resten av ungene på trinnet. Det gjør meg mildt sagt forbannet!

[Bookworm]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224616274' post='3992020]

Ressursene strekker som regel ikke til for all den ekstra oppfølgingen enkeltbarna med problemer trenger. Ikke i vår kommune, i alle fall...

Litt på siden:

Det er ofte slik at diagnosebarn (les: de utagerende), føkker opp hver jævla dag for resten av trinnet. Det kan faktisk være snakk om at kun 1-3 elever, av 80, klarer å forstyrre læringen og ødelegge tryggheten i hverdagen såpass, at det blir helt ut av kontroll. Brøl, slossing og kaos ut av det blå, gjennom hele dagen. Ungene vet aldri når bråkmaker'n har neste "anfall" og overfaller medelever.

Jeg skulle ønske at visse foreldre stikker finger'n i jorda og godtar at deres utagerende avkom bør fortsette sin læring på egnet sted, ikke i vanlig skole. Men noen foreldre "står på krava"(full integrering), og nekter, selv om de vet at det er til ungens beste. Gjentatte ganger har jeg sett at foreldrene først bøyer av og godtar dagskoletilbud når ungen er på mellomtrinnet. Dvs at hele 1.-4. trinn er ødelagt = ikke èn trygg skoledag, for resten av ungene på trinnet. Det gjør meg mildt sagt forbannet!

Dette er jeg helt enig med deg i Lotte. _Alle_ skal ikke i vanlig skole "no matter what". Og det var egentlig det som var poenget mitt også. De bør få det samme tilbudet som sine jevnaldrende, så lenge de ikke ødelegger for de andre barna - og hvis skolen blir et mareritt for en eller flere elver, så skal ikke de som ødelegger kunne gå der for enhver pris.

[isbe]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224575510' post='3991306]

Jeg hadde tatt det opp uansett. Et barn, autist eller ikke, har ingen rett til å gjøre andre barns hverdag utrygg. Dette er uakseptabel oppførsel.

Hei -jeg er mor til en autist som går i 1.klasse - på vanlig skole. Når det gjelder oppførsel er det slik at akseptabel/uakseptabel oppførsel vel ikke her er temaet da barnet med autisme mest sannsynlig ikke forstår koden ved sosial omgang og dermed ikke slår for å være "slem" men som et svar på f.eks. mangelnde kommunikasjon m.m. - svært mye jeg kan si om dette . MEN når det er sagt: opplegget rundt et barn med autisme i vanlig skole MÅ være meget bra for å fungere optimalt - det gjelder BÅDE informasjon til medelever, foreldre, personale - samt stor voksentetthet rundt barnet.

Dersom noen foreldre eller barn føler at ting ikke fungerer optiamalt på skolen skal de selvsagt ta det opp med skolen - om dette gjelder et barn med diagnose eller ei. Reaksjonsmåten til skolen kan variere fra et barn med diagnose - mest sannsynlig innkaller de ikke barnet for å be om unnskyldning, MEN de vil nok vurdere andre tiltak som gjør at man kan forhindre slike situasjoner i framtiden.

Mye jeg kan si om dette gitt...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Hei -jeg er mor til en autist som går i 1.klasse - på vanlig skole. Når det gjelder oppførsel er det slik at akseptabel/uakseptabel oppførsel vel ikke her er temaet da barnet med autisme mest sannsynlig ikke forstår koden ved sosial omgang og dermed ikke slår for å være "slem" men som et svar på f.eks. mangelnde kommunikasjon m.m. - svært mye jeg kan si om dette . MEN når det er sagt: opplegget rundt et barn med autisme i vanlig skole MÅ være meget bra for å fungere optimalt - det gjelder BÅDE informasjon til medelever, foreldre, personale - samt stor voksentetthet rundt barnet.

Dersom noen foreldre eller barn føler at ting ikke fungerer optiamalt på skolen skal de selvsagt ta det opp med skolen - om dette gjelder et barn med diagnose eller ei. Reaksjonsmåten til skolen kan variere fra et barn med diagnose - mest sannsynlig innkaller de ikke barnet for å be om unnskyldning, MEN de vil nok vurdere andre tiltak som gjør at man kan forhindre slike situasjoner i framtiden.

Mye jeg kan si om dette gitt...

Jeg synes det du beskriver her høres fornuftig ut. Det er ikke noe stort poeng i å lage en større runde med "skyld", ansvar og unnskyldninger når den som har gjort noe uansett ikke er mottagelig for dette eller forstår handlingen sin slik eller overhodet noen gang mente den slik.

