Gå til innhold

vemodig å slutte å amme


Gjest Ammedama

Anbefalte innlegg

Gjest Ammedama

I starten da jeg fikk babyen min bare gledde jeg meg så til at babyen kunne spise selv, jeg var sliten etter fødselen og sår i brystvortene..

men nå, 7 mnd etter syns jeg ammingen bare er kos og gruer meg egentlig litt til hun skal avvennes... en ting er at det er mer styr å lage maten, nå spiser hun grøt to ganger om dagen og et middagsmåltid, men ammes like mye som før omtrent.

Må vel snart begynne å avvenne henne, men føler det litt vemodig...

9 mnd skal hun begynne i barnehage, og da kanskje jeg ammer henne morgen og kveld bare.

Flere som har hatt det på denne måten? har dere savnet ammingen i ettertid når barnet var helt avvent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest solstice

Jeg sluttet da barnet var 9 måneder og har ikke savnet det i det hele tatt. Syntes det var deilig å slippe å være "matfat" og kunne overlate ansvaret til pappaen når det passet oss, slippe å måtte planlegge alt rundt når barnet skulle ha mat slik at jeg var tilstede på bestemte tidspunkter. Men folk har jo forskjellig forhold til ammingen. Hadde jeg trivdes bedre med ammingen ville jeg sikkert fortsatt lenger enn 9 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ammet mine kjempelenge, så jeg var vel moden for å slutte da den tiden kom. Likevel var det jo litt vemodig og jeg kunne savne den trøsten og nærheten ammingen ga.

Du trenger ikke å slutte selv om barnet begynner i barnehage. Mine har hatt fri tilgang utenom barnehagen og natten og jeg ammet som sagt lenge etter at de hadde startet i barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde det som veldig positive å amme (unntatt de første ukene da jeg var sår) - og følte det som et savn ja, da jeg sluttet - selv om jeg ammet lenge.

Du trenger ikke å slutte med ammingen selv om hun begynner i barnehage - du kan fortsatt amme morgen, ettermiddag og kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ammet ii 17 måneder med førstemann, 16 måneder med andremann og 15 måneder med det tredje barnet.

Med de to første sluttet jeg å amme fordi vi ventet ny baby. Den siste var så rastløs at hun bare ville ha pupp om natten, når det ikke var noe annet å ta seg til.

Etter å ha ammet i 5 år, med noen måneders pause mellom hvert barn var det igrunnen nok. Jeg synes det er deilig å kunne sitte i godstolen uten å ha noen hengende i puppen.

Jeg synes nok du bør amme morgen, ettermiddag og kveld selv om hun begynner i barnehage. Men bare så lenge dere syns det er koselig ;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre sier - du trenger ikke slutte selvom hun begynner i bhg. Jeg ammet mine i 22 og 18 mnd - fordi de ville det selv. Men da var jeg også veldig ferdig altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det var veldig vemodig men andremann, da jeg sluttet å amme første banet var jeg alt gravid med andre så da gikk det greit.. men med andremann synes jeg det var litt vemodig.. ammet til hun var rundt 14 mnd.. savner det litt av og til, men samtidig så e det litt deilig å ha kroppen for seg selv igjen =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg syntes nesten det var litt trist men bare - en veldig kort periode! :-)

Jeg ammet til han var 17 mnd, og da skulle jeg reise bort med jobben en 3-4- dager, og vi tok dette som en anledningen til å avslutte ammingen.

Det var litt rart å komme hjem igjen og så merke at han var betraktelig mindre interessert enn før jeg dro;-) Men det ble fort veldig deilig å være ferdig med det også. Jeg satte veldig stor pris på ammingen og den kontakten jeg fikk med barnet, men samtidig ble vi jo mer "likestilt" mht legging etter at jeg sluttet.

Husker forresten ungens eneste "tilbakefall" - det skjedde vel 10-15 dager etter avsluttet amming. Vi var på besøk hos noen med et litt mindre barn, og da moren dro fram puppen var det omtrent som det gikk opp et lys for junior om noe han hadde glemt!!

Han rushet bort til meg og var klar for servering, men heldigvis var mannen min på pletten og "avledet" han slik at han glemte hele greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det er vemodig/trist - hvorfor må du da slutte?

Begge mine har blitt ammet lenge etter barnehagestart - minsten er to år og fem mnd og får fremdeles pupp morgen og kveld. Begge var også trege mh på fast føde og fikk fremdeles mye pupp da de begynte i barnehagen. Jeg trappet ikke ned på forhånd, regnet med at de fort kom inn i andre rutiner, og det stemte... Ammet før/etter barnehagen og ved leggetid, pluss en gang eller to ekstra i helgene til å begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Du må jo ikke slutte å amme da :) Hvis du skal begynne på arbeid igjen kan du fremdeles gi to-tre ganger pr døgn. Den siste ammet jeg til to mnd før hun var 2 år. Da giddet hun ikke mer.

De andre ammet jeg til de var 12 mnd, 11 mnd og 18 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Jeg følte det litt slik siste gangen, fordi jeg visste det var siste gang jeg ammet. Men det føltes litt befriende også.

Akkurat sånn følte jeg også det. Da sønnen min nektet å ta mer pupp da han var 11 mnd syntes jeg også det var trist. Jeg var innstilt på å amme veldig lenge. Allerede da han var 9-10 mnd begynte han så smått å protestere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg følte ikke noe vedmod eller sorglignende ved ammeslutt. Jeg syntes det var praktisk og fint å amme, men det var veldig greit da det tok slutt, sånn rundt ettårsalder. Han sluttet gradvis og ble mindre og mindre interessert, så det gikk veldig smertefritt.

Men dersom du føler det sånn; hvorfor skal du slutte, da? Du kan jo fortsette å amme lenge fremdeles, dersom det føles greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg gledet meg voldsomt til å amme minstemann lenge. Planen var å amme mye til han var minst 1 år, og så laaaangsomt trappe ned.

Men den gutten hadde andre planer. Når han var 10 mnd hylskrek han bare han så puppen... Så da var han plutselig avvendt...

Og det var kjempevemodig, snufs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ferskenmos

Jeg gledet meg voldsomt til å amme minstemann lenge. Planen var å amme mye til han var minst 1 år, og så laaaangsomt trappe ned.

Men den gutten hadde andre planer. Når han var 10 mnd hylskrek han bare han så puppen... Så da var han plutselig avvendt...

Og det var kjempevemodig, snufs...

Kan det være det som holder på å skje med veslejenta mi på 7 mnd? Hun tar fortsatt puppen da, men i går gråt hun illsint, hadde kanskje vondt pga tenner?

Ville ikke ha pupp... men mat ville hun ha, lot henne smake på en banan og ferskenmos, da sluttet hun å gråte, straks jeg prøvde gi puppen hylgrein hun, så ga jeg henne mer mos og da var hun stille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være det som holder på å skje med veslejenta mi på 7 mnd? Hun tar fortsatt puppen da, men i går gråt hun illsint, hadde kanskje vondt pga tenner?

Ville ikke ha pupp... men mat ville hun ha, lot henne smake på en banan og ferskenmos, da sluttet hun å gråte, straks jeg prøvde gi puppen hylgrein hun, så ga jeg henne mer mos og da var hun stille...

Vanskelig å si hva som foregår. Ingen av jentene mine reagerte på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...