Også litt om mat og holdninger....

[Gjest Gulla Wiltersen]

He he, han er ikke helt fornøyd med kona sin på det område, men han har gitt meg opp:-)

Hvis jeg en skjelden gang langer sjokoladekake eller jordbærkake, tror han at jeg er syk.

Men så har han blitt flink til å lage kake selv da. Han er spesielt kjent for sine eplekaker:-)

Eplekake er veldig godt :-) Med krem ved siden av :-) For ikke å snakke om en mann som kan lage det da - imponert nå.

Men - not for me anymore.

Jeg slår meg løs med krem og bringebær isteden - føles ikke ut som noe stort offer det heller :-)

[Janna]

Jeg er forsåvidt enig og forstår det du sier.

Men. Se det hele fra mitt standpunkt da: Jeg er relativt slank, men har anlegg for å legge på meg. Hvis jeg hadde spist det jeg hadde hatt lyst på/sug etter til enhver tid, så hadde jeg vært overvektig. Jeg er nemlig sulten så og si hele tiden. Ikke så mye på godteri, men på god mat og kaker.

Jeg klarer imidlertid å styre meg sånn delvis. Dvs hvis vi ikke har noe i huset. Jeg prøver også å trene/trimme hver dag.

Jeg har venner som er overvektige, og jeg kan fortelle deg at det ikke er bare stoffskiftet det er noe feil med. Det langes innpå med både sunn og usunn mat/kaker i store mengder.

Når jeg har vært hos det venneparet på middagsbesøk, så blir jeg nesten mobbet fordi jeg spiser "for lite". De hiver innpå med store posjoner selv. Jeg spiser normalt (for meg) men det er altfor lite i følge dem. Nesten som om de skal overbevise seg selv om at det er meg det er noe feil med, og ikke dem som spiser for mye. De synes jeg er tynn. Og det er jeg absolutt ikke. Helt i øverste del av normal BMI.

Jeg spiser normalt. Både forrett, hovedrett og dessert. MEN jeg nøyer meg med ett lite kakestykke.

Mange overvektige tror at man må slutte å spise for å gå ned i vekt. Det må man jo ikke, bare begrense mengdene. Og jeg kan gå så langt som å si at overvekt ofte kan være selvforskyldt.

Jeg vet ikke om en person som spiser normale megder mat, drikker normalt med alkohol, og som trimmer/trener flere ganger i uken - og som er veldig overvektig.

Jeg skjønner også at mat er avhengighetsskapende. Men det er ingen unnskyldning. På samme måte som alkoholisme er en sykdom, men ingen unnskyldning.

Og man kan si at det "er lett å si", men det er det ikke. Jeg kjemper hver dag for å holde en normal vekt. Det er en kamp hver eneste dag.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg er forsåvidt enig og forstår det du sier.

Men. Se det hele fra mitt standpunkt da: Jeg er relativt slank, men har anlegg for å legge på meg. Hvis jeg hadde spist det jeg hadde hatt lyst på/sug etter til enhver tid, så hadde jeg vært overvektig. Jeg er nemlig sulten så og si hele tiden. Ikke så mye på godteri, men på god mat og kaker.

Jeg klarer imidlertid å styre meg sånn delvis. Dvs hvis vi ikke har noe i huset. Jeg prøver også å trene/trimme hver dag.

Jeg har venner som er overvektige, og jeg kan fortelle deg at det ikke er bare stoffskiftet det er noe feil med. Det langes innpå med både sunn og usunn mat/kaker i store mengder.

Når jeg har vært hos det venneparet på middagsbesøk, så blir jeg nesten mobbet fordi jeg spiser "for lite". De hiver innpå med store posjoner selv. Jeg spiser normalt (for meg) men det er altfor lite i følge dem. Nesten som om de skal overbevise seg selv om at det er meg det er noe feil med, og ikke dem som spiser for mye. De synes jeg er tynn. Og det er jeg absolutt ikke. Helt i øverste del av normal BMI.

Jeg spiser normalt. Både forrett, hovedrett og dessert. MEN jeg nøyer meg med ett lite kakestykke.

Mange overvektige tror at man må slutte å spise for å gå ned i vekt. Det må man jo ikke, bare begrense mengdene. Og jeg kan gå så langt som å si at overvekt ofte kan være selvforskyldt.

Jeg vet ikke om en person som spiser normale megder mat, drikker normalt med alkohol, og som trimmer/trener flere ganger i uken - og som er veldig overvektig.

Jeg skjønner også at mat er avhengighetsskapende. Men det er ingen unnskyldning. På samme måte som alkoholisme er en sykdom, men ingen unnskyldning.

Og man kan si at det "er lett å si", men det er det ikke. Jeg kjemper hver dag for å holde en normal vekt. Det er en kamp hver eneste dag.

Jeg vet litt om kampen mot å legge på seg så det har jeg full forståelse for - absolutt. Og jeg spiser jo ikke karbohydrater i særlig grad - så jeg har stooor forståelse for at man ikke kan spise uhemmet av alt som settes frem. Jeg selv skuffer jo de som har bakt kake til meg stort - jeg smaker ikke engang. Ikke fordi jeg ikke gjerne ville men jeg kan ikke.

