Også litt om mat og holdninger....

[Shova]

Ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg var veldig beskjeden den gangen og at jeg overhodet ikke gjorde dama noe vondt.

Jeg oppfattet henne som utadvendt, selvsikker og brautende.

I ettertid har jeg tenkt at hun sikkert langt i fra var så selvsikker som jeg trodde den gangen. Jeg har tenkt at hun må ha irritert seg over meg. Den gangen var jeg mer opptatt av mote, klær og slike ting enn det jeg er i dag og jeg tror det i kombinasjon med at jeg var slank må ha irritert henne.

Jeg skjønte ikke det den gangen, men har tenkt i ettertid at det kanskje var slik det var. Sikker er jeg ikke.

Ihvertfall var det ikke hyggelig. I løpet av gymnastiden begynte jeg å skjønne at jeg ikke trengte å skjule kroppen min under lag på lag med klær, så jeg kan ikke si at jeg hadde komplekser fordi jeg var tynn på den tiden.

Likevel svei slike kommentarer. Spesielt da hun spurte om jeg hadde ambisjoner om å bli bedriftens supermodel, når jeg satt og spiste i lunsjen. En lunsj som hun da tydeligvis synes var for liten.

Jeg begynte å gruble og tenke på hva hun egnetlig mente med kommentaren. Synes hun ikke jeg duger i jobben min? Mener hun at det eneste jeg duger til er å være fotomodell? Mener hun at jeg er dum?

Ville ikke du også ha tenkt slik?

Jeg mener at sjefen din var direkte ufin og uhøflig, og totalt manglet empati, og du hadde all verdens grunn til å bli dypt fornærmet.

Ingen normale mennesker ville finne på å si noe slikt til sine ansatte eller noen andre! Synd du ikke svarte tilbake, når du satt i kantina. tenk om du hadde reist deg opp og satt høyt og tydelig: "Hva mener du med det? At jeg er dum fordi jeg er slank?"

Dama/sjefen ville da hatt et stort problem med å svare;) Men etterpåklokskap er den høyeste vitenskap, dessverre...

Jeg synes du skal legge fra deg hennes bemerkninger, og heller være stolt av den du er;))

[Gjest Melbilla]

Jeg mener at sjefen din var direkte ufin og uhøflig, og totalt manglet empati, og du hadde all verdens grunn til å bli dypt fornærmet.

Ingen normale mennesker ville finne på å si noe slikt til sine ansatte eller noen andre! Synd du ikke svarte tilbake, når du satt i kantina. tenk om du hadde reist deg opp og satt høyt og tydelig: "Hva mener du med det? At jeg er dum fordi jeg er slank?"

Dama/sjefen ville da hatt et stort problem med å svare;) Men etterpåklokskap er den høyeste vitenskap, dessverre...

Jeg synes du skal legge fra deg hennes bemerkninger, og heller være stolt av den du er;))

Svar på det siste avsnittet:

Dette er mange år siden. I dag ville slike uttalelser prellet raskere av meg:-)

- I dag ville jeg sannsynligvis ha ledd rått og svart noe sånt som:- Jasså, synes du ikke jeg duger til noe annet?- Det var jo hyggelig sagt! Noe i den dur.

Jeg kom på uttalelsen nå iom. at vi hadde en diskusjon som handlet om temaet. Men det er absolutt ikke noe jeg går og tenker på lenger :-)

[Shova]

Svar på det siste avsnittet:

Dette er mange år siden. I dag ville slike uttalelser prellet raskere av meg:-)

- I dag ville jeg sannsynligvis ha ledd rått og svart noe sånt som:- Jasså, synes du ikke jeg duger til noe annet?- Det var jo hyggelig sagt! Noe i den dur.

Jeg kom på uttalelsen nå iom. at vi hadde en diskusjon som handlet om temaet. Men det er absolutt ikke noe jeg går og tenker på lenger :-)

Det var godt å høre;))) For hun var rett og slett en drittkjerring;(

[Gjest Melbilla]

Det var godt å høre;))) For hun var rett og slett en drittkjerring;(

Det var det jeg synes den gangen ja. Antagelig hadde hun det vel vondt med seg selv fordi hun var såpass overvektig.

Det var jo synd for henne at hun var slik i angrepsposisjon, for hun hadde blitt så mye bedre likt om hun hadde vært hyggelig. Isteden gjorde hun det så mye verre for seg selv. Jeg var ikke den eneste som synes hun var en bitch.

