Også litt om mat og holdninger....

[Anonym 82]

Det var nydelig tenkt - og nydelig skrevet, anonym 82!

)

Takk:-)

[Mary Poppins]

Det sjefen hennes sa var jo sagt for å være ekkel, så jeg håper absolutt ikke min teite kommentar stiller i samme klasse nei!

Men jeg veit at jeg ville likt det dårlig dersom noen sa "også du som er så brei" til meg... Mulig hun synes det er helt ok å være tynn - det burde hun jo - men det kan også hende at hun er litt sår på det, og da synes jeg det var en tåpelig kommentar. SÅ smal... Hva er det for noe å si??!

Det er som morsan sier under her en forskjell på si at noen er bred, og at noen er smal. De aller aller fleste ville foretrukket å være smal fremfor bred. Smal trenger heller ikke være det samme som tynn. Tynn er et mye sterkere ord, og det ordet brukte du jo ikke.

Den kommentaren du kom med, kunne jeg fint sagt selv, uten å tenke noe mere over det.

[Gjest ojahaaa]

Nok et teit innlegg... stønn

[Anonym 82]

Det er som morsan sier under her en forskjell på si at noen er bred, og at noen er smal. De aller aller fleste ville foretrukket å være smal fremfor bred. Smal trenger heller ikke være det samme som tynn. Tynn er et mye sterkere ord, og det ordet brukte du jo ikke.

Den kommentaren du kom med, kunne jeg fint sagt selv, uten å tenke noe mere over det.

Det er nå så! Og ordet tynn ville jeg aldri brukt til noen! Men jeg synes likevel det var tankeløst av meg å si noe sånt

Men det er jo godt å høre at andre ikke ville reagert så sterkt på det, da gjorde sikkert ikke hun det heller. Jeg syntes liksom jeg så det i blikket hennes, men det var vel sikkert bare fordi jeg følte meg så utrolig teit selv...

[jubalong70]

Amen!

[Gjest mora2]

Jeg er ikke så glad i kake-pushing eller mat-pushing, eller kommentarere om hvor mye eller lite jeg har spist og om hvor mett eller sulten jeg må være av den grunn.

Har ikke lagt merke til om jeg har opplevd noe forskjell på om det er en tynn eller tjukk person som sier det, jeg bare liker det ikke. Opplever det som slitsomt mas mer enn omsorg, i allefall ikke den omsorgen jeg trenger.

Jeg har opplevd masse gnål om mat og kaker...

Som regel er det ikke meg de har problemer med, men dem selv...

:0)

[PieLill]

Jeg har mange slektninger og venner som virkelig kan å nøde folk til å spise.

Jeg har alltid sett dette som kulturelt betinget og aldri knyttet det opp mot vertens/vertinnens vekt eller egne matvaner. Ikke i min villeste fantasi.

I min statistikk har de som har en kultur for å trykke mat i folk som regel også en kultur for falsk beskjedenhet. Det blir et slags høflighetsspill der gjesten skal understreke at h*n ikke vil være til bry og verten/vertinnen skal være generøs med store bokstaver i hele ordet.

De jeg kjenner som har rendyrket denne "kulturen" vokste opp i en tid da det ikke var en selvfølge å kunne spise seg mett. Og i en tid da man faktisk bokstavelig talt kunne spise noen ut av huset. De var vokst opp med at man bare ikke kunne ta så mye man ville fra matfatet, for da var det noen andre som ble uten.

Jeg har alltid forstått denne væremåten ut fra dette lyset. Og jeg synes jo også selv det er hyggelig når jeg ser at folk liker maten jeg har lagd så det minker på fatene.

Selv om jeg mener jeg forstår denne væremåten og til dels synes det er trivelig, kan det også til tider bli for mye og for pågående. Som om de ikke kan skjønne at man faktisk ikke vil ha mer. Da kan fleiping om tvangsforing være en grei løsning.

Det finnes jo også en annen kategori av personer som vil bestemme hva du skal spise. Det er de som vil feite deg opp, sunne deg opp, slanke deg ned og jeg vet ikke hva. Det er som regel de somme som dem som kan fortelle deg at du burde valgt andre busker i hekken, skifte til et annet tannkremmerke og legge ungene en halv time tidligere eller senere.