Men jeg tror dessverre dette heller mange steder har blitt til at de barna som klager på at det har vært episoder avspises med at "det er ikke noe vi kan gjøre siden det var den ungen som gjorde det". Slik at den delen hvor de voksne skulle vurdert risiko for gjentagelse og truffet eventuelle tiltak ikke fungerer - gjerne som følge av ressursmangel.

[Lotte :o)]

Hei -jeg er mor til en autist som går i 1.klasse - på vanlig skole. Når det gjelder oppførsel er det slik at akseptabel/uakseptabel oppførsel vel ikke her er temaet da barnet med autisme mest sannsynlig ikke forstår koden ved sosial omgang og dermed ikke slår for å være "slem" men som et svar på f.eks. mangelnde kommunikasjon m.m. - svært mye jeg kan si om dette . MEN når det er sagt: opplegget rundt et barn med autisme i vanlig skole MÅ være meget bra for å fungere optimalt - det gjelder BÅDE informasjon til medelever, foreldre, personale - samt stor voksentetthet rundt barnet.

Dersom noen foreldre eller barn føler at ting ikke fungerer optiamalt på skolen skal de selvsagt ta det opp med skolen - om dette gjelder et barn med diagnose eller ei. Reaksjonsmåten til skolen kan variere fra et barn med diagnose - mest sannsynlig innkaller de ikke barnet for å be om unnskyldning, MEN de vil nok vurdere andre tiltak som gjør at man kan forhindre slike situasjoner i framtiden.

Mye jeg kan si om dette gitt...

Jeg forklarer mer inngående lengre ned i tråden, hvordan hverdagen til de andre barna kan oppfattes, når det er slik at ressursene ikke er 100% til enhver tid. Og det er realiteten i vår hverdag.

Jeg er skikkelig pissed over at mitt barn skal måtte tåle en slik hverdag, uavhengig av medelevers diagnoser. Og det blir tatt opp gang på gang. Men det hjelper ingenting før problembarnet er ut av trinnet. Desverre. Trinnet er nemlig bra de få timene elevene med behov for ektra oppfølging/avvikende aggressiv atferd er ute av klassen (dvs en annen plass på bygget, for seg selv m/lærere og pedagoger, eller dagskole).

Det er forferdelig å være forelder til barn som daglig plages av andre barns ukontrollerte atferd. *forbannet på systemet*

[isbe]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224858742' post='3994778]

Jeg forklarer mer inngående lengre ned i tråden, hvordan hverdagen til de andre barna kan oppfattes, når det er slik at ressursene ikke er 100% til enhver tid. Og det er realiteten i vår hverdag.

Jeg er skikkelig pissed over at mitt barn skal måtte tåle en slik hverdag, uavhengig av medelevers diagnoser. Og det blir tatt opp gang på gang. Men det hjelper ingenting før problembarnet er ut av trinnet. Desverre. Trinnet er nemlig bra de få timene elevene med behov for ektra oppfølging/avvikende aggressiv atferd er ute av klassen (dvs en annen plass på bygget, for seg selv m/lærere og pedagoger, eller dagskole).

Det er forferdelig å være forelder til barn som daglig plages av andre barns ukontrollerte atferd. *forbannet på systemet*

Det er nok ikke lett hverken å være på den ene eller andre "siden" av en slik situasjon som du beskriver. Konklusjonen er dog at det er SKOLENS ansvar å komme fram til løsninger som fungerer godt for alle parter. Noen ganger er det dessverre slik at noen barn ikke kan fungere i klasse-situasjon, eller kun kort tid av gangen. Ofte hjelper det med tett voksenoppfølging og barnet kan likevel fungere i klassen, men det er klart at dette krever ressurser.

Når det er sagt er dessverre mitt barn et slikt barn som ikke har utbytte av vanlig undervisning, og som kun fungerer sammen med andre barn kort tid og med tett voksenoppfølging - dette innebærer at han har en voksen på seg hele tiden og han er i klassen 10 min av gangen 2-3 ganger pr dag. Med et stramt opplegg der det er snakk mer om omvendt integrering ser vi at han er blitt en populær gutt å være sammen med, og DERSOM det skulle skje noen ting, er det kun småting - f.eks. at han kan komme borti når noen bygger lego, eller sparke ballen vekk fra mål osv - og siden han i utgangspunktet nå er blitt attratktiv å være sammen med, er det ting de andre ungene overser og ikke synes gjør noe. Men dette har krevd MYE jobbing og stram struktur og våkne voksne og mye veiledning fra fagpersoner utenom skolen.