[Shova]

Det var det jeg synes den gangen ja. Antagelig hadde hun det vel vondt med seg selv fordi hun var såpass overvektig.

Det var jo synd for henne at hun var slik i angrepsposisjon, for hun hadde blitt så mye bedre likt om hun hadde vært hyggelig. Isteden gjorde hun det så mye verre for seg selv. Jeg var ikke den eneste som synes hun var en bitch.

Overvektig eller ei, så var hun ondskapsfull, og slike mennesker finnes det dessverre overalt, også som sjefer... Helt utrolig.

[PieLill]

Du er veldig flink til å skrive, men noen ganger når jeg leser dine innlegg får jeg en følelse av du gjør en minste lille ting om til en hel "studie"

Når du får en så liten sak som det er å be folk forsyne seg av et kakestykke til, til å snakke om "dem" som "denne mennesketypen", så kan jeg ikke annet enn å trekke litt på smilebåndet:-)

Tenker og grubler du mye på slike ting i det daglige?

Du er jo ei klok jente og flink skribent. Ser det og jeg blir litt fasinert over alle tanker du gjør deg om saker og ting:-)

I denne sammenhengen har jeg ment 'dem' som en betegnelse på personer som utøver en viss type adferd, ikke som en mennesketype. Det er vanskelig å spesifisere noe slikt på en god måte uten å bruke en hel haug med ord.

Nei, jeg grubler sjeldent på slike ting. Men når jeg blir trigget av et eller annet utsagn eller spørsmål reflekterer jeg over det.

Tanken om at måte å vise gjestfrihet på, by på mat, evt hvilken mat man byr på, og kroppsstørrelse skulle han noe med hverandre å gjøre, var så totalt fjern for meg at det fikk meg til å tenke gjennom hvordan jeg har oppfattet slike situasjoner.

I det øverste eksempelet siktet jeg til en helt bestemt gruppe mennesker som jeg selv har truffet og som har en meget sammenfallende måte å vise gjestfrihet på. De er også sosialt og til dels familiemessig knyttet sammen. Så det er ikke noe merkelig at de gjør ting likt.

Det er ingen generell betraktning. Det gjelder kun disse menneskene og min forståelse av dem.

Det nederste eksempelet dreier seg om en type adferd som handler om å forbedre og rette på andre i en del mer enn hva som godt er.

I en hel del innlegg jeg har lest har kroppstørrelsen til en person skribenten missliker på ulike måter blitt brukt som et 'argument' mot dem. Jeg husker ikke hvem som har skrevet dette eller i hvilke sammenhenger. Det var vel også skrevet noe i den duren i den alkohol-kos-tråden som jeg fullstendig har mistet oversikten over.

Felles for slike utsagn er vel at jeg ikke har klart å se den saklige sammenhengen mellom kroppsstørrelse og den negative adferden til personen som omtales.

Jeg synes ikke det er en god måte å omtale folk på. Det kan jo også være et negativt bidrag til alle de stigma som følge med overvekt.

Det var en generell betraktning.

mvh

[Gjest Melbilla]

I denne sammenhengen har jeg ment 'dem' som en betegnelse på personer som utøver en viss type adferd, ikke som en mennesketype. Det er vanskelig å spesifisere noe slikt på en god måte uten å bruke en hel haug med ord.

Nei, jeg grubler sjeldent på slike ting. Men når jeg blir trigget av et eller annet utsagn eller spørsmål reflekterer jeg over det.

Tanken om at måte å vise gjestfrihet på, by på mat, evt hvilken mat man byr på, og kroppsstørrelse skulle han noe med hverandre å gjøre, var så totalt fjern for meg at det fikk meg til å tenke gjennom hvordan jeg har oppfattet slike situasjoner.

I det øverste eksempelet siktet jeg til en helt bestemt gruppe mennesker som jeg selv har truffet og som har en meget sammenfallende måte å vise gjestfrihet på. De er også sosialt og til dels familiemessig knyttet sammen. Så det er ikke noe merkelig at de gjør ting likt.

Det er ingen generell betraktning. Det gjelder kun disse menneskene og min forståelse av dem.

Det nederste eksempelet dreier seg om en type adferd som handler om å forbedre og rette på andre i en del mer enn hva som godt er.

I en hel del innlegg jeg har lest har kroppstørrelsen til en person skribenten missliker på ulike måter blitt brukt som et 'argument' mot dem. Jeg husker ikke hvem som har skrevet dette eller i hvilke sammenhenger. Det var vel også skrevet noe i den duren i den alkohol-kos-tråden som jeg fullstendig har mistet oversikten over.