Da handler det jo ikke lengre om mat eller gjestfrihet, men om hangen til å han noen forbedringsprosjekter på gang. Jeg har oppfattet utsagn som "vil hun ha meg like feit som seg selv" som en noe ufin måte å fyre tilbake på personer man synes blir for ivrige på å forandre en.

mvh

[Gjest mora2]

Er man slank kan folk si hva de vil.

Er man kjukk, må man holde kjeft.

Dette viser seg gang på gang.

:0)

[PieLill]

Hva mener du om denne da?

Dette er langt tilbake i tid og min tidligere sjef var vel rundt 150 kilo, tenker jeg. Hvis ikke mer. Som du kanskje har fått med deg er jeg tynn og jeg var ikke akkurat noe feitere før i tiden heller.

Når du er ung og usikker er det ikke hyggelig å få kommentarer om vekten hver eneste lunspause fra sjefen sin.

- Har du tenkt å spise ALT det der?, etterfulgt av latter.

- Du holder deg til Cola light, ser jeg.

- Har du ambisjoner om å bli * navn på bedriften* supermodell?

Den dama var motbydelig spydig.

Jeg kunne ha slengt spydigheter tilbake og hadde veldig lyst til å gjøre det også, men hun var jo sjefen min.

''Den dama var motbydelig spydig. Jeg kunne ha slengt spydigheter tilbake og hadde veldig lyst til å gjøre det også, men hun var jo sjefen min.''

Slik oppførsel er som du sier motbydelig og spydig.

Det går sikkert an å si en masse om drittkasterens eventuelle egne problemer og komplekser eller at det sikkert ikke var vondt ment, eller at det nok var ment som en spøk.

Men det er likefullt en motbydelig og spydig adferd.

Jeg blir alltid forundret når folk knytter noens adferd opp mot deres vekt eller andre ting ved deres utseende. Mener de i fullt alvor at denne adferden har å gjøre med vedkommedes ytre atributter. Eller er det bare en kjapp måte å skyte tilbake der man tror det gjør mest vondt.

mvh

[Lillemus]

Er man slank kan folk si hva de vil.

Er man kjukk, må man holde kjeft.

Dette viser seg gang på gang.

:0)

Kjukk?! Mora2 da.... Tykk eller tjukk...

[Gjest mora2]

Kjukk?! Mora2 da.... Tykk eller tjukk...

Ups..Ble litt dialekt der..

Her sier vi "kjokk" ;0)

[Lillemus]

Ups..Ble litt dialekt der..

Her sier vi "kjokk" ;0)

*Hehe* Det finnes nok mange dialektvarianter av ordet vil jeg tro. )

[Gjest mora2]

*Hehe* Det finnes nok mange dialektvarianter av ordet vil jeg tro. )

Helt sikkert :0)

[PieLill]

Er man slank kan folk si hva de vil.

Er man kjukk, må man holde kjeft.

Dette viser seg gang på gang.

:0)

Du har et poeng.

mvh

[PieLill]

Siden du er slank selv, og har følt slike uttalelser på kroppen... Kan du være så snill å fortelle meg hvordan du ville ha reagert i situasjonen jeg nå skal legge frem?

Vi hadde barseltreff, og ei av jentene - som er veldig lang og tynn - fortalte om sin tøffe fødsel. Hun fortalte at hodeomkretsen til gutten var 39 cm! Jeg skar grimaser mens jeg så det for meg, og så presterte jeg å utbryte: "også du som er så smal da!".......

Hun tittet rart på meg, og jeg hadde mest lyst til å reise meg og gå! Noen ganger blir det bare værre hvis man begynner å ro, så jeg sa ikke mer.

Mente jo selvfølgelig ikke noe galt med det jeg sa - det var mer tanken på at hun antagelig ikke har et enormt bekken heller, når hun er så spedt bygd.

Ville du blitt fornærmet, eller forstått at dette kom ut veldig feil? Mener du jeg burde sagt noe mer?

Sånn i etterpåklokskap ville jeg vel tenkt at det hadde vært bedre å si "Men du som har så smalt bekken!" eller noe slikt. Det blir mer medisinsk, liksom.

mvh

[Anonym 82]

Sånn i etterpåklokskap ville jeg vel tenkt at det hadde vært bedre å si "Men du som har så smalt bekken!" eller noe slikt. Det blir mer medisinsk, liksom.

mvh

Jo, men nå veit jo jeg lite om hennes bekken da! Det er jo faktisk ikke nødvendigvis sånn at hun har noe smalere bekken enn meg...