Jeg mener ikke at man skal proppe i seg for å glede vertskapet heller. Man spiser det man ønsker.

Det var mer å synliggjøre at tanken bak denne pådyttingen av mat i utgangspunktet ofte er vennlig ment jeg var ute etter. Virket som om man tar det som et angrep eller kritikk litt oftere enn det som er nødvendig. De fleste baker jo ikke til gjestene sine for å være slemme men fordi de unner dem alt godt - og kanskje ikke alltid ser at både gjesten og de selv ville vært better off med noe helt annet enn kake når man en gang har satt til livs desserten.

Man forsøker å være så vennlig man kan - det er ikke stygt ment å nøde et kakestykke til på noen.

Men - med forbehold om at det finnes en del som går langt utover folkeskikken tydeligvis. Det er selvsagt ikke greit å rakke ned på slanke mennesker og prøve å tvinge mat i dem.

[Gjest Tatjana]

''Jeg synes at å møte dette med krasse kommentarer eller å vise holdninger som de jeg så nedi her er ganske lite hyggelig. Det kan man jaggu la være.

Og kanskje bør man ta en runde med seg selv på om man har den nødvendige respekt for andre mennesker også hvis man tillater seg å se ned på en med vektproblemer på den måten.''

Man bør aldri se ned på andre mennesker. Man skal vise respekt og oppføre seg skikkelig. Jeg er enig med deg i at man slenger ikke dritt om andre menneskers kroppsfasong og vekt, bare fordi de prøver å nøde på deg et kakestykke til.

Jeg er tilhenger av at man skal se _mennesket_, og ikke dømme folk basert på vekt. Kroppsidealet nå for tiden er å være anorketisk tynn, og dermed blir det veldig lett å dømme alle som er overvektige. Det at man tillater seg å bli overvektig er jo da gjerne fordi man har liten viljestyrke og kanskje er dum i tillegg. (Nei, dette er ikke min mening, men en mening jeg syns jeg støter på stadig vekk.)

Når dette er sagt: Tynne mennesker har også følelser. Tynne (eller slanke) mennesker kan også føle ubehag ved å oppleve spisepress for eksempel. Tynne mennesker liker heller ikke spesielt godt å få slengt til seg kommentarer om mengde mat og type mat de velger.

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg mobbet av ei jente som var et år eldre enn meg. Jeg var temmelig tynn, og hun var meget overvektig. Hun mobbet meg for vekta mi. Jeg fikk daglig slengt etter meg kommentarer om hvordan jeg så ut. En gang sprakk jeg, og slenge tilbake tilsvarende kommentarer om hennes kropp og vekt. Den som ble sendt på rektors kontor og strammet opp var jeg. Det hjalp ikke at hun hadde holdt på slik overfor meg i årevis - hun var jo overvektig og det var synd på henne, hun hadde sikkert komplekser for kroppen sin og det var mobbing og stygt, det jeg hadde gjort.

Poenget mitt er at jeg syns ikke det er greit noen vei, jeg. Det er ikke greit å trakassere og kommentere overvektige folks kropp, utseende og kosthold. Men det er heller ikke greit å gjøre det mot de som er slanke. "Ja, du ser ut som du kunne trenge litt kjøtt på kroppen" kan være like ille å høre som "Du burde vel styre unna kakefatet du!"

Med litt respekt og omtanke for hverandre, uansett vekt, så kan vi styre unna begge grøftene. Menneskeverd måles ikke i kilo.

[Gjest Gulla Wiltersen]

''Jeg synes at å møte dette med krasse kommentarer eller å vise holdninger som de jeg så nedi her er ganske lite hyggelig. Det kan man jaggu la være.

Og kanskje bør man ta en runde med seg selv på om man har den nødvendige respekt for andre mennesker også hvis man tillater seg å se ned på en med vektproblemer på den måten.''

Man bør aldri se ned på andre mennesker. Man skal vise respekt og oppføre seg skikkelig. Jeg er enig med deg i at man slenger ikke dritt om andre menneskers kroppsfasong og vekt, bare fordi de prøver å nøde på deg et kakestykke til.

Jeg er tilhenger av at man skal se _mennesket_, og ikke dømme folk basert på vekt. Kroppsidealet nå for tiden er å være anorketisk tynn, og dermed blir det veldig lett å dømme alle som er overvektige. Det at man tillater seg å bli overvektig er jo da gjerne fordi man har liten viljestyrke og kanskje er dum i tillegg. (Nei, dette er ikke min mening, men en mening jeg syns jeg støter på stadig vekk.)

Når dette er sagt: Tynne mennesker har også følelser. Tynne (eller slanke) mennesker kan også føle ubehag ved å oppleve spisepress for eksempel. Tynne mennesker liker heller ikke spesielt godt å få slengt til seg kommentarer om mengde mat og type mat de velger.