Felles for slike utsagn er vel at jeg ikke har klart å se den saklige sammenhengen mellom kroppsstørrelse og den negative adferden til personen som omtales.

Jeg synes ikke det er en god måte å omtale folk på. Det kan jo også være et negativt bidrag til alle de stigma som følge med overvekt.

Det var en generell betraktning.

mvh

Jeg får svare deg i morgen. En vond skulder har holdt meg våken. Men nå kjenner jeg at ibuxene begynner å virke, så jeg får hoppe til køys.

God natta:-)

[PieLill]

Ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg var veldig beskjeden den gangen og at jeg overhodet ikke gjorde dama noe vondt.

Jeg oppfattet henne som utadvendt, selvsikker og brautende.

I ettertid har jeg tenkt at hun sikkert langt i fra var så selvsikker som jeg trodde den gangen. Jeg har tenkt at hun må ha irritert seg over meg. Den gangen var jeg mer opptatt av mote, klær og slike ting enn det jeg er i dag og jeg tror det i kombinasjon med at jeg var slank må ha irritert henne.

Jeg skjønte ikke det den gangen, men har tenkt i ettertid at det kanskje var slik det var. Sikker er jeg ikke.

Ihvertfall var det ikke hyggelig. I løpet av gymnastiden begynte jeg å skjønne at jeg ikke trengte å skjule kroppen min under lag på lag med klær, så jeg kan ikke si at jeg hadde komplekser fordi jeg var tynn på den tiden.

Likevel svei slike kommentarer. Spesielt da hun spurte om jeg hadde ambisjoner om å bli bedriftens supermodel, når jeg satt og spiste i lunsjen. En lunsj som hun da tydeligvis synes var for liten.

Jeg begynte å gruble og tenke på hva hun egnetlig mente med kommentaren. Synes hun ikke jeg duger i jobben min? Mener hun at det eneste jeg duger til er å være fotomodell? Mener hun at jeg er dum?

Ville ikke du også ha tenkt slik?

Jeg ville nok reagert ganske likt som deg, særlig om jeg opplevde noe slikt da jeg var i den alderen du var da.

Nå vet jeg ikke om dette stemmer for din sjef. Men for noen kan dette være en måte å gi komplimneter på i ironisk innpakning.

Altså om en som åpenbart er slank, stram og velkledd og har utseende med seg på alle måter, sier man noe ufordelaktig om deres utseende som skal være så åpenbart usaklig at det understreker hvor pene de er.

Å gi komplimenter i en slik innpakning er selvsagt en risikosport, fordi det fort blir så komplisert at knapt den som sier det klarer å henge med.

mvh

[PieLill]

Jeg får svare deg i morgen. En vond skulder har holdt meg våken. Men nå kjenner jeg at ibuxene begynner å virke, så jeg får hoppe til køys.

God natta:-)

God bedring til skuldera!

Ha i bakhodet at jeg nå har mistet oversikten over hva jeg har skrevet til hvem og hvor.

;-)

[PieLill]

Overvektig eller ei, så var hun ondskapsfull, og slike mennesker finnes det dessverre overalt, også som sjefer... Helt utrolig.

Det er dessverre en ikke så aldeles uvanlig menneskelig adferd å trakkasere andre...

mvh

[Gjest Gulla Wiltersen]

Du er så forbanna inkonsekvent. Her om dagen slang du ut av deg til en som stillte et spørsmål om Valiumbruk i forhold til å gå på en fest at i min omgangskrets har vi også slike, vi kaller de narkomane! Nå skal imidlertid vi som er tynne og har uttalt oss om at vi finner det vanskelig å bli presset til å spise ha full forståelse for at overvektige gjør dette av kjærlighet. Dobbeltmoral? Men denne gangen handler det selvsagt om deg og dine problemer og da skal man trå forsiktig.

Jeg har uttalt meg om at det er vanskelig å være tynn å føle tvang til å spise og dette skal du selvsagt trekke ut til at jeg er et problematisk og uhøflig vesen som ikke forstår at den overvektige bare vil meg godt. Det finnes ikke noe omtanke i å stappe i folk mat når man inderlig godt vet at de ikke vil ha det! Men fordi du har lidd av overvekt forventer du selvsagt at alle skal møte DEG med forståelse for at overvektige bare ønsker å stappe i deg kake, fordi det er det beste de kan gi sine nærmeste. Kanskje de overvektige, som har et reelt problem burde lytte til å respektere de som ikke ønsker å havne i samme situasjon? At det er den beste måten å vise sin omtanke på?