Men ja, det ville gått mer direkte på det jeg tenkte på - istedet for å høres som om det var vekten hennes jeg snakket om!

[Gjest bangen]

Du er så forbanna inkonsekvent. Her om dagen slang du ut av deg til en som stillte et spørsmål om Valiumbruk i forhold til å gå på en fest at i min omgangskrets har vi også slike, vi kaller de narkomane! Nå skal imidlertid vi som er tynne og har uttalt oss om at vi finner det vanskelig å bli presset til å spise ha full forståelse for at overvektige gjør dette av kjærlighet. Dobbeltmoral? Men denne gangen handler det selvsagt om deg og dine problemer og da skal man trå forsiktig.

Jeg har uttalt meg om at det er vanskelig å være tynn å føle tvang til å spise og dette skal du selvsagt trekke ut til at jeg er et problematisk og uhøflig vesen som ikke forstår at den overvektige bare vil meg godt. Det finnes ikke noe omtanke i å stappe i folk mat når man inderlig godt vet at de ikke vil ha det! Men fordi du har lidd av overvekt forventer du selvsagt at alle skal møte DEG med forståelse for at overvektige bare ønsker å stappe i deg kake, fordi det er det beste de kan gi sine nærmeste. Kanskje de overvektige, som har et reelt problem burde lytte til å respektere de som ikke ønsker å havne i samme situasjon? At det er den beste måten å vise sin omtanke på?

- Synes du foreldre som feter opp barna sine på usunn mat, fordi de selv ikke klarer å styre seg bør anses som kjærlige og omtenksomme foreldre gjennom denne handlingen?

[Gjest Melbilla]

''Den dama var motbydelig spydig. Jeg kunne ha slengt spydigheter tilbake og hadde veldig lyst til å gjøre det også, men hun var jo sjefen min.''

Slik oppførsel er som du sier motbydelig og spydig.

Det går sikkert an å si en masse om drittkasterens eventuelle egne problemer og komplekser eller at det sikkert ikke var vondt ment, eller at det nok var ment som en spøk.

Men det er likefullt en motbydelig og spydig adferd.

Jeg blir alltid forundret når folk knytter noens adferd opp mot deres vekt eller andre ting ved deres utseende. Mener de i fullt alvor at denne adferden har å gjøre med vedkommedes ytre atributter. Eller er det bare en kjapp måte å skyte tilbake der man tror det gjør mest vondt.

mvh

Ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg var veldig beskjeden den gangen og at jeg overhodet ikke gjorde dama noe vondt.

Jeg oppfattet henne som utadvendt, selvsikker og brautende.

I ettertid har jeg tenkt at hun sikkert langt i fra var så selvsikker som jeg trodde den gangen. Jeg har tenkt at hun må ha irritert seg over meg. Den gangen var jeg mer opptatt av mote, klær og slike ting enn det jeg er i dag og jeg tror det i kombinasjon med at jeg var slank må ha irritert henne.

Jeg skjønte ikke det den gangen, men har tenkt i ettertid at det kanskje var slik det var. Sikker er jeg ikke.

Ihvertfall var det ikke hyggelig. I løpet av gymnastiden begynte jeg å skjønne at jeg ikke trengte å skjule kroppen min under lag på lag med klær, så jeg kan ikke si at jeg hadde komplekser fordi jeg var tynn på den tiden.

Likevel svei slike kommentarer. Spesielt da hun spurte om jeg hadde ambisjoner om å bli bedriftens supermodel, når jeg satt og spiste i lunsjen. En lunsj som hun da tydeligvis synes var for liten.

Jeg begynte å gruble og tenke på hva hun egnetlig mente med kommentaren. Synes hun ikke jeg duger i jobben min? Mener hun at det eneste jeg duger til er å være fotomodell? Mener hun at jeg er dum?

Ville ikke du også ha tenkt slik?

[Gjest Melbilla]

Jeg har mange slektninger og venner som virkelig kan å nøde folk til å spise.

Jeg har alltid sett dette som kulturelt betinget og aldri knyttet det opp mot vertens/vertinnens vekt eller egne matvaner. Ikke i min villeste fantasi.

I min statistikk har de som har en kultur for å trykke mat i folk som regel også en kultur for falsk beskjedenhet. Det blir et slags høflighetsspill der gjesten skal understreke at h*n ikke vil være til bry og verten/vertinnen skal være generøs med store bokstaver i hele ordet.

De jeg kjenner som har rendyrket denne "kulturen" vokste opp i en tid da det ikke var en selvfølge å kunne spise seg mett. Og i en tid da man faktisk bokstavelig talt kunne spise noen ut av huset. De var vokst opp med at man bare ikke kunne ta så mye man ville fra matfatet, for da var det noen andre som ble uten.

Jeg har alltid forstått denne væremåten ut fra dette lyset. Og jeg synes jo også selv det er hyggelig når jeg ser at folk liker maten jeg har lagd så det minker på fatene.

Selv om jeg mener jeg forstår denne væremåten og til dels synes det er trivelig, kan det også til tider bli for mye og for pågående. Som om de ikke kan skjønne at man faktisk ikke vil ha mer. Da kan fleiping om tvangsforing være en grei løsning.

Det finnes jo også en annen kategori av personer som vil bestemme hva du skal spise. Det er de som vil feite deg opp, sunne deg opp, slanke deg ned og jeg vet ikke hva. Det er som regel de somme som dem som kan fortelle deg at du burde valgt andre busker i hekken, skifte til et annet tannkremmerke og legge ungene en halv time tidligere eller senere.

Da handler det jo ikke lengre om mat eller gjestfrihet, men om hangen til å han noen forbedringsprosjekter på gang. Jeg har oppfattet utsagn som "vil hun ha meg like feit som seg selv" som en noe ufin måte å fyre tilbake på personer man synes blir for ivrige på å forandre en.

mvh

Du er veldig flink til å skrive, men noen ganger når jeg leser dine innlegg får jeg en følelse av du gjør en minste lille ting om til en hel "studie"

Når du får en så liten sak som det er å be folk forsyne seg av et kakestykke til, til å snakke om "dem" som "denne mennesketypen", så kan jeg ikke annet enn å trekke litt på smilebåndet:-)

Tenker og grubler du mye på slike ting i det daglige?

Du er jo ei klok jente og flink skribent. Ser det og jeg blir litt fasinert over alle tanker du gjør deg om saker og ting:-)

[Gjest Melbilla]

Jeg har mange slektninger og venner som virkelig kan å nøde folk til å spise.

Jeg har alltid sett dette som kulturelt betinget og aldri knyttet det opp mot vertens/vertinnens vekt eller egne matvaner. Ikke i min villeste fantasi.

I min statistikk har de som har en kultur for å trykke mat i folk som regel også en kultur for falsk beskjedenhet. Det blir et slags høflighetsspill der gjesten skal understreke at h*n ikke vil være til bry og verten/vertinnen skal være generøs med store bokstaver i hele ordet.

De jeg kjenner som har rendyrket denne "kulturen" vokste opp i en tid da det ikke var en selvfølge å kunne spise seg mett. Og i en tid da man faktisk bokstavelig talt kunne spise noen ut av huset. De var vokst opp med at man bare ikke kunne ta så mye man ville fra matfatet, for da var det noen andre som ble uten.

Jeg har alltid forstått denne væremåten ut fra dette lyset. Og jeg synes jo også selv det er hyggelig når jeg ser at folk liker maten jeg har lagd så det minker på fatene.

Selv om jeg mener jeg forstår denne væremåten og til dels synes det er trivelig, kan det også til tider bli for mye og for pågående. Som om de ikke kan skjønne at man faktisk ikke vil ha mer. Da kan fleiping om tvangsforing være en grei løsning.

Det finnes jo også en annen kategori av personer som vil bestemme hva du skal spise. Det er de som vil feite deg opp, sunne deg opp, slanke deg ned og jeg vet ikke hva. Det er som regel de somme som dem som kan fortelle deg at du burde valgt andre busker i hekken, skifte til et annet tannkremmerke og legge ungene en halv time tidligere eller senere.

Da handler det jo ikke lengre om mat eller gjestfrihet, men om hangen til å han noen forbedringsprosjekter på gang. Jeg har oppfattet utsagn som "vil hun ha meg like feit som seg selv" som en noe ufin måte å fyre tilbake på personer man synes blir for ivrige på å forandre en.

mvh

Her må jeg ha tatt på meg feil briller eller så ma jeg ha svart under feil innlegg. Du skrev jo ikke dette her. Hmm, skjønner ingenting:-)