Vi har også valgt en VELDIG åpen linje med mye informasjon til foreldre, alle barn på skolen (og det er en stor skole) og alt av personale. Dette "vinner" gutten vår på.

Jeg ville synes det var forferdelig å komme i en situasjon som du, og ikke minst å være forelder til det barnet som lager denne situasjonen. Har du vært i kontakt med foreldrene, eller er det kun skolen som sier at de ikke kan gjøre noe?

[isbe]

Men bør ikke en autist gå på spesial skole?

Det finnes noen skoler for autister i Norge, men de aller fleste går på vanlige skoler, og er integrert mer eller mindre i forhold til funksjonsnivå. Mitt barn har et helt spesielt opplegg, sitt eget rom, sin egen garderobe, sin egen inngang til og med - men nært SFO og 1. klassen. Er i klassen sin ca 10 min ved samling, og ca 1-2 ganger daglig i andre fag alt etter hva de har. Ellers har han egne pedagoger og måten han lærer på er så utrolig annerledes enn hva de andre gjør. F.eks. er han på 2.klassenivå i matte, og lærer ikke å skrive tallene fordi han ikke har motorikk til det, mens i norsk lærer han å lese ordbilder (hele ord) og kan ikke bokstaver (for abstrakt). Adferdsmessig gjør man endel omvendt integrering.

Jeg tror at med riktige opplegg kan en autist ha det bra på vanlig skole, og medelever kan også ha det bra med barnet med autisme. (vår sønn er blitt en attraktiv unge).

[Lotte :o)]

Det er nok ikke lett hverken å være på den ene eller andre "siden" av en slik situasjon som du beskriver. Konklusjonen er dog at det er SKOLENS ansvar å komme fram til løsninger som fungerer godt for alle parter. Noen ganger er det dessverre slik at noen barn ikke kan fungere i klasse-situasjon, eller kun kort tid av gangen. Ofte hjelper det med tett voksenoppfølging og barnet kan likevel fungere i klassen, men det er klart at dette krever ressurser.

Når det er sagt er dessverre mitt barn et slikt barn som ikke har utbytte av vanlig undervisning, og som kun fungerer sammen med andre barn kort tid og med tett voksenoppfølging - dette innebærer at han har en voksen på seg hele tiden og han er i klassen 10 min av gangen 2-3 ganger pr dag. Med et stramt opplegg der det er snakk mer om omvendt integrering ser vi at han er blitt en populær gutt å være sammen med, og DERSOM det skulle skje noen ting, er det kun småting - f.eks. at han kan komme borti når noen bygger lego, eller sparke ballen vekk fra mål osv - og siden han i utgangspunktet nå er blitt attratktiv å være sammen med, er det ting de andre ungene overser og ikke synes gjør noe. Men dette har krevd MYE jobbing og stram struktur og våkne voksne og mye veiledning fra fagpersoner utenom skolen.

Vi har også valgt en VELDIG åpen linje med mye informasjon til foreldre, alle barn på skolen (og det er en stor skole) og alt av personale. Dette "vinner" gutten vår på.

Jeg ville synes det var forferdelig å komme i en situasjon som du, og ikke minst å være forelder til det barnet som lager denne situasjonen. Har du vært i kontakt med foreldrene, eller er det kun skolen som sier at de ikke kan gjøre noe?

Jeg har ikke vært i kontakt med foreldrene, nei. Det er tydeligvis ikke PK å ringe andre foreldre i slike saker. Det er flere urolige barn dette gjelder. Og mitt barn er ingen enslig hoggestabbe.

De "plagsomme barna" denger løs uten forvarsel på den som måtte stå nærmest der og da. Det er hyling og munnbruk og fysiske angrep på både voksne og barn, daglig...

Skolen gjør sitt (påstår de), men gir uttrykk for at de kommer til kort. Foreldrene står på sitt, om full integrering i vanlig skole. Og der står saken(e), fram til skolen gir opp og krever barn(a) flyttet over i mer egnet tiltak, regner jeg med. Det er i hvert fall slik det har gått med saksgang på tidligere saker av samme art.

Jeg skjønner at det er fortvilet å være mor til en autist også. Heldigvis ser det ut til at dere får god hjelp, slik at det går bra med din sønn. Ståa er nok desverre høyst forskjellig fra kommune til kommune...