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg mobbet av ei jente som var et år eldre enn meg. Jeg var temmelig tynn, og hun var meget overvektig. Hun mobbet meg for vekta mi. Jeg fikk daglig slengt etter meg kommentarer om hvordan jeg så ut. En gang sprakk jeg, og slenge tilbake tilsvarende kommentarer om hennes kropp og vekt. Den som ble sendt på rektors kontor og strammet opp var jeg. Det hjalp ikke at hun hadde holdt på slik overfor meg i årevis - hun var jo overvektig og det var synd på henne, hun hadde sikkert komplekser for kroppen sin og det var mobbing og stygt, det jeg hadde gjort.

Poenget mitt er at jeg syns ikke det er greit noen vei, jeg. Det er ikke greit å trakassere og kommentere overvektige folks kropp, utseende og kosthold. Men det er heller ikke greit å gjøre det mot de som er slanke. "Ja, du ser ut som du kunne trenge litt kjøtt på kroppen" kan være like ille å høre som "Du burde vel styre unna kakefatet du!"

Med litt respekt og omtanke for hverandre, uansett vekt, så kan vi styre unna begge grøftene. Menneskeverd måles ikke i kilo.

Den siste setningen din er jammen noe av det bedre jeg har lest på dol!

Og selvsagt er det ingen unnskyldning for å hetse folk for utseendet sitt om det er på grunn av høy eller lav vekt, hudfarge, kviser eller annet.

Jeg synes alle har krav på å bli møtt med respekt. Ihvertfall inntil de beviser det motsatte :-)

[PieLill]

Det finnes grenser - jeg er selvsagt enig i det.

Jeg ville bare forklare at det som regel eer godt ment fra andre siden - ikke nødvendigvis et forsøk på å plage folk :-)

Men å kommentere nedsettende at man er altfor tynn feks er på ingen måte i orden.

Dette var vel ikke et "motskrift" mot ditt innlegg.

Bare en stadfestelse av hvor forskjellig man kan se ting.

Jeg har aldri oppfattet dem gomodige "tvangsforingen" som annet enn vennlighet. Om enn kanskje noe ensporet i synet på hva som får meg til å føle meg vel.

;-)

Jeg har vidunderlige slektninger som jeg må faste både før og etter jeg besøker. Og jeg er ikke småspist. Alt de setter på bordet er fantastisk flott. Og det blir ALDRI tomt der det kommer fra!

Det er veldig hyggelig - og godt! Men krever en viss planlegging. Særlig om man skal besøke flere tett på hverandre. Det gjelder å ikke bruke opp all plassen i det første besøket.

;-)

mvh

[Gjest Gulla Wiltersen]

Dette var vel ikke et "motskrift" mot ditt innlegg.

Bare en stadfestelse av hvor forskjellig man kan se ting.

Jeg har aldri oppfattet dem gomodige "tvangsforingen" som annet enn vennlighet. Om enn kanskje noe ensporet i synet på hva som får meg til å føle meg vel.

;-)

Jeg har vidunderlige slektninger som jeg må faste både før og etter jeg besøker. Og jeg er ikke småspist. Alt de setter på bordet er fantastisk flott. Og det blir ALDRI tomt der det kommer fra!

Det er veldig hyggelig - og godt! Men krever en viss planlegging. Særlig om man skal besøke flere tett på hverandre. Det gjelder å ikke bruke opp all plassen i det første besøket.

;-)

mvh

Helt greit :-)

Det var noe med måten å ordlegge og navnebruken i tråden nedi der som fikk meg opp på barrikaden :-)

[PieLill]

Helt greit :-)

Det var noe med måten å ordlegge og navnebruken i tråden nedi der som fikk meg opp på barrikaden :-)

Om det er 'min' tråd eller floke du sikter til, så tror jeg jeg reagerte litt på de samme tingene som deg. (I forhold til matpress.) Synes du tar dette opp på en flott måte.

mvh

[cathlin]

Jeg har opplevd masse gnål om mat og kaker...

Som regel er det ikke meg de har problemer med, men dem selv...

:0)

Jeg rygger unna når det blir mas og kommentarer som jeg syns er ganske ufine i allefall å ikke bli trodd når jeg sier at jeg er mett.

Jeg kan skjønne at det ligger omsorg i mat, samtidig syns jeg det kan bli for mye, spesielt hvis matpushing blir erstatning for en slags egenomsorg, eller jeg vet ikke.

Altså, kan ikke mat bare være mat. Det hadde vært det enkleste. Nå er det ikke så enkelt, men jeg skulle ønske det.

[Gjest mora2]

Jeg rygger unna når det blir mas og kommentarer som jeg syns er ganske ufine i allefall å ikke bli trodd når jeg sier at jeg er mett.

Jeg kan skjønne at det ligger omsorg i mat, samtidig syns jeg det kan bli for mye, spesielt hvis matpushing blir erstatning for en slags egenomsorg, eller jeg vet ikke.

Altså, kan ikke mat bare være mat. Det hadde vært det enkleste. Nå er det ikke så enkelt, men jeg skulle ønske det.

Om jeg hadde sagt til en overvektig person at kanskje ikke det var så lurt å spise 5kakestykker, ligger det omsorg bak det.

Ville det blitt på samme viset?

;0)