- Synes du foreldre som feter opp barna sine på usunn mat, fordi de selv ikke klarer å styre seg bør anses som kjærlige og omtenksomme foreldre gjennom denne handlingen?

Jeg misforsto innlegget om valium og la straks inn et nytt og beklaget at jeg fremsto som en drittsekk mot vedkommende. Det var fler enn meg som tolket innlegget på samme måte så det kunne nok vært heldigere formulert.

Jeg orker ikke svare på resten. Jeg forventer at man tar hensyn til andre og møter folk med vennlighet uansett vekt. Deg også.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Er man slank kan folk si hva de vil.

Er man kjukk, må man holde kjeft.

Dette viser seg gang på gang.

:0)

Jeg synes ikke at man skal si noe nedsettende om en som er for tynn heller. Det er like ille. Poenget mitt var ikke annet enn å si fra at når en som er drøy over baken forsøker å dytte på deg mer kake enn du vil så er det tid for å innse at det ikke er sikkert vedkommende er ute etter deg men at vedkommende nok heller unner deg dette - som for dette mennesket er helt supert.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg har mange slektninger og venner som virkelig kan å nøde folk til å spise.

Jeg har alltid sett dette som kulturelt betinget og aldri knyttet det opp mot vertens/vertinnens vekt eller egne matvaner. Ikke i min villeste fantasi.

I min statistikk har de som har en kultur for å trykke mat i folk som regel også en kultur for falsk beskjedenhet. Det blir et slags høflighetsspill der gjesten skal understreke at h*n ikke vil være til bry og verten/vertinnen skal være generøs med store bokstaver i hele ordet.

De jeg kjenner som har rendyrket denne "kulturen" vokste opp i en tid da det ikke var en selvfølge å kunne spise seg mett. Og i en tid da man faktisk bokstavelig talt kunne spise noen ut av huset. De var vokst opp med at man bare ikke kunne ta så mye man ville fra matfatet, for da var det noen andre som ble uten.

Jeg har alltid forstått denne væremåten ut fra dette lyset. Og jeg synes jo også selv det er hyggelig når jeg ser at folk liker maten jeg har lagd så det minker på fatene.

Selv om jeg mener jeg forstår denne væremåten og til dels synes det er trivelig, kan det også til tider bli for mye og for pågående. Som om de ikke kan skjønne at man faktisk ikke vil ha mer. Da kan fleiping om tvangsforing være en grei løsning.

Det finnes jo også en annen kategori av personer som vil bestemme hva du skal spise. Det er de som vil feite deg opp, sunne deg opp, slanke deg ned og jeg vet ikke hva. Det er som regel de somme som dem som kan fortelle deg at du burde valgt andre busker i hekken, skifte til et annet tannkremmerke og legge ungene en halv time tidligere eller senere.

Da handler det jo ikke lengre om mat eller gjestfrihet, men om hangen til å han noen forbedringsprosjekter på gang. Jeg har oppfattet utsagn som "vil hun ha meg like feit som seg selv" som en noe ufin måte å fyre tilbake på personer man synes blir for ivrige på å forandre en.

mvh

Det finnes grenser - jeg er selvsagt enig i det.

Jeg ville bare forklare at det som regel eer godt ment fra andre siden - ikke nødvendigvis et forsøk på å plage folk :-)

Men å kommentere nedsettende at man er altfor tynn feks er på ingen måte i orden.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Hva mener du om denne da?

Dette er langt tilbake i tid og min tidligere sjef var vel rundt 150 kilo, tenker jeg. Hvis ikke mer. Som du kanskje har fått med deg er jeg tynn og jeg var ikke akkurat noe feitere før i tiden heller.

Når du er ung og usikker er det ikke hyggelig å få kommentarer om vekten hver eneste lunspause fra sjefen sin.

- Har du tenkt å spise ALT det der?, etterfulgt av latter.

- Du holder deg til Cola light, ser jeg.

- Har du ambisjoner om å bli * navn på bedriften* supermodell?

Den dama var motbydelig spydig.

Jeg kunne ha slengt spydigheter tilbake og hadde veldig lyst til å gjøre det også, men hun var jo sjefen min.

Hm... Rart - jeg trodde jeg svarte deg her i går.

Prøver igjen i dag :-)

Nei - det er på ingen måte i orden å være ufin mot andre mennesker uansett hvor misunnelig man er på dem fordi de ser bedre ut enn oss eller noe som helst annet.

Utgangspunktet mitt for å skrive dette innlegget var at jeg leste et par innlegg hvor de som nøder på gjestene mer kake ble omtalt lite pent, og jeg ville utdype hvorfor man gjerne river og dytter på andre maten på denne måten - det er ikke for å være kjip.

Men den dama du beskriver var jo rett og slett uhøflig.

Det er forskjell på å si forsyn deg gjerne med mer kake og på å hetse folk som ikke overspiser.

[Gjest Melbilla]

Hm... Rart - jeg trodde jeg svarte deg her i går.

Prøver igjen i dag :-)

Nei - det er på ingen måte i orden å være ufin mot andre mennesker uansett hvor misunnelig man er på dem fordi de ser bedre ut enn oss eller noe som helst annet.

Utgangspunktet mitt for å skrive dette innlegget var at jeg leste et par innlegg hvor de som nøder på gjestene mer kake ble omtalt lite pent, og jeg ville utdype hvorfor man gjerne river og dytter på andre maten på denne måten - det er ikke for å være kjip.

Men den dama du beskriver var jo rett og slett uhøflig.

Det er forskjell på å si forsyn deg gjerne med mer kake og på å hetse folk som ikke overspiser.

Jeg mener da også du svarte meg i går:-)

Jeg er helt enig med deg. Jeg gjør som deg og ber mine gjester om å forsyne seg mer og jeg håper ikke de tenker slik at forsøker å trøkke mat i de:-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg mener da også du svarte meg i går:-)

Jeg er helt enig med deg. Jeg gjør som deg og ber mine gjester om å forsyne seg mer og jeg håper ikke de tenker slik at forsøker å trøkke mat i de:-)

Haha - når jeg tenker meg om så hender det faktisk at jeg sender med gjestene kakerestene hjem tilogmed.... Jeg spiser jo ikke noe av det så jeg tenker at jeg er snill som lar de få med kake hjem... Kanskje jeg har skikkelig misforstått.... *rødmer nå*

[Gjest Melbilla]

Haha - når jeg tenker meg om så hender det faktisk at jeg sender med gjestene kakerestene hjem tilogmed.... Jeg spiser jo ikke noe av det så jeg tenker at jeg er snill som lar de få med kake hjem... Kanskje jeg har skikkelig misforstått.... *rødmer nå*

Det måtte jeg ihvertfall gjøre etter konfirmasjonen her. Jeg jobbet ihverdig for at folk skulle ta med seg både mat og kake.

Jeg vil jo at de skal bli tjukke, ikke sant:-)

Neida, jeg vil ikke at maten skal bli ødelagt. Vi har liten fryser.

[Gjest Melbilla]

Haha - når jeg tenker meg om så hender det faktisk at jeg sender med gjestene kakerestene hjem tilogmed.... Jeg spiser jo ikke noe av det så jeg tenker at jeg er snill som lar de få med kake hjem... Kanskje jeg har skikkelig misforstått.... *rødmer nå*

Om jeg og mannen min hadde vært dine gjester og du hadde sendt med oss kake hjem, vet jeg en som hadde blitt glad i deg og det er mannen min . Han hadde simpelthen elsket deg ;o)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Om jeg og mannen min hadde vært dine gjester og du hadde sendt med oss kake hjem, vet jeg en som hadde blitt glad i deg og det er mannen min . Han hadde simpelthen elsket deg ;o)

Å nei ånei - verre og verre!!!

Da ville jo du blitt sur på meg for det også - ikke bare for kaka.....

Nei - elsket kan jeg godt være, men ikke av venninners menn - jeg må straks slutt med den kakesendingen..... *s*

[Gjest Melbilla]

Å nei ånei - verre og verre!!!

Da ville jo du blitt sur på meg for det også - ikke bare for kaka.....

Nei - elsket kan jeg godt være, men ikke av venninners menn - jeg må straks slutt med den kakesendingen..... *s*

He he, han er ikke helt fornøyd med kona sin på det område, men han har gitt meg opp:-)

Hvis jeg en skjelden gang langer sjokoladekake eller jordbærkake, tror han at jeg er syk.

Men så har han blitt flink til å lage kake selv da. Han er spesielt kjent for sine eplekaker